I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Her er veien ganske smal, og jeg var her rett etter arbeidstidens slutt. Mye trafikk, og bilene kjørte veldig fort syntes jeg, som kom gående.
Se på bildetFor meg var denne en milepel. Da hadde jeg gått Østfold på langs, og var kommet til vannet Mjær i Sørmarka. Må være en gammel bauta, kommune heter herred på denne.
Se på bildetHer er veien ganske bred, men hverken kant eller fortau. Trafikken går fort her. Vannet Mjær til høyre.
Se på bildetLybekk er en velholdt husmannsplass like under Drageåsen. Tipper navnet kommer av at her er det ly, og bekken er mellom meg og huset.
Se på bildetJeg overnatter ved et lite tjern, ikke store pytten, men ok vann. Plass til et lite telt. Litt braskete å finne en plass, siden det er hogd rundt halve tjernet.
Se på bildetIkke store teltplassen her ved et navnløst tjern i Vågsvassåsen.
Se på bildetLitt tåke i natt, men månen synes, så ikke tykke laget. Har sovet veldig bra. Kroppen er klar for en ny dag.
Se på bildetØstmarka Golfklubb har flott plen, perfekt å lage skiløyper på, og løype 466 går på golfbanen. Vi ser også vannet Våg, som ligger i Ytre Enebakk sentrum.
Se på bildetDet er ei flott bru fra golfklubben og inn til sentrum av Enebakk. Vi skimter RV 120 til høyre i bildet.
Se på bildetNår en beveger seg i terrenget, er det alltid fint når det er felles rød og blå merking. Her fra traseen til løype 271 fra Våglia mot Vikstjernet, Skiforeningens folk er flinke til å holde sine traseer frie for busker og kratt. Men her trengs det nok en god del snø for å få til løyper.
Se på bildetHer har det nok vært rensket og hogd, alt er omtrent like høyt, og det er lett å se hvor løypetraseen (løype 271) går.
Se på bildetSmå smale stier, lagt inntil bergveggen for å unngå vann og myr. Dette er det mye av i Østmarka. Her rett sør for Vikstjernet.
Se på bildetEnkel standard, men bord, benker og en liten ovn. Så ikke noe ved, men koia er åpen.
Se på bildetHer er det lagt stokker for å rette opp løypa, det er utrolig hvor mye dette hjelper. Å kjøre på skrå med scooter er slitsomt, og løypene blir ikke så bra. Er det lite snø ,hjelper dette enda mer.
Se på bildetHer gikk løype 254 som gikk til Durud. Fint å lage skiløper på dette.
Se på bildetEi litt artig myr, hvor tørre trestammer stikker opp. Løype 254 mellom Grusbakken og Rausjø går her om vinteren.
Se på bildetRett før Øvredal - Norbyåsen på den ene sida og Mellomsagåsen på den andre, er dette litt typisk for Østmarka. Steiner i en bunn full av mose, med litt trær hulter til bulter.
Se på bildetPå den lille kollen 30 meter unna huset på Øvresaga ligger disse steinene. Tipper det er rester etter hus.
Se på bildetEtter tolv dager på tur, ble det innvilget vask av t-skjorte. La den i bekken som var flomstor, og fikk vasket uten såpe. Vi ser også uthuset hvor doen er. Kanoer ligger også låst her, men kan leies.
Se på bildetQuilten ligger til tørk på bordet ute. Jeg var på Kollen like ved og prøvde å finne litt 4G.
Se på bildetMye vann i bekken, legg merke til at skigarden ikke går over bekken. Dyra går tydeligvis ikke i slike bekker. Litt artig å se.
Se på bildetStier går ofte letteste veien, du blir ikke våt. Denne, nordvest for Børtervann, er det akkurat plass til en hest.
Se på bildetI reservatet i Østmarka går det forbausende bratt ned mot Dæliseterfjorden, som vi skimter gjennom skogen. Glad det ikke er vått og glatt, og har med staver. Er mye brattere enn det bildet viser. Dæliseter skal ligge til høyre ifølge kartet, men jeg tok ikke turen ut dit.
Se på bildetEtter å ha gått i tett skog i reservatet, er det fint når det åpner seg opp, og du ser utover Børtervanna. Lett å sette seg ned og ta en rast da, siden det er sol også.
Se på bildetBekken går ut her, der også traseen til løype 267 (Forfoten - Dæliseter - Søndre Krokvann) passerer. Litt typisk i reservatet i Østmarka, bratte skrenter og store steiner i bunn. Stien går over de store steinene. Grensen til reservatet går i vannlinja, som har mye furustøv.
