1. mai 2021 satte vi ut fire nye poster som erstatning for post 9, 18, 23 og 28 i Kjentmannshåndboken 2020-23.
Postene som ble erstattet ble tatt ned 30. april 2021. Her får du en beskrivelse av de fire nye poster som erstattet de som utgikk. Beskrivelsene kan også lastes ned som pdf.
Løypekrysset på Bertelsmyr er et populært sted å stoppe for å ta en pust i bakken på skitur i Kjekstadmarka. Mindre kjent for de fleste er nok Bertelsmyråsen, et av de høyeste punktene i Kjekstadmarka. Fra toppen av Bertelsmyråsen er det flott utsikt vestover. Man ser også fint ned på selve Bertelsmyr. Adkomst: En unnselig og tydeligvis lite brukt sti fører oss inn til topppunktet fra skogsbilveien øst for åsen. Posten står på et tre ved toppunktet 338 moh.
Høgvolltoppen ligger nord for Øyangens nordende i det høytliggende området nord for Ringkollen. Med sine 665 m.o.h., er den en av de høyeste åsene i Marka, men siden den er én av flere høye og skogkledte åser i området, er den ikke særlig markert.
Selve toppen er dekket av stor skog, og utsikten derfra er meget beskjeden. Men vestsiden dekkes av flere store hogstfelt, så derfra er det utsikt mot syd mot Gjørudshaugen og Nyseteråsen.
Nord for åsen går det blåmerket sti til Hinghanghaug, og i dalen syd for den er det en gammel, driftsvei fra Østerdamsveien mot Styggdalen. På selve åsen er det bare dyretråkk og traktorslep.
Men navnet er av nyere dato, for på rektangelkartet fra 1872 er Høgvolltoppen og ryggen vest for denne tegnet som lang ås med navn TørBrend(e)n, mens Gjørudshaugen er tegnet som en mindre ås, og ikke navnsatt. På vestsiden av Høgvolltoppen, et stykke oppe i lia står noen gamle bygninger til nedfalls. Det er en gammel høggerkoie og stall med plass til to hester. Det er mange år siden plassen var i bruk og de siste som benyttet stedet var folket på Nordre Aslaksrud gård som flyktet til skogs i maidagene i 1940. Det var trefninger med nazistene i Åsbygda, og gården deres ble brent. Etter krigen var det slutt på å kjøre tømmer med hest og det var ikke bruk for koia. Det var ingen barn på gården så stedet ble heller ikke omgjort til hytte.
Nordre Aslaksrud fikk ny eier på 60-tallet. Plassen ble kalt «Se opp» for skogen sto så tett rundt. Området er kjent som et fint elgterreng så kanskje du treffer elg på turen?
Forfallet er nå kommet så langt at det snart vil være vanskelig å tyde hva bygningene har vært brukt til. Et spennende sted er det likevel og vi kan anbefale en liten rast på berget foran husene.
Adkomst: Fra Ringkollen kan vi følge veien ned til Øyangen og videre nordover til Østerdamsetra. Like nord for seteren krysser veien en bekk. Her finner vi en liten umerket sti eller driftsvei på nordsiden av bekken. Følg denne forbi den første lille myra. Er vi heldige finner vi det lille tråkket skrått oppover lia og kommer rett på posten. Vi anbefaler å bruke iMarka-appen for å følge med på hvor i kartet vi er for sammenligning med kartutsnittet.
Trantjern gård ble opprinnelig ryddet på 1800-tallet og tilhørte Jevnaker Almenning. Senere kom gården i privat eie. På Trantjern gård tok de imot overnattingsgjester fra 1917 til 2005. Overnattingstilbudet opphørte da Solveig Ødegaard på Trantjern døde etter et langt liv i turfolkets tjeneste. Tradisjonen var at overnattingsgjestene hadde med seg ingrediensene til en middag som vertskapet tilberedte. På den måten trengte ikke vertskapet å sitte inne med noe stort matvarelager og ha usikkerhet med hensyn til hvor mange som eventuelt dukket opp for overnatting en lørdagskveld.
Høsten 2020 kom gården for salg på det åpne markedet. Budrunden endte med at Sparebankstiftelsen DNB kjøpte den tradisjonsrike gården. Intensjonen med kjøpet var avklart med Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn i forkant. Sparebankstiftelsen stiller gården til disposisjon for de to friluftsorganisasjonene, som skal samarbeide om utvikling og drift, til glede for alle Markabrukere.
Gården er på 44 mål, hovedhuset er på 300m2 og på kjøpstidspunktet var det 28 sengeplasser fordelt på 9 soverom. Gården trenger oppussing og det skal bli spennende å se fruktene av samarbeidet etter hvert.
Adkomst: Trantjern gård ligger i fin turavstand både fra Myllsdammen og Tverrsjøstallen. Bruk iMarka-appen og velg sti eller skogsbilvei sommerstid eller en av de mange fine løypene vinterstid. Posten står på en bjerk ved flaggstangfundamentet nord for hovedhuset.
I dette området av Østmarka hadde Milorg øvelser under krigen. Senter for denne aktiviteten lå på Damåsen nordøst for Skålsjøen. Her ble det høsten 1943 bygget en leir av og for unggutter som nektet å møte til naziledet arbeidstjeneste. 40 mann fra Milorggruppe 13143 kom til Damåsen i april 1945, bygget to hytter til og deltok i den kampskolen «Polar Bear» drev. Polar Bears oppgave var å forhindre at tyskerne ødela kaier og jernbaneanlegg i tilfelle alliert invasjon.
Ansatte i Havnevesenet og NSB kom i puljer til Damåsen og deltok i så realistiske øvelser i området, med skyting og sprengning, at folk i Losby trodde det var virkelige krigshandlinger. Leiren ble forlatt om kvelden 7. mai, og 13143 var av de første væpnede styrker som kom inn til Oslo. Leiren på Damåsen lå ved høyde 301.
Adkomst: Det står en plakett ca. halvveis mellom veikrysset ved Askeslora og der veien ender før Skålsjøen. Her ser vi informasjon om posten og veiviser til høyre opp i åsen (se bildet). Derfra er det en ca. 3-400 meter stigning opp til toppen hvor selve posten står. Det starter som et utydelig tråkk, men forsvinner etter hvert. Litt ulendt, så posten er ikke nødvendigvis barnevennlig for barn under ca. 10 år. Posten står på et tre ved toppunktet.
