Det går et rykte her i Skiforeningens hus at du lager de beste snøskuter-sporene?

Løypebasen med base på Kleivstua, han som setter sporene opp til de flotteste utsiktspunktene på Krokskogen, smiler forsiktig. Han er ikke en person som skryter. Men når han får spørsmål om hva han tenker på når han lager et skuter-spor, settes snakketøyet i gang.

– Når jeg sitter på skuteren, tenker jeg på hvordan jeg ville likt å ha løypene dersom jeg skulle gått på ski selv. Jeg har et glattebrett som er to meter bredt, og lager en løype som har plass til både ploging og fiskeben. Når forholdene ligger til rette for det setter jeg spor.

Ser han en kvist over løypa, rydder han det unna med en gang. Snøskuteren er alltid utstyrt med både spade og greinsag.

Fikk jobben etter å ha klaget på løypene

Skruklien er en mann med en lang og allsidig CV. Han er utdannet politi og jobbet i politiet i Asker og Bærum i en årrekke. Han har tatt bankranere, plukket opp folk som har holdt på å drukne, og jobbet for FN i Bosnia. Og takket være litt snøskuter-erfaring fra OL på Lillehammer i 1994, klarte han å snakke til seg en jobb som løypekjører for Skiforeningen.

– Jeg møtte løypebasen en morgen ved Sørsetra og klagde på løypene. «Tror du at du kan gjøre det noe bedre sjøl,» sa han, og jeg sa ja. Vi ble stående og prate og fant tonen, og noen dager senere fikk jeg møte opp på Kleivstua til en slags opptaksprøve.

Så var han i gang. I starten som frivillig ved siden av jobben som politi. Og da han gikk av med pensjon fra politiet i 2010, ble han fast ansatt som løypebas i vintersesongen. På sommeren er han fergeskipper på fergen mellom Snarøya til Oustøya.

Stort løypenett

Nå har han ansvar for godt over ti mil med skuterløyper på Krokskogen. Hvis snøforholdene ligger til rette for det, kan han nå over alle løypene på to dager. Men han kan også bruke to timer på 200 meter.

Drømmedag på jobb?

– Å, det er når jeg kan kjøre fra Kleivstua via Skardtjern til Midgardtjern og opp til Gyrihaugen. Så derfra og ned til Løvlia. Da får jeg med meg mye av høyden og det flotte terrenget. I fjor var det bare et par dager jeg fikk kjørt den løypa på grunn av for lite snø.

Etter 25 år i løypenettet har det blitt mange møter med tiurer og orrhaner og nesten-kontakter med elg. Han har sett både ulvespor og gaupespor. Som et av sine beste minner trekker han frem en stjerneklar natt ved Gyrihaugen.

– Jeg hadde satt meg fast og så spadd meg løs. Jeg tok frem vørterølen min (som han alltid har med seg, red. anm.), og la meg bakover på skuteren for å slappe av. Da så jeg både stjerneskudd og satellitter som lyste opp, det var et magisk øyeblikk. 

Vil gjerne sette flere spor

Han forteller at han aldri har gruet seg til å gå på jobb.

– Jeg føler at jeg har lekt hele livet. Jeg har aldri vært redd og har alltid likt det jeg driver med. Selv om jeg gjerne skulle fortsatt som løypebas i noen år til tror jeg ikke at jeg skal kjede meg. Så kan jeg jo melde meg som frivillig til løypearbeid.

Møter du ham i løypa denne vinteren, er du heldig.

– Jeg stopper ofte opp og prater med skiløpere jeg møter, og har alltid en Kvikk Lunsj på innerlomma. Hvis noen trenger hjelp med skiskrape, eller er slitne og trenger en kopp kakao, får de det. Termosen har fast plass på skuteren min.