Se på bildetDet er vår på Bøvelstad, og vedlikehold av låven pågår. Det ser veldig bra vedlikeholdt, også tunet. En spesiel type spelsau har vært her, og gjør en fin jobb.
Se på bildetFlott speiling i vannet i Grinderbekken, som er temmelig full. Det stakkars treet med blåmerking på, står bra under vann.
Se på bildetGrinderbekken har blitt et vann. Beveren har laget en dam her, rett på innsiden av Østmarka naturreservat. Nå er stien nesten borte.
Se på bildetLite vann her, og mye i bekken fra Søndre Kytetjernet. Men er nok den tørre sommeren som var i fjor, og den tørken som har vært i vår, som gjør at det er lite vann her ved Støttumfjorden. Stien i fjæra og langs åskammen er litt typisk for reservatet.
Se på bildetFlott når det er infoskilt på disse stedene. Setter stor pris på dette.
Se på bildetStod lenge og lurte på hvordan det måtte være å drive gård her. Som navnet tilsier, er det mye myr her. Langt fra folk, lite jord å dyrke på. Myrsetra er kjentmannspost i inneværende periode.
Se på bildetSko- og sokketørk, tomatstsuppe til lunsj (nr. 4? på samme dagen). Varmt og fint, første dagen med bare shorts på turen. Dag nr 14 på turen fra helt sør i Østfold til Sundvollen.
Se på bildetHer er jeg helt på grensa til Østmarka naturreservat, rett nord for Støttumfjorden i Børtervann. Østmarka er mye trange daler og bekker, her må det være fint å være fisk. Ikke mye folk heller, møtte en person denne dagen. Blåmerka løype.
Se på bildetBevere er flinke til å bygge tett. Her har han bygget helt på grensa i Østmarka naturreservat, i bekken nord for Børtervann.
Se på bildetHer går jeg i traseen til løype 267 til Søndre Krokvann. Østmarka naturreservat er mye opp og ned, og dalene går nord-sør. Så også her i Østre Dæliseterdalen, men her er det flatt og fint i midten noen meter, og ikke bare store stein, og åser på begge sider. Tenker litt på veiskiltet noen satte opp på tull: "slett vei 0-10 meter". Helt tydelig en scooterløype. Litt mørkt og kjølig, selv om sola skimtes.
Se på bildetDen blir tydeligvis brukt, var åpen. Ifølge lokalkjente var madrassen byttet ut, så nå var ikke mugglukta så ille. Hadde kanskje brukt den om det hadde regnet mye.
Se på bildetHer renner bekken under stien. Du hører det sildrer, og det var rått og kaldt i dette søkket 16. mai. Stien er nok ikke mye brukt.
Se på bildetVed Søndre Kytetjern er det en kjentmannspost. Her ser vi blant annet grunnmursrester, trolig etter en liten koie.
Se på bildetHar slått opp teltet, og middagen er klar. Her føler du virkelig skogens ro. Flagget er gjort klart til 17. mai i morgen. En fin plass, og kjentmannsposten på stedet er fin. Dette er et sted flere burde se, noe kjentmannsposten kan bidra til.
Se på bildetStille ved tjernet, bare en og annen fugl. Er nok ikke mange som går inn hit.
Se på bildetJeg feiret 17. mai ved vannet her, og så ikke en sjel på denne dagen. Dette var på langturen fra Østfold og hjem til Sundvollen, et flott sted å campe.
Se på bildetDet er 17. mai og jeg går i tog alene. Startet 2. mai på Østfolds sydligste punkt Holtet, og skal hjem til Sundvollen ved Hønefoss. Jeg har noen dager igjen, gjennom Østmarka, Lillomarka og Krokskogen. Her, i Østre Tonekolldalen er det vel så nær du kan komme det ekte Østmarka. Trange daler, umerka og våt «sti» våt i bunn, litt kaldt og rått. Trenger vel ikke si at jeg ikke møtte noen her...
Se på bildetDet var en krevende sti å følge hvis du hadde tenkt å komme tørrskodd fram. Litt typisk Østmarka reservat - trange juv og vått i bunn. Bildet er tatt rett øst for Tonekollen.
Se på bildetDet var mange ute i Østmarka denne dagen, men stille og fint her ved Tonevann.
Se på bildetBedre sikt nå før bladene kommer for fullt. Stille og fint i dag, og mye folk ute.
