Retthellseter

Også kalt Retthella. Et av de mest interessante setersentre på Krokskogen. Her ble det setret fra 1600-tallet. I "En jegers erindringer", som var den første bok om friluftslivet i Norge (Bernhard Herre, 1850), heter det: "Hver gang Sannet Olaf foer gjennom den vilde Skov og kom hit, red han like opp til Seteren for at vande sin Ganger." Ifølge sagnet traff Olav den Hellige også huldra her.

Hole historielag forteller: "Retthella er ei setergrend som ligger i lia ned mot Retthelltjern ca. 2 km nordøst for Krokkleiva. Dette var seter for flere gårder på Røyse: Hundstad, Mo, Libakke, Svarstad, Fjelstad, Hafnor og Ullern. Noen av disse gårdene var oppdelt i flere bruk, slik at i alt 10 bruk hadde seter på Retthella. I 1936 ble et felles størhus for alle 10 gårdsbruka tatt i bruk.
Retthella skal være den setra på Krokskogen som var lengst i bruk. Det var seterdrift her helt frem til 1972.
Setra har trolig navn etter flate (rette) heller eller svaberg som det er mye av her." Det var Olga og Martin Nordlie fra Haugsbygd som holdt ut lengst med setringen, og de ble de siste seterfolk på Krokskogen.

Nå er de fleste husene revet, men man kan lett se spor etter dem på setervollen. Det er usikkert når setringen startet her, men bønder i Hole har hatt setre siden middelalderen, og kanskje opp mot 1000 år. På Retthellseter er det funnet et spinnehjul som i alle fall er fra før år 1500. Kanskje var det en seterbudeie som mistet det?

Rundt om på setervollen har Hole Historielag satt opp flere plakater med interessant informasjon om historien her. Her er også et minneskilt som indikerer at en av SIS' (Secret Intelligence Service) radiostasjoner med kodenavn ERMELIN opererte herfra i en periode under krigen. Radiostasjonen ble til slutt peilet inn av tyskerne og SIS-folkene som drev den måtte flykte til Sverige. SIS hadde i alt 142 radiostasjoner i Norge i løpet av krigen.