Konfliktnivået er heldigvis ikke så høyt som det Budstikka gir inntrykk av på lederplass 9. desember. Særlig ikke når vi ser hvor mange som bruker det rike sti- og løypenettet og besøker stuene i Vestmarka i løpet av et år.
Det er om lag 2 000 store og små grunneiere i markene i og rundt hovedstaden, inkludert Vestmarka. De eier en del av et felles gode, og med det følger et ansvar for å hensynta fellesskapets interesser. En stor andel av grunneierne har skiløyper, merkede stier eller en annen form for tilrettelegging på eiendommen sin.
Den beste måten å sikre god tilrettelegging på er gjennom gjensidig forståelse, tillit og tett dialog mellom grunneiere og tilretteleggerorganisasjoner som Skiforeningen. I de aller, aller fleste tilfellene fungerer samarbeidet svært godt, og vi kan gi et helhetlig og variert friluftslivstilbud til befolkningen.
I noen få tilfeller oppstår uenigheter, og saken i Vestmarka er et eksempel på dette. Som leder i Budstikka skriver, skal vi alltid stille spørsmålet om hva som gjør at vi lykkes eller ikke med vårt arbeid i Marka. Dette gjelder også balansen mellom tilrettelegging, vern og hensynet til grunneiere. Vi kan forsikre Budstikkas lesere om at Skiforeningen har fokus på dette hver dag.
Et annet spørsmål som har dukket opp i debatten, er ekspropriasjon. Skiforeningens erfaring er at dialog med grunneierne er eneste farbare vei for å finne løsninger for løypene, dersom det skulle oppstå uenighet. Offentlig inngripen, som ekspropriasjon, vil ikke tjene hverken denne eller andre, lignende saker.
Av markasjef Espen Jonhaugen og løypesjef Hege Blichfeldt Sheriff i Skiforeningen.
Innlegget sto på trykk i Budstikka lørdag 11. desember 2021.
