I Skiforeningens årbok fra 1923 er de første skikursene utførlig beskrevet. Det var i januar det året Hans Majestets Kongens Garde var klare for vinterinstruktionskursus.
Foran dem lå både en god del teknikk-terping. Og store mengder frustrasjon, skulle det vise seg.
En deltager registrerte for eksempel "et skeptisk blik paa vort skiutstyr, ialfald paa mit". Og hva mente egentlig instruktøren med å "utnytte skienes glidende evne"?
Kursdeltageren tenkte sitt: "Det er formodentlig nogen nymodens greier har han funnet paa".
De utskremte måtte også øve på å "braastanse midt i bakken". Årbokens skribent avslører han valgte sin egen vri:
"Jeg løste oppgaven paa den praktiske maate at jeg hev mig pladask overende, men lederens haanlige og iretteseættende blik fortalte mig at det var ikke slik det skulle gjøres".
Skiforeningens skribent var tapper, men la heller ikke skjul på at det hele var strevsomt. Det går etterhvert frem at han fikk dreisen, og han avslutter med et nokså overbevisende "Jeg glæder mig allerede til næste aar"!
(Kilde: Skiforeningens årbok 1923)
– Det er formodentlig nogen nymodens greier har han funnet paa.