Se på bildetLitt artig, for i 2013 tok Odd Tore Saugerud bilde nr. 19898 på samme sted. Ikke mye forskjell på disse årene.
Se på bildetBare flott, her lå det folk på flere odder. Alle fisket, men dårlig bett.
Se på bildetHer rett ved Steinsjøen er det en fin, bred "gate", skiløype 189 til Knurra - Vangen går her.
Se på bildetEr omtrent midt på, og ser mot øst. Flere som fisket, men ikke noe bett i dag, men en flott dag for tur.
Se på bildetPent laget laget av stedlige materialer. Fint håndverk, og holder i mange år.
Se på bildetSirlig snor kloppen seg over myra ved Vælsputten. Legg merke til sykkelspor på begge sider av de brede plankene. Tidlig vår, så lite blader på løvtrærne.
Se på bildetDet er vår, og løvtrærne har så vidt fått litt blader. Vælsputten ligger stille og fin. Myra ser perfekt ut for å lage skiløype på.
Se på bildetLøype 174 og løype 189 går i denne traseen på vestsiden av Vardåsen. Har jeg mulighet, velger jeg ofte å gå stier hvor det går skiløyper om vinteren. Da er traseen nesten alltid meget bra vedlikeholdt. Skiforeningens folk er flinke til å rydde i sine traseer. Litt skrått, så noen utfyllingsstokker hadde gjort seg her.
Se på bildetHer er det flott å sykle, meget fint dekke. Våren er kommet, og bjørka begynner å få blader.
Se på bildetDe store mastene syns bra i terrenget, og her deler linjene seg. Den ene går sydover til Vestby, og den andre til Klemetsrud. Om ikke annet er de fine å følge med på kartet, du er ikke i tvil om hvor du er. Men særlig pent er det ikke.
Se på bildetFlott med slike infoskilt, historien om stedet blir bedre bevart.
Se på bildetStille og fint denne 17. maikvelden ved spissen som stikker ut ved Nordre Skytten. Sola er ferd med å gå ned.
Se på bildetJegt står i utløpet av Deledalen. Flott utsikt, men kald og grå dag.
Se på bildetMye blader til å være på våren, litt glatt, men ok. Kjølig og grå dag i mai. Legg merke til toppbrekket til høyre i bildet.
Se på bildetMange steder i marka er milorgaktivitet skiltet, så også her ved Nøklevann.
Se på bildetEt lite tre hadde nok valgt et dårlig sted å bosette seg, og har gått over ende. Noen med ei øks har laget seg ei gate akkurat bred nok til å komme igjennom.
Se på bildetDet er tidlig vår, og denne kjølige maidagen er det få ute i Østmarka. Fin sykkelvei. Nord- Elvåga skimtes i bakgrunn.
Se på bildetLitt artig fasong på denne veien og på dammen. Det er en grå og kald maidag, bjørka har så vidt sprunget ut. Lite folk ute i dag. Denne vika heter Mortvika.
Se på bildetOslo vannverks skilt er litt på halv tolv, men innholdet i teksten er viktig. I bakgrunnen ligger Nord-Elvåga. Bjørka har akkurat fått litt blader.
Se på bildetAldri har jeg sett så mye pollen på et sted, som her ved dammen ved Mariholtet. Legg merke til stigen i bakkgrunnen.
Se på bildetI dette tilfellet syns jeg panoramabildet lyver veldig, Nord-Elvåga er lang og veldig smal.
Se på bildetDen nordlige delen av Nod-Elvåga ligger 13 meter lavere på grunn av dammen. Vannet renner nordover. Litt typisk Østmarka: vann og lange, tynne daler.
Se på bildetDet regner bra i dag, nesten redd for at denne lille øya i Mariholtputten skal drukne. Løvet holder på å springe ut, så fargen er frisk og fin.
Se på bildetLøypestaken som er den siste på løype 167 fra Mariholtet, lyser opp i bildet. Den golfballaktige radaren synes bra på lang avstand. Jeg gikk opp fra Mariholtet, og en syklist som tydeligvis var sprek, passerte meg minst fire ganger på min tur opp bakken.
Se på bildetHer skimter vi Oslofjorden til venstre, veien ned til Mariholtet og benkene som står ved radarstasjonen. Sekken står klar for videre ferd nordover. En grå og regnfull vårdag.
