Tobarnspappa Eivinds tips til å få med barna ut: – Tyll på tur er helt ok
Blid i bæremeis: ... og godt kjent i Marka allerede.
Siden han var barn, har Eivind Landmark Tandrevold tatt kjentmannsposter. Som sin far. Og bestefar. Og titusenvis av andre – helt siden 1960-tallet.
Kulturminneorientering, kaller Skiforeningens postansvarlige, Hege Blichfeldt Sheriff det. For Tandrevold og familien er det tur med noe attått.
Hva er det med kjentmannspostene som fenger?
– Jeg vokste opp i Sørkedalen, innenfor markagrensen med ski in/ski out. Jeg liker meg utenfor allfarvei. Da er Kjentmannsboken et flott verktøy. Der jeg bor nå, på Korsvoll, er nærturer med barna veldig fint. Vi tar ikke kjentmannsposter hver helg. Men det er supert å kunne variere turene.
Du kan kanskje flotte deg med gullmerket, som man får om man tar alle postene?
– I siste utgave klarte jeg ikke alle. Tiden strakk ikke til. Så det bør vel være ambisjonen for denne utgaven. Men egentlig er jeg ikke så opptatt av merket, to be honest. Turene er det viktige her.
Mange liker at postene er beskrevet i en fysisk bok, men hva tenker du?
– Kjentmannshåndboken bør komme i digital versjon også. Selv om jeg egentlig trives med det litt gammeldagse. Orienteringen er sikkert også en terskel for mange. GPS-sporing direkte i iMarka-appen ville derfor vært bra. Kona, barna og jeg trekker snittalderen kraftig ned i dag, vil jeg tro.
Her kan Skiforeningen røpe planer! Flere gode innspill?
– Få gjerne tydeligere frem hvor mange forskjellige turalternativer som finnes på vei til postene! Det fine med kjentmannspostene er at de fører til steder jeg ikke ville oppsøkt selv.
Hele familien er glade i postjakten i Marka.
– Det må være en kjentmannstur med bestefar. Jeg har så mange gode turminner fra da jeg var liten. De har formet meg. Nå kan jeg ikke tenke meg en helg uten å bruke Marka.
– Det der er et altfor stort spørsmål! Jeg kunne svart stillheten på hodelyktturer i Sørkedalen. Eller sesongens lengste skitur fra Oslo til Mylla og tilbake, som jeg forsøker å få til én gang i året, hvis det er sol og godt føre. Men like gjerne en kort tur opp til Vettakollen en klar høstdag. Det er så vanvittig mange fine turer.
– På ski må det bli Krokskogen! Områdene rundt Løvlia; ned fra Løvlia via Dammyrdalen til Skansebakken om vinteren, for eksempel. Og hele Oppkuven-området. Egentlig alt mellom Sørkedalen, Løvlia og Ringkollen.
– Pershusfjellet. Strengt tatt ingen hemmelighet akkurat, men for meg var det første gang i fjor. Det var en fin sommerdag med sol og strålende utsikt. Jeg kom fra Grua, og skulle tilbake til byen. På den turen fikk jeg tatt hele ni kjentmannsposter. Det var ny rekord på en og samme tur.
– Kikut, fordi den er så nærme der jeg bor. (Alt er relativt, red. anm). Jeg har også et nært forhold til Sandvikshytta og Løvlia. Ullevålseter tror jeg ikke at jeg var inne på før vår førstefødte ankom. Det er nesten litt rart. Nå er det et fint turmål.
– Alt rundt Løvlia!
– Folk tror kanskje man må være en sånn friskustype med swixjakke, drikkebelte og Skiforeningens pannebånd. Men skogen passer for alle. Om det så bare er for å komme seg ut og få litt ro. Vår vanligste tur er fra Korsvoll til Nedre Blanksjø. Det er ikke langt. En tur som Østmarkssetra – Nøklevann i Østmarka er også en flott lavterskeltur.
– Bæremeis! Man trenger virkelig ikke gå langt. Høydepunktet på vår siste tur var å stoppe ved en bekk, se på en liten foss og sende båter ut i vannet. Men vi fikk tatt post nummer 32, da.
– Da må de få styre mye selv. Vil de stoppe ved et gammelt tre og bli der en time, er det helt ok. Foretrekker de tyllskjørt som turantrekk – ikke noe problem. Det har jeg lært av TV-serien Mina og meg. Mors og fars ambisjoner må legges bort. Trikset er lav puls og korte turer, tror jeg. Og når de blir større kan vi ta frem kjentmannshåndboken og finne frem til flyvraket fra andre verdenskrig i Maridalen. Da blir det litt action.
De første postene ble satt ut i Oslomarka på begynnelsen av 1960-tallet. Postene ligger gjerne på steder med en spennende historie, eller spesielt fin natur. Ny kjentmannsbok med 50 kjentmannsposter kommet ut annethvert år
