Holmenkollmarsjen
Vant på hjemmebane
Kasper Stadaas og Anikken Gjerde Alnæs vant jubileumsrennet.
Tekst: Christine Amdam/de frivillige Foto: Christian Haukeli/Christine Amdam/privat
Siden stiftelsen i 1883 har Skiforeningen vært en medlemsorganisasjon basert på frivillighet. I dag har vi rundt 500 aktive frivillige i alderen 10 til 90 år. Spennet på oppgaver er stort, fra å være maskot på Barnas Holmenkolldag, rydde løyper i Marka, til å servere kaffe og boller på en markastue. Noen har vært med oss i over 40 år. Skiforeningen hadde rett og slett ikke vært den samme uten frivillighet.
2022 er frivillighetens år og her blir du bedre kjent med noen av dem som utgjør en forskjell sammen med Skiforeningen for alle som er glade i Marka.
Partner og kommunikasjonsrådgiver i Sannum & Bergestuen
Marka har vært en del av hverdagslivet mitt helt siden jeg lærte gangetabellen i skisporene som liten, ble tatt med på sopp- og teltturer, og lærte meg å bruke skogen som et sted å hente krefter og inspirasjon. Mine beste ideer og prosjekter har tatt form mens jeg har sklidd bortover skiløypene i Oslomarka. De fineste opplevelsene sammen med barna mine har jeg hatt her. Dessuten har Marka alltid vært min beste terapeut. Når hodet er fylt av gruff og støy, stilles ingen krevende spørsmål. Marka er god til å lytte. Bare være der, og by på perspektiv og hvilepuls. Den hilser velkommen og tar deg imot uten noe videre styr. Dessuten smaker alt fantastisk i Marka, selv pulverkaffe! Lufta lukter godt. Og alle lydene, som man ellers ikke legger merke til. Snø som treffer nesetippen i fart. Magisk!
Derfor foretrekker jeg den delen av Marka som ikke handler om stoppeklokke og startnummer på brystet. Der jeg ikke må prestere noe, for noen.
Jeg elsker å ta ut til Skansebakken etter en lang dag på kontoret og tråkke innover i Krokskogen. Rett ut i nypreparerte løyper på felleski, uten dagens smøretips og styr. Passe svett oppe ved Heggelivannene, en skive før fingrene rekker å bli for frosne, og deretter nedfarten (med varme votter ...) i lange, slake bakker. Hvis du møter på en som hyler ekstatisk nedover der, så er det meg, på mitt lykkeligste – sliten, med kulderoser i kinnene.
Gjennom en lang pandemi hvor det plutselig ble stille overalt i byen, da skepsisen rådet blant folk, var det fint å se hvordan Marka våknet til liv. Ingen problemer med meteren, men mange nye, søkende blikk – nye markatravere. Det føltes trygt og godt i en merkelig tid, å ha denne fantastiske bakhagen å boltre oss i. Det gjorde meg ekstra stolt over å sitte i styret i Skiforeningen, å få være med og legge til rette for at alle skal føle seg velkomne i Marka. For selv om jeg liker meg alle best helt alene mellom snødekte trær, er det plass nok til oss alle. Og hyggelig med et smil og et nikk i forbifarten!
Jobber som sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Naturopplevelser, avkobling og trening – det er mye jeg bruker Marka til. Det er lite som slår en langtur på ski på gnistrende føre, men jeg gleder meg også til hver gang jeg skal ferdes på sykkel eller til fots i det fantastiske terrenget vi har rundt hovedstaden. En topptur til Gyrihaugen på Krokskogen er en sikker vinner, og det er flott med et bad i Østernvann en sommerkveld. God stemning blir det også ved møte med dyr i skogen, spesielt elg. Helt siden jeg ble vervet ved Muren i Bærumsmarka en vinterdag i 1978, har jeg vært et trofast medlem av Skiforeningen, og er imponert over det arbeidet som gjøres for å få folk ut i naturen. Jeg prøver å bidra litt selv også, blant annet med bilder til nettsidene. Kameraet er alltid med på tur!