Se på bildetVi skimter Oslofjorden denne regnfulle dagen i mai. Er ikke godt nok kjent til å si eksakt hva vi ser, men tipper det er Nesoddtangen og Vestmarka i bakgrunnen.
Se på bildetFlott vei fra Mariholtet og opp til Haukåsen. Skiløypa og stien deler samme stolpe, men stien går mot Lutvann, skiløypa mot Mariholtet. Grå vårdag med litt regn i lufta.
Se på bildetHauktjern friluftslivsområde strekker seg fra Hauktjern i sør via Utsikten (over Lutvann), og Kroktjern til Puttdalen i nord. Området er en del av et nord-sydgående sprekksystem som er så karakteristisk for Østmarka. Verneområdet består av selve sprekkdalen og åsene omkring, inkludert Puttåsen (357/363 moh.), som er den høyeste toppen i denne delen av Østmarka. Inkludert i området er også Utsikten mellom Kroktjern og Lutvann, med et av Østmarkas fineste utsiktspunkter over Oslomarkas klareste og reneste innsjø, Lutvann, og store deler av Oslo. Området har et uberørt preg, og det er flere delområder med gammelskog/bevaringsskog som er «fredet» i Flerbruksplanen for Oslos kommuneskoger. Området blir mye brukt av befolkningen, og er av den grunn også verneområde for friluftsliv i Flerbruksplanen. Området ligger i kort avstand fra bebyggelsen som strekker seg fra Lindeberg, Trosterud og Haugerud i nord, via Oppsal til Bøler i syd. De mest brukte innfallsportene er Østmarksetra og Lutvann leir.
Se på bildetFlott, gammel skog. Artig å studere furuene her, men så glatt at jeg stopper og titter.
Se på bildetDet er vår, og fine, små myrer som gjør det mer luftig.
Se på bildetSidelengs glatte svaberg og møkkete sko er ikke mye gøy. Men stiene går over topper, så må vel til. Regn og kaldt denne dagen i mai.
Se på bildetHer går stien, og det er 15-20 meter rett ned. Vått og glatt på stien også. Greit med staver på slike dager.
Se på bildetLitt vondt å gå på glatte svabergstier. Tidlig vår, og bjørka har fått blader.
Se på bildetHer går stien/skiløypa i noe som føles som et bekkefar i regnet. Ganske bratt. Løvtrærne begynner å få løv. Grønt og fint i det minste, glad jeg har staver.
Se på bildetDette infoskiltet står ved Lutvann. I dag var det kaldt også, så tittelen er helt innafor i dag. Benker og bord finnes.
Se på bildetKald, rolig dag ved Lutvann, bare noen unger som leika litt med en hund.
Se på bildetHer starter grusveien inn til Lutvann. Men i mitt tilfelle har jeg gått gjennom Østmarka fra Ytre Enebakk, så jeg må gå på asfalt for å komme til Lillomarka.
Se på bildetE6 her ved Furuset var visstnok Norges mest trafikkerte vei i 2017. Bra at det er tilrettelagt for de myke trafikantene. Men støynivået føles utrolig høyt, spesielt etter å ha vært i Marka i 14 dager.
Se på bildetBra turveiene er skiltet, ellers hadde det vært litt vanskelig å finne veien for ukjente. Vi slipper også bompenger!
Se på bildetVeldig greit med slike skilt som viser vei. Du ser det neste også, om du ser nøye etter på bildet.
Se på bildetMye arbeid i dette området, men er bra skiltet i det minste. Den ene sperringa ligger nede etter tydeligvis å ha blitt kraftig omgått...
Se på bildetBra merket, men trengs nok å rettes opp når anlegget er helt ferdig, men peker rett vei i det minste.
Se på bildetDette er en del av Bjerkesirkelen. Mulighet til å ta å ta en rast.
Se på bildetFlott velholdt vei, selv om ei buske har tippet inn i veien. Våren er flott.
Se på bildetDet er helt tydelig at stiene nær bebyggelsen ved Årvollåsen er i mye bruk. Blanding av furuskog og litt løvtrær. Det er utrolig mange stier på kryss og tvers. Ta en titt på kartet.
Se på bildetMellom Trollvann og Almedalen er det en liten åsrygg. Den er bare 350 meter unna Grefsenkollen. Har du et knøttlite telt, kan du overnatte nær bebyggelsen og samtidig få litt utsikt og villmarkfølese. Så ingen andre her mens jeg var her. En litt skjult perle.
Se på bildetLading av telefon, AirPods og Inreach hører med under frokosten.
