– Jeg føler på litt skam.
– Ja?
– Ja, når folk spør meg om hvilken løype det er best å ta hjem og slike ting. For det aner jeg ikke!
Susanne Ågren Andersen ler hjertelig. Siden hun og samboer Einar Enersen Hougen tok over driften av Kikut i januar 2023, har det gått i ett. Kikutstua har hatt noen rekordartede vintre bak seg. Maten og menyen har fått begeistret mottagelse. Og selv om skiføret denne sesongen har svingt mellom det spektakulært flotte til det noe mer begredelige, går det mot nok et godt resultat for det unge bestyrerparet.
Så når skulle du egentlig hatt tid til å skeie ut med skigåing mellom Kikut og Frognerseteren?
– Men jeg har det som mål. Få med det!
– Jeg hadde aldri vært på Kikut før Einar og jeg overtok driften. Østmarka var mitt nærområde som barn. Jeg er hestejente og har ridd mye i skogen. Einar var derimot veldig kjent. Det er mye grantrær i Nordmarka, dét må jeg si. I begynnelsen var alt litt overveldende. Men nå synes jeg det er så vakkert her! Utsikten her fra Kikut ... nydelig. Jeg er blitt veldig glad i Nordmarka.
– Jeg er en person som trenger alenetid for å virke. Når det koker på Kikutstua, hender det jeg tar lunsjen som en liten tur i nærområdet. Jeg trenger ikke gå langt for å finne roen.
– Kveldsrohøgda er fint. Og mot Hakkloa. Det hender jeg tar el-sykkelen en liten tur til Fortjern eller Helgeren for å bade. Vi er så priviligerte. Vi bor midt i indrefileten.
– Det skjer noe i bevegelsene når man er ute i skogen. Man får sortert tanker og finner flyten, enten man går på ski, på beina eller sykler. Da betyr det ikke så mye om turen er kort eller lang. En halvtimes runde kan være nok for meg, bort til Kutangen i enden av Bjørnsjøen og tilbake på ski over vannet, for eksempel.
– Morgenlyset er vakkert. Men jeg er dessverre B-menneske, og ble litt overrasket da jeg oppdaget hvor tidlig folk legger ut på tur! Fra soverommet vårt kan lyden av stavtak høres veldig tidlig! Men folk utnytter den tiden de har, og jeg har stor forståelse for det, altså. I starten var jeg litt redd for å være alene her om kvelden. Jeg har lest noen historier om tusser og troll, ikke at jeg er overtroisk, men man blir liksom litt bevisst. Det kan bli mørkt her inne i skogen. Men nå er jeg mye tryggere i mørket. Jeg kan til og med gå på tur alene med hodelykt. Men helst ikke så langt bort fra Kikut.
– Det har skjedd så mye fint disse årene! Folk kommer trofast tilbake. Det er flott å se hvor mange unge som bruker Marka. Mange arrangerer merkedagene sine. 40,- 50,- 60-årslag. Årlige venneturer. Da vil gjestene gjerne ha sitt faste rom. Vi har hatt bryllup. Presten kom på sykkel. Og vi har hatt gjester som kom i prat her, og endte med å sykle sammen hjem. Så ble det dem! Senere fridde han her. Jeg hadde blomster og sjampanje klart i bakgrunnen. Det var så rørende. Bryllup er forresten veldig fint å arrangere på Løvlia på Krokskogen også. Så det pleier jeg å tipse om.
– Neida. Folk kommer i prat med hverandre. Noen ganger merker vi at blodsukkeret kan være litt lavt i køen. Men de fleste virker bare ekstremt takknemlige, og synes det er artig at det er litt action langt i inni skogen. Jeg ser lykkelige mennesker, mennesker som kjenner seg som hjemme i stua. De prater varmt om Kikut, diskuterer veivalg og tidligere turer.
– Om sommeren kan man ta kano ut til den lille holmen til høyre for Storøya. Einar og jeg var der 17. mai i fjor. Det ble mat, drikke og bad før feiring med venner senere på dagen. Det er en flott sommertur.
Samboer og bestyrer Einar briljerer på Kikuts kjøkken.
Full hus: Det har vært stort trøkk på Kikut i hele vinter. Foto: Christian Haukeli
Vårføre: Det vil være mulig å gå på ski til Kikut lenge ennå. Løypebasene anbefaler landfaste løyper. Foto: Christian Haukeli