Det er fredag kveld, og på et konferanserom i andre etasje på Bardøla høyfjellshotell på Geilo sitter omkring 60 kursdeltakere og følger spent med på hva som blir sagt. Fokus er langt fra byen og Skavlan og Nytt på Nytt. Her forklares diagonalgang, staking og dobbelttak med fraspark.

Prosjektleder for voksenkurs i Skiforeningen, Haakon Magan, går gjennom helgens program. Han merker at deltakerne er litt spente, og mange er usikre på hvilket nivå de skal melde seg på. Han spiller av et klipp fra Nicolay Ramm sine parodier av norske landslagsutøvere for å løsne litt på spenningen.

På andre rad sitter det to stykker som tar en siste avgjørelse på hvilket nivå de skal melde seg på.

– Vi er her for å få bedre teknikk på ski, sier Andreas Haavaldsen.

Han har tatt med seg sønnen Eirik til Geilo for å være med på Skiforeningens helgesamling.

– Jeg ønsker å kompensere alder og sviktende form med bedre teknikk, sier far Haavaldsen, mens sønnen smiler lurt.

De er begge enige om at de ønsker å få mer igjen for kreftene i langrennssporet. Og så er det utrolig hyggelig å reise bort en helg sammen. Ingen av dem har vært med på noen organiserte kurs i langrennsteknikk tidligere.

Ekspert

Far og sønn Haavaldsen blir til slutt enige om å bli med på det mest avanserte nivået; ekspert. De har jo gått mye på ski, og det er gøy å ha noe å strekke seg etter. Da gruppen samles viser det seg at alle er litt usikre på om de er gode nok for å være med på det høyeste nivået, men instruktør Henning Driveklepp roer dem raskt ned.

– Dere får individuell tilbakemelding, og jeg skal sørge for at alle skal få noe å jobbe med, sier han.

Driveklepp er den yngste instruktøren som er med på helgens samling. Men han har mye erfaring fra skisporet, både som instruktør og aktiv skiskytter. Han ønsker å videreformidle den gleden han selv har hatt av ski.

– Jeg liker å bidra til at andre har det gøy på ski, forklarer han.

Og for å få det ekstra gøy på ski bør man ikke ligge på latsiden.

– Jeg pleier å starte kursene mine med gjennomgang av de viktigste grunnposisjonene. Så det er bare å reise seg opp, så setter vi i gang med en gang, sier han til Ekspert-gruppen, som nå er de eneste igjen i konferanserommet.

Heldigvis har maten fra middagsbuffeten rukket å synke tilstrekkelig til at det føles bra å bevege seg. Eirik, Andreas og de andre får øve seg på både vektoverføring og riktige armbevegelser, før de kan trekke seg tilbake på hotellrommet og lade opp til morgendagens økter ute i sporet.

Får gå i dybden

Per-Arne Andersen har vært med som instruktør på Skiforeningens helgesamlinger en rekke ganger. Han forklarer at han liker å være instruktør her fordi både instruktører og deltakere klarer å finne fokus på en helt annen måte.

– Nå har vi en hel helg viet til ski, og folk er klare for å snakke om ski hele helgen. Da kan vi gå mer i dybden, sier Andersen.

Han er også glad i å undervise på kveldskursene til Skiforeningen, men i en hektisk hverdag må man skifte fokus fort, og det kan bli litt fluktig. 

– Så er det jo en veldig fin måte å bruke helgen på. Det er sosialt med både kollegaer og deltakere. Det er god mat og masse ski, bedre kan det ikke bli.

Prosjektleder Haakon Magan er enig.

– Vi arrangerer disse kursene for at folk skal kunne gå mer i dybden, og virkelig føle at de kan utvikle seg i sporet, forklarer han.

Diagonalgang

Oppmøte for de ulike gruppene er ikke før kvart på ti neste morgen, men deltakerne er tidlig på plass ved frokosten for å ha god tid til å nyte maten. Like før oppmøte er det full aktivitet i smøreboden. Instruktørene veileder og hjelper til med smøring av ski for de som ønsker det.

Det er et lett snødrev i luften og knappe fem kuldegrader når gruppen til Henning er i gang med sin første kursøkt ute i løypene på Geilo. Alle er litt smånervøse til å begynne med, men det tar ikke lang tid før de har roser i kinnene og konsentrerte blikk.

– Få vekten fram på tærne. Opp med brystet! Se fram og ikke ned på skiene, roper Henning.

Gruppen har kastet stavene og går frem og tilbake i sporet. Fokus på første økt er diagonalgang. Henning tar guttene til side og forklarer at de kan prøve å bruke enda mer tid for hver vektoverføring. De suger til seg alt som blir sagt.

– Nydelig, Eirik, nå er det mye bedre, oppmuntrer Henning.

Bratt

Mot slutten av økten skal de øve på å gå i brattere oppoverbakker. Både Eirik og Andreas lyser opp. Et av målene deres for helgen er å klare å gå bedre i bratte oppoverbakker, og spare mest mulig på energien når man går. Nå skal alle klare å gå opp hele bakken uten å ty til fiskebein.

Instruktør Henning fyker opp bakken lekende lett og stopper midt i bakken for å forklare.

– Det gjelder å legge tyngden godt frem på tærne, opp og frem med brystet og kortere skritt, forklarer han.

Ingen vil være førstemann ut.

– Det ser så innmari lett ut når du gjør det. Det der kommer vi aldri til å klare, utbryter Andreas.

Her er det bare å bite tenna sammen og prøve seg fram. Og etter noen forsøk klarer alle deltakerne å komme seg opp bakken.

Bare begynnelsen

På vei tilbake til hotellet etter første kursøkt er Henning veldig fornøyd med gruppa. Han forklarer at han ofte blir mer sliten etter en økt med eksperter enn for eksempel nybegynnere.

– Jeg gir mer av meg selv, og er mer skrudd på. Men det er veldig morsomt, og jeg ser fremgang hos alle på gruppa allerede, sier han.

Rundt lunsjbordet går praten lett. Det er litt mindre skummelt å sette seg ved siden av noen man ikke kjenner fra før. Allerede deles erfaringer og opplevelser fra sporet.

– Jeg tror jeg må hente meg litt dessert, vi fortjener jo det nå når vi er så aktive, sier Eirik.

Pappa Andreas er enig, og de er veldig fornøyd med kurset så langt.

– Henning er veldig flink til å forklare og motivere. Men jeg angrer litt på at jeg tok med meg sønnen min på dette. Jeg er redd han kommer til å bli mye raskere enn meg i sporet nå, sier han med et stort smil.