Se på bildetSøndag 19. mai og min dag nr. 18 på turen. Seint igang i dag, ble en lang dag i går, men kropp og sjel er klar for nye utfordringer. Litt uvant med så mange ute i Marka, når en har gått helt alene i mange dager (uker). Flott at så mange er på tur. Det har regnet i natt, så det å gå på veier, er fint. Bjørka er grønn og fin. Her må det være fint å sykle.
Se på bildetKaldt i lufta, og ingen var nok fristet til å bade eller bruke badebrygga denne søndagen i mai. Men mange på tur! Utrolig mye furustøv/pollen her også. Her ser vi nordover.
Se på bildetDet er vår, bjørka springer ut og løypeskiltene har utført sin jobb i vinter. Hele området lyser av å være satt i god stand og veldig fint vedlikeholdt. Sjeldent fint, faktisk. Honnør til de som har utført dette, tror dette er Oslo kommunes område, uten å være helt sikker.
Se på bildetDette er en fin og flott restaurert bakke på mer enn 30 meter. Den ble bygget på dugnad av Solemskogens innbyggere i 1913-14. Restaurert i 1997-98, også på dugnad. Litt malplassert i dag, men har nok en fin historie bak seg. Det står en minneplakett ved den.
Se på bildetTschudibakken fikk navn etter Anton Tschudi, Solemskogens "grunnlegger". Han utparsellerte tomtene i Solemskogen i 1903, Bildet er tatt 19. mai, og var nok pyntet til den 17.
Se på bildetHer er grunnmuren like fin, men huset er borte. Litt fascinerende at trappa står like fint! Hadde de tenkt å bygge på ny? Man gjør seg noen tanker.
Se på bildetFlotte murte steingjerder. Må ha vært karrig jord med så mye stein. Mye jobb med disse.
Se på bildetMer solid bord skal en lete lenge etter. Kort vei til bekken, som heter Damputtbekken. Til og med litt ved, men ikke helt tørr ser det ut til.
Se på bildetDette må være motorveigrus. Her kommer syklistene fort, og de er mange. Passe slak bakke, og mange er ute og trener her på denne søndagen. Nesten litt skummelt for de som går, føles ihvertfall ekkelt når de passerer deg i 50-60 km/t.
Se på bildetNår jeg ser damplokomotivskiltet, tenker jeg at Vy har et langt lerret å bleke. Men skiltet betyr at det er planovergang uten bom. Det pågår anleggsarbeider her.
Se på bildetEtter at toget sluttet å stoppe her på Sandermosen, burde nok kiosken ha byttet navn. Grunnlaget for drift ble nok borte. Nå er bare minnene igjen. Bølgeblikktak redder mye gamle bygg.
Se på bildetDet er en fin, men litt grovere vei gjennom Kudalen. Mange kommer denne veien når de skal opp til Hansakollen.
Se på bildetBildet kan se litt rotete ut ved første, og sikkert også andre blikk. Men Hansakollen er bratt, kantete og tettbevokst, noe dette bilde viser. Ut ifra mønsteret på greinene, ser det ut som det har vokst veldig sakte her også.
Se på bildetFlott utsiktspunkt, litt ukjent for mange tror jeg. Fant det litt på magefølelsen. Vi ser Movatn rett ned.
Se på bildetFra flyvraket i Hansakollen er det satt opp disse pilene, slik at det er mulig å finne der hvor radiostasjonen stod. Uten disse er det veldig vanskelig.
Se på bildetKlokka er 19.52, og sola er ganske lav, se bak i bildet. Isen ligger i veien, og iståka damper opp. Føles veldig kaldt, og det hjelper ikke at jeg er veldig sliten heller. Noen sykkelspor også.
Se på bildetEt kjølig område, og isen har ikke smeltet helt vekk enda. Men veien må ha vært riktig laget, for står bra.
Se på bildetTømtehyttene ligger ikke mange meterne fra hverandre, samme uthus og utedo. Lav kveldssol en kjølig maikveld.
Se på bildetDen store Tømtehytta er fin, men mørk inni. Hva med litt vinduer? Bygget for folk på 1,50.... Her var det 12 volts sigarettuttak, men hadde ikke tenkt å bruke hytter på turen min fra fra Østfold til Sundvollen, så ladepluggen ligger igjen hjemme...
Se på bildetSolcellepanelene får den til å se litt soldrevet ut. Var opptatt, så fikk ikke sett inni. Tidlig i mai, lite blader på bjørka. Mai har vært kald så langt.
