Møt mannen bak Tjæregrasrunden
Tekst: Christine Amdam Foto: Magnus Nyløkken
Navn: Ole Henrik Lien Andersen.
Alder: 51 år.
Område: Bærumsmarka med base på Fossum.
Har jobbet som løypebas i Skiforeningen i 14 år.
Jobber 70% som løypebas. Er også tømrermester og kjører gravemaskin som selvstendig næringsdrivende ved siden av.
Det er tett snødrev på Fossum. Vi skimter så vidt løypemaskinen gjennom tåka, og finner fram til garasjen til Ole Henrik Lien Andersen. Her er det utstyr for enhver smak. Tre snøscootere, verktøy i alle varianter, markaskilt og en energisk Border Collier svirrende rundt. I det ene hjørnet står det to sorte skinnsofaer og et sofabord. Her i garasjen tilbringer løypebasen på Fossum mye av tiden sin.
– Til sommeren skal vi få oppgradert fasilitetene her. Vi skal for eksempel få toalett, forteller Ole Henrik.
Garasjen har også en annen etasje og bygget kalles sekretariatsbygget. Men det brukes langt oftere enn ved skirenn.
De som går mye på ski i området snakker veldig varmt om Tjæregrasrunden. Særlig denne vinteren har det vært fantastiske forhold i denne løypa.
Hvorfor er denne løypa så populær?
– Det er en rundløype med start og slutt her på Fossum. Over halvparten av løypa går i terrenget, og det er populært å ta et stopp på Brunkollen på veien, sier han.
Han innrømmer at han går veldig mye i løypa selv.
– Jeg fikk gjort mye med Tjæregrasrunden i sommer. Vi gravde mye og skal fortsette nå til sommeren for å gjøre løypa enda bedre. Det er gøy å høre at brukerne merker at vi legger mye arbeid i løypene.
Og da er vi inne på kjernen av det som driver Ole Henrik. Han synes det er flott at han kan tilrettelegge for friluftsliv for andre. Og målet er å stadig gjøre løypene bedre.
– Jeg får en skikkelig godfølelse når jeg går på ski i helgene og ser alle som er så blide. De aner jo ikke at det er jeg som har kjørt løypene.
Får du tid til å gå på ski selv altså?
– Nå blir det kun i helgene. Jeg var ute både lørdag og søndag forrige helg. Man må jo få gått litt selv nå som det er så flotte forhold.
I helgene prepareres løypene på natta, og innen klokken elleve på formiddagen må alle spor være kjørt. Hvis ikke ville det tatt en evighet med så mange mennesker i løypa. Når Ole Henrik er ferdig drar han hjem for å spise frokost, så spenner han på seg skiene og tester sine egne løyper.
– Da må jeg stort sett gå alene. Familien gidder ikke å vente på meg med å komme seg ut lengre. Det har de slutta med, smiler han lurt.
Arbeidsdagen på Fossum er variert, og noen ganger blir det litt mer dramatisk enn man kunne ønske.
– En kveld jeg holdt på her i garasjen kom en fra Fossum idrettslag løpende. Han hadde akkurat hjulpet en skiløper opp av det iskalde vannet i Åbortjern.
Det var helt tilfeldig at han hadde sett at en skiløper hadde gått gjennom isen. Han hadde hørt rop om hjelp og sett en blinkende hodelykt.
– Skiløperen hang med armene over iskanten, men kom seg ikke opp fordi skiene holdt han igjen. Heldigvis gikk det bra, sier Ole Henrik.
Men det gjorde veldig inntrykk. Årsaken til hullet i isen var at en av skuterne til Skiforeningen hadde holdt på å gå gjennom isen tidligere på dagen. De hadde trodd at det var overvann, og ikke fått kontrollert skikkelig i etterkant.
– Vi fikk sperret av området med en gang, og har blitt mer nøye på å sjekke overvann nå. Det er ikke alltid så lett å merke forskjell. I tillegg har vi lagt om løypa over vannet slik at den skal være tryggere.
Ole Henrik går ut av garasjen og starter opp løypemaskinen. Vi skal få lov til å bli med på en runde. På sletta rett bak garasjen myldrer det av barn med ski på bena og store vester. Barnas skiskole er i full sving. De vinker til løypemaskinen når vi kjører forbi.
– Skiskoleområdet er det jeg preparer først. Deretter tar jeg lysløypa og videre ut i terrenget.
Bli du aldri ensom her i løypemaskinen?
– Jeg trives i mitt eget selskap. Så har jeg med meg bikkja hver dag, så ensom blir jeg aldri.
Han prater også mye med de andre løypebasene. De deler erfaringer og diskuterer hva som er best å gjøre med tanke på vær og vind.
Så får han også selskap av skogens levende vesener i blant. Ole Henrik har jakt som en av sine største interesser, og synes derfor det er ekstra stas når han møter på dyr.
– En gang så jeg en gaupe ved Vensåsseter, det er utrolig sjeldent. Jeg kommer heller ikke til å glemme da det sto 33 elg nede på jordet her, forteller løypebasen på Fossum.
