Oversiktskart

Beskrivelse

Et av hovedutgangspunktene for turer i det sydlige Nordmarka. Ofte svært mye biltrafikk her på gode skisøndager, så bruk av Holmenkollbanen anbefales for de som ønsker å unngå bilkø. Parkering ved Skistua, Frognerseteren restaurant, Øvresetertjern og Tryvann stadion.

435 meter over havet ligger restauranten på Frognereseteren. Det var i 1864 konsul og bankier Thomas Heftye kjøpte landområdet rundt dagens Frognerseter. Den gang var stedet en seter som lå under Frogner Hovedgård, derav navnet. Thomas Heftyes interesse for friluftsliv og bonderomantikk var stor. Dette avspeiles i at han var med å stifte Den Norske Turistforening i 1868 og var formann i foreningen frem til sin død i 1886.

1889 kjøpte Kristiania Kommune stedet av Heftye´s enke. Kommunen satt straks i gang å bygge deler av det som er dagens Frognerseter. I 1891 sto den eldste delen av huset ferdig. Huset er tegnet av arkitekt Holm Hansen Munthe (1848–1898) og er holdt i den tidstypiske dragestilen. Det vil si at det er brukt gammel norsk trearkitektur som forbilde. I denne bygningen er det brukt lafte- og stavteknikk, slik vi kan se det i gamle norske bygninger som stabbur, stuebygninger og stavkirker. Heller ikke de dekorative elementene som dragehodene på stavkirkene ble glemt av arkitekten.

Stedet har alltid vært drevet som kafe/restaurant uten overnatting.

Etter åpningen av Holmenkollbanen i 1915, har tilstrømningen til Frognerseteren vært jevnt stigende og besøket i dag er upåklagelig. Bygningen har frem til 2003 vært i Oslo kommunes eie, da eiendommen ble kjøpt av Tandberg Eiendom. Det har vært forskjellige leietakere inne på driftssiden.

Den mest kjente av disse leietakerne er vel Karl A. Samuelsen, som drev Frognerseteren fra 1920 til 1971. Han var kjent som en av hovedstadens "store" restauratører og sto ofte på trappen og tok imot sine gjester. Det var han som skapte den berømte eplekaken, som er uløselig knyttet til stedet. Kaken er brakt tilbake til sin opprinnelige oppskrift, etter å ha blitt servert i mange former siden Samuelsen sluttet.

Rett nedenfor Frognerseteren restaurant finner vi Heftyevillaen eller Heftyehuset. I 1867 oppførte Thomas Heftye huset, beliggende rett nedenfor Frognerseteren. Huset omtales i tidlige skrifter som Frognerseteren. Her ble det servert forfriskninger, og både turgående og reisende hadde fri adgang. I 1884 åpnet Heftye et friluftsmuseum med gamle bygninger hentet inn fra forskjellige kanter av landet.

Heftyehuset fungerte samtidig som en turiststue og har nok i noen grad dannet forbilde for lignende serveringssteder som har dukket opp på et senere tidspunkt.

Mindre kjent er nok at Frognerseteren i årene 1914 til 1917 fungerte som "dagkoloni" for fattige og underernærte barn. I en uke fikk bybarn et avbrekk fra bylivet for å styrke seg på frisk luft og kraftig kost. På menyen stod blant annet blodpudding og søtsuppe. Det het "dagkoloni" fordi barna bare var på "setra" om dagen. Etter endt opphold ble baran veid og vektøkning ble sett på som et vellykket opphold!

Byantikvaren har i dag det antikvariske ansvar for bygningene, og rådhuset har forvalteransvaret. Huset fungerer i dag som Oslos ordførers representasjonslokale. (Kilder: Vinderen historielag, www.frognerseteren.no og www.gyldendal.no)



Edit

Bilder

Løyper, ruter og turer tilknyttet Frognerseteren