Se på bildetFlott laget vei mellom store steiner. Det ligger snø igjen, og vi skriver 20. mai. Løvtrærne begynner å få blader, men det er sein vår i år, og spesielt her i høyden og der det er nordvendt.
Se på bildetDet har regnet i hele dag, men vi ser Tryvann i det fjerne. Vannet er Øyungen. Det er sein vår, men det spirer grønt og fint.
Se på bildetTreverket har råtnet bort, men stålet er der fortsatt. Denne geita til å legge tømmerstokker på for å frakte det ut med hest, har nok ikke vært i bruk på mange år. Lå like ved stien nord for Øyungen.
Se på bildetDette er en av de største varden jeg har sett i Marka. Det er ikke noen eiendomsgrense her heller, så denne kan være gammel. Skulle likt å vite historien bak. Denne kunne fint vært en kjentmannspost.
Se på bildetMye vann i Helgeren. I bakgrunnen har vi krysset inn til Raudmyrdalen. Regnvær, og løvtrærne spirer.
Se på bildetFrostrøyken står opp fra bakken, nesten som røyken fra et sceneshow, men her er det naturens show som gjelder. Regnvær, bløtt og kaldt - kaldeste mai i manns minne, tror jeg. Vi skriver tross alt 20. mai.
Se på bildetDet har vært en kald mai, og her ligger sålen nesten like fin. Nesten så jeg trodde jeg kom til å se Tom Stensaker på ski. Målte opp, og lengden var 50 skritt - litt små som det blir på is, men mye snø også. Regnet i hele dag, og gleder meg til å komme til Kikut og få litt varme og tak over hodet. Men spent på om det er åpent på en mandag i mai med bare regn, har ikke sett en sjel i hele dag.
Se på bildetArtig med litt fugler. Gåsa vi skimter ved skiltet, var ikke alene, den passet på maken som lå rett ved. Dette er et stort løypekryss om vinteren. Herfra går det løype til Kikut (løype 1271), Knappa (løype 1267), Elveli (løype 121), Kveldrostjern (løype 1265), Østre Fyllingen syd (løype 1269), Østre Fyllingen vest (løype 1270) og til Kikutstua over Kroktjern (løype 379). Det har vært en kald mai, og bjørka har så vidt fått litt blader. Kaldt og regn i lufta, og har ikke møtt noen i dag.
Se på bildetDe fleste veier i Marka er bare en form for sving, som følger kurvaturen i landskapet. Men her ved Vestre Fyllingen går det forbausende rett frem i ca. 700 meter. Kollen rett frem heter Knappa og har høyde 518 moh., mot Fyllingen som ligger 350 moh.
Se på bildetHer deler trillestien traseen med løype 1266 og løype 1211. Fint å trille her, eller sykle for de som ønsker det. Litt artig at alle ser ut til å velge samme spor.
Se på bildetGikk ca. 40 meter opp i hogstfeltet for å finne en teltplass med litt dekning. Om natta passerte et stor dyr med klover (elg?) helt inntil teltet, tipper et par meter. Må innrømme at jeg skvatt. Det doble settet med høgspent er en god veiviser, men pent er det ikke.
Se på bildetDet er bare grunnmuren igjen på Langlia, men tuntreet står fint. De ser ut til å bruke plassen til å samle dyr, siden det er opptråkket på er lite område og at et gjerde ligger der. Vår i Marka og bjørka springer, kaldt og litt regn.
Se på bildetDenne delen av Langlivannet heter Heimtjern. Vi ser sydvestover mot Kringla, som ligger på den andre siden av åsen. Høyspentkabler i dobbelt sett blir veldig markante i dette området. Mai har vært kald, og bjørka springer. Det er kaldt, med regn i lufta.
Se på bildetBjørka spirer, og det er i ferd med å klarne opp. Kringla er et flott vann, og med en stubbe å sitte på, blir det å ta en liten rast. Stille og fint, ikke sett noen i dag så langt, selv om dette er en hovedvei i Marka. Oppkuven til venstre, og rett frem ser vi veien som går til Storflåtan.
Se på bildetDet er en stille, fin dag, og været klarner opp. Bjørka spirer seint i år, ettersom våren har vært kald. Mye furustøv av pollen også her. Vi ser veien til Storflåtan og Smedalen som går opp mot Oppkuven.