Seniorrådgiver i Norconsult.
Marka er et sted som gir meg mye glede, naturopplevelser og trening. Spesielt i vinterhalvåret forsøker jeg å oppsøke Marka så ofte jeg har mulighet for å bruke de fantastiske løypene som Skiforeningen og andre legger til rette for oss som er glad i å gå på ski. Jeg føler meg heldig som har et område med uendelige muligheter så nærme der jeg bor. Jeg bruker Marka til alt fra korte turer med min 2 år gamle datter og kone, til herlige langturer alene på ski. Sistnevnte gjøres gjerne tidlig på morgenen i helgene. Da opplever jeg ofte magiske soloppganger mot snødekte trær.
Jeg hadde også min første jobb i Marka da jeg var 16 år, som instruktør på skiskolen og langrennskurs. Den jobben ledet meg inn på muligheten for å være frivillig på Barnas Holmenkolldag, og det har jeg fortsatt med siden. Nå sitter jeg i arbeidsutvalget, og håper at nye barn oppdager gleden av å gå på ski og gleden av Marka gjennom å være med på Barnas Holmenkolldag.
Pensjonist
Marka har vært en selvfølge for meg og familien min bestandig. Mitt forhold til Marka startet i 1958 da jeg flyttet til Oslo. Siden har søndagsaktivitet i Marka vært obligatorisk, med skiturer på vinteren og sykkel- og fotturer på sommeren.
Jeg engasjerte meg med Skiforeningens skiskole i Gjelleråsmarka, Kolsås og Asker. Barnas Holmenkolldag var kronen på verket, og jeg gledet meg hvert år til å være med som frivillig når 10.000 premiesekker skulle pakkes. Jeg møtte mange av de samme menneskene år etter år, og det var hyggelige gjensyn. Selve Barnas Holmenkolldag er en så flott opplevelse at dagen ikke kan beskrives med ord.
Det er dette som gjør frivillighet så bra, gjensidig glede for giver og mottager.
Etter hvert ble jeg turleder for tirsdagsturene til Skiforeningen, og her oppdaget jeg at samhold på tur i Marka er gull verdt. Selve turen er bra for kroppen, men det sosiale er som påfyll av energi hver uke. Noen av stiene er godt brukt, men det forteller bare at folk har forstått at Marka kan benyttes til å ta ansvar for egen helse.
Pensjonist
Marka har betydd mye for meg siden tidlig på 50-tallet, og skiinteressen til min far smittet raskt over på meg. Han var en skientusiast som dro meg med på tur fra Ringkollen til Sørkedalen, selv om det var litt langt for en ung gutt. Faren min drev også med frivillig arbeid og jobbet blant annet som frivillig under OL i 1952. Jeg kan jo ikke være noe dårligere enn min far. Nei, det er godt å komme seg opp og ut om morgenen, og det gir meg mye.
Jeg ble med i dugnadsgjengen på Ringkollen i 2017 og har siden arbeidet rundt 1000 timer som frivillig for Skiforeningen. Jeg er utdannet typograf, men har alltid syslet med snekkerarbeid på siden. Derfor har jeg kunnet bidra med kunnskap på både løypearbeid, oppussing og vedlikehold. Frivillig arbeid gir meg mye energi, selv om det er tungt fysisk arbeid. Jeg sover i alle fall godt om natten, og jeg sier til fastlegen min at jeg har meldt meg inn i Norges største utendørs treningsstudio (Marka).
Dugnadsarbeid er sosialt og trivelig. Vi har alltid med ved til bål og bålkaffe, og løypebasen er ansvarlig for å ha med kake til gjengen.
Kasper Stadaas og Anikken Gjerde Alnæs vant jubileumsrennet.
For fjerde gang bidrar familien Anker-Rasch til å oppgradere løypemaskiner i Marka. – Det er vi som skal takke Skiforeningen, mener Ole Anker-Rasch.
På det meste er snaut en halv million innom Skiforeningens føremelding daglig.