Se på bildetDet bruser bra i fossen. Mye vann, da det fortsatt er snøsmelting, og det har regnet mye i det siste. Rart at en liten foss og med vann som føles mykt, kan lage så mye lyd. Men det er mye krefter i sving, vann er tungt. Ikke rart det blir brukt til å lage kraft mange steder.
Se på bildetMai har vært svært kald i år, og det er lett å se hvor nordhellingene er, her får ikke sola mye tak. Løvtrærne har knapt fått blader. Flott vedlikeholdt vei.
Se på bildetBjørka spirer så vidt. Her er vi i skyggen, og det ligger litt snø i veikanten rett bak. Mai har vært svært kald i år. Toppen i bakgrunnen til venstre tror jeg er Styggedalsmana.
Se på bildetKringla er en flott plass, selv her i hogstfeltet, hvor det har blitt god utsikt. Stille og fredelig. Det blir en ny rast her, har bare gått rundt Kringla fra den andre siden, og sola dukker opp etter et par dager med regn på turen. Fint å raste på en stubbe og se på fisken som vaker, se om beveren dukker opp. Gruer meg litt til bakken opp Smeddalen - det blir 250 høydemeter, og det er bløtt i bakken. Treffer sikkert også på snø, og elendige forhold. Det ble ei god pause her!
Se på bildetDe ser ut til å ha et fint system. Først kom følgebilen. Den stoppet i krysset der veiene fra Sandungen, Storflåtan og Sørkedalen møtes. Da alt var klart, kom tungtransporten. Sikkert lurt å gjøre det slik, ikke gøy å måtte rygge langt med denne eller en tømmerbil.
Se på bildetDenne gamle grana tålte ikke vinteren og vinden. Den er utrolig stor og buskete. Er det mye vind og snø på trærne, må en passe seg i disse reservatområdene. Da kan det knekke mye, har hørt opptil 18 trær på ei natt på et kort stykke med skiløype.
Se på bildetDet er mye snø i dette området, hadde nesten regnet med å se Tom Stensaker her. Det var betydelig mer snø her enn det er på bilde nr. 31441 tatt bare et par dager senere, litt lenger vest om jeg kjenner meg korrekt igjen. Ikke veldig gøy å gå på en såle, hul lyd mange steder, smelter fra alle sider. Plumpet gjennom flere ganger. Ski eller truger hadde vært det beste her.
Se på bildetHer var det litt såle igjen. Fryktelig vondt å gå, da det var hul lyd, og plutselig knekker sålen. Bare suppa i våt jord under. Smeltet fra både over- og undersiden. Møtte ingen her i dag.
Se på bildetHer står jeg under taket på inngangspartiet på Gagnumseter. Vind, regn og torden. Måtte ha liggeunderlag rundt beina for ikke å bli våt. Jeg synes styrtskurene med regn blir kraftigere for hvert år, men etter en halvtime ga det seg, og jeg kunne fortsette turen.
Se på bildetHer ser du krysset hvor løype 1211 og løype 999 går. Det er fint med lite telt, trenger ikke store plassen, og det har vært et massivt regnvær av dimensjoner. Her er det i det minste en kul å ligge på om det kommer mer regn. Nordre Heggelivann i bakgrunnen.
Se på bildetDer Nordre Heggelivann øter Skamræk møtes er det et flott sted å raste eller telte. Uværet som var tropisk i karakter, har passert, og det er siste kvelden på turen min (dag 20). Sola bryter gjennom skyene, og livet er bra, selv om det er både rått og kaldt. Har vært den kaldeste mai i manns minne.
Se på bildetDet har vært et massivt regnvær av dimensjoner, se bilde nr. 31817. Har måttet søke ly under regnværet. Kanskje lurt, for her er den flateste og beste teltplassen på stedet. De enorme regnskurene som kommer nå, blir mer og mer tropiske. Lyn og svært mye nedbør på kort tid.
Se på bildetDer Nordre Heggelivann og Skamræk møtes ved Gangnumseter, er det et flott sted å raste eller slå opp telt. Uværet som var tropisk i karakter, har passert, og jeg står på brua og ser nordover og tvers over Skamræk. Det har vært den kaldeste mai i mans minne, og løvtrærne her springer ut, men fortsatt mye igjen.
Se på bildetNok en dag med regn og tåke, klamt vær. Det er 22. mai, men føles som høst. Men furupollen sladrer om at det er våren. Dag 21 og siste dag på turen min fra Østfold, planen er å komme meg til Løvlia og derfra hjem til Sundvollen. Kroppen og beina er nesten like fine etter å ha gått hver dag i 20 dager! Litt unntak av leggene og underarmene etter gårsdagen. Det å gå i mange kilometer og ikke vite om du detter gjennom snøen, eller mark som er halvtæla, gjør at jeg spenner kroppen for hvert skritt. Men slik er Marka, spesielt etter en mai som har vært temmelig kald.
Se på bildetRett nord for Nibbitjern ligger et navnløst vann merket med høyde 534. Skiløypa (løype 1213) fra Gagnumseter til Lauvlifllaka går her, og du skimter traseen i skogen til venstre i bildet. Kaldt og rått denne dagen i mai. Mai har vært temmelig kald i år, og 22. mai ser det ut som høst med tåke. Det har regnet en god del, og det er mye vann i terrenget. Legg merke til at det nesten ikke er blader på løvtrærne.
Se på bildetSer muligens litt rotete ut, men har ikke sett en sjel i dag, så tok plassen den jeg trengte. Det er bytte av bestyrerpar på Løvlia, så her er det tomt for folk, og selvbetjeningbua er tom. Ikke engang vann å finne. Men det har regnet i flere dager, og bekken er ikke langt unna. Dessuten har jeg mat i sekken, primus og det jeg ellers trenger. Sitter under tak, og sola er nesten framme. Det er siste dag og siste etappe på turen, som har vært på 21 dager, gjennom Østfold, Østmarka, Lillomarka og nå Krokskogen.
Se på bildetDet er flott utsikt fra Løvlia, selv om du sitter på trammen på selvbetjeningsbua. Jeg ser sørover og på værskillet. Det klarner opp etter regnværet.
Se på bildetDet er ti kilometer til Kleivstua via stien. Men terrenget er gjennombløtt etter alt regnet. Men brukte «ring en venn»-hjelpemiddelet. Det kan være litt lurt angående rutevalg, spesielt siden vennen tilfeldigvis er løypebas for dette området og kjenner det som sin egen bukselomme. Legger om ruta og følger rute 270 til Fjellseterbommen. Det lysner opp i horisonten også, ser ut til å slippe mer regn. Legg merke til en enslig fotball i nedkant av bildet.
Se på bildetDet hadde regnet mye og det var litt vårløsning, men jeg orket ikke å gå veien om Damtjern for å komme til Sundvollen. Så brukte ring en venn-knepet. Løypebasen sa at ved å gå denne veien, blir det fast dekke om litt, og det stemte. Ser noen har prøvd å sykle.
Se på bildetLitt nordøst for Fjellsetra på veien til Fjellseterbommen renner en liten bekk. Den starter ved Gyrihaugtjerna. Men i dag var den ei lita elv. Utrolig mye vann i terrenget, så det er best å holde seg på veien. Det er fortsatt teleløsning, og vi er i slutten av mai.
Se på bildetHer, på sykkelrute 1011 mellom Fjellsetra og Fjellstadhytta, er det lett å sykle ned, litt tyngre opp.
Se på bildetSykkelrute 1011 mellom Fjellsetra og Fjellstadhytta har nesten 100 meter stigning på en kort strekning. Bukkehøgda til høyre i bildet, Øsjevallsbrenna rett frem.
Se på bildetDen øverste delen av gamleveien mellom Steinsfjorden og Retthella går i et søkk, blir som å gå i ei grøft når det er vår eller mye regnvær.
Se på bildetEtter å ha vært på tur i tre uker gjennom Østfold, Østmarka, Lillomarka, Nordmarka og Krokskogen, var det godt å se Steinsfjorden fra toppen av gamleveien fra Retthella. Kjerreveien går veldig mye lenger bort mot Åsa enn en skulle tro, faktisk over 2 km i luftlinje fra E16 ved Sundvollen, der jeg skulle avslutte turen.
Se på bildetDen gamle seterveien er flott, men litt utsatt for ras. Det kommer stadig ned steiner på våren. Et fint alternativ til selve kleiva, men denne kjerreveien er ikke så kjent. Flott hvis du skal ta kjentmannsposten Pipestein og kjører kollektivt, da sparer du mange meter ved å ta denne veien.
Se på bildetDet er fin utsikt i det øverste partiet av gamleveien fra Steinsfjorden til Retthella, selv om regnet her ikke var langt unna. Men kom meg tørr hjem. Føles godt etter å ha vært på tur i 21 dager gjennom Østfold, Østmarka, Lillomarka, Nordmarka og Krokskogen.
Se på bildet161 bilder vist.