Kristina Bøstein hadde tygget på ideen en stund. Hun var mindre i Marka enn hun ønsket. Det irriterte den turglade lærerstudenten. Hva med å utfordre seg selv – skikkelig? Kanskje det ville bli lettere å dra på helgeturer, hvis hun først hadde gjennomført en mer krevende Marka-tur? Kristina så for seg at en slik miniekspedisjon ville gjøre Marka mer tilgjengelig for henne i hverdagen.  

- Den lille frykten jeg kjente på for å gjøre dette alene, måtte jeg jo bare overvinne.  Jeg hadde så lyst til å gå Marka på langs!  
 

Topptur  

Beslutningen ble tatt i juli. Tips og råd fra andre gjorde henne overbevist om at Marka på langs var gjennomførbar også alene. Et par googlesøk senere var ruten klar: Fra Tverrsjøstallen i Nordmarka nord til Sørkedalen i syd. Tre overnattinger, fire dagsmarsjer.   

Noen dager senere stod hun klar lengst nord i Marka, full av optimisme og pågangsmot. På ryggen hadde hun 27 kilo med teltutstyr, kart, chili con carne, havregryn, lomper, spekeskinke, tubeost og tørrmat. Det skulle i hvert fall ikke stå på provianten. Dessuten var det lenge til natten.   

Ett skritt av gangen 

Hun hadde bestemt seg for å gå løs på markatoppene Pershusfjellet og Svarttjernshøgda på en og samme dag. En plan preget av litt for skrale kartkunnskaper, ifølge Kristina selv.   
- Det som ser flatt ut på et kart, kan godt være mange høydemetre. Til orientering! Det vet jeg nå. Men klarer du å gå et skritt av gangen, så klarer du jo ett til. Og enda ett.  

En sommernatt ved Finntjern 

Finntjern var målet for den aller første natten alene i skogen.   
- Mot kvelden blåste det opp. Regn slo mot teltduken. Utenfra kom underlige lyder. Jeg syntes jeg hørte mennesker som kom og gikk, og dyttet inn ørepropper. Men da ville jeg jo ikke høre hva som skjedde, så de måtte ut igjen. Etter hvert gikk drøm og virkelig litt over i hverandre, tror jeg.   

Hun skjønte at hun måtte ta seg kraftig sammen, skulle det bli noe søvn. Oppbyggelig selvsnakk ble metoden.  

“Hvor sannsynlig er det at det kommer noen her nå? Noen som attpåtil vil meg vondt? Dyr driver med sitt om natta. Og det må de jo nesten få lov til.” 

I tillegg hjalp praten med mannen hun traff neste morgen. 
- Han holdt til i et hus ved vannet, og snakket så nydelig om Nordmarka, dyrene og hvor vakkert alt er. De fleste mennesker er jo bare fine. Det skjønner man ute i skogen.   

Strandsommerfølelse 

Kristina satte kurs mot Katnosdammen.  
- Dag to var perfekt. Jeg fikk strandsommerfølelse, solte meg, tok kveldsbad, så folk som var ute og fisket. Den natta sov jeg skikkelig godt. 
Østre Fyllingen var målet for overnatting nummer tre. Men så var det det med kartet, da.  På et tidspunkt var hun ute av kurs, men på en “kontrollert måte”.  
- Mens jeg var litt sånn “hvor er jeg nå, egentlig”, møtte jeg en dame med stålkontroll. Hun spratt forbi på stien og pekte ut veien. Jeg gikk egentlig bare og tenkte på hvor fantastisk natur vi har, rett her utenfor byen. 

Hamburgere og IPA

Kristina følte seg på generelt stigende kurs. Kanskje nettopp derfor var det på tide å begynne å fokusere på byen igjen.   
- Jeg hadde lovet meg selv hamburgere og IPA hvis jeg gjennomførte. Jeg visste at hvis jeg klarte en sånn tur, ville det bli lettere for meg å dra ut igjen. Og det hadde jeg jo bevist nå. 

Sistenatten ble en slags parademarsj.  

- Østre Fyllingen! Det er favorittstedet mitt. Jeg lå på varme steiner i vannkanten, så utover blikkstille vann, og visste at hun som hadde hjulpet meg tidligere på dagen var nærheten. Den natten sov jeg som en baby. 
 

Ekspedisjon nærmark 

I sommer dukket flere historier opp i sosiale medier: Jeg gikk alene gjennom Marka! Og: Nå har jeg sovet ute for første gang! Eller: Endelig, jeg turte det!  
 
En fersk undersøkelse fra Ipos viser at  45 prosent av unge sov ute i friluft i løpet av sommeren. Det å ta en natt ute fortsetter å være populært, viser undersøkelsen, som er foretatt på oppdrag fra fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv. 

- I koronatiden oppdaget og utforsket flere sin nærmark. Mitt inntrykk er at dette har vedvart. Vi inspireres av hverandre. Det er utrolig moro. Jeg håper det fortsetter, sier Trine Rom Giving, kommunikasjonssjef i Skiforeningen.  

Inspirert 

Kristinas turbeskrivelse på Facebook fikk mye oppmerksomhet. Flere har latt seg inspirere til å gjøre som henne.    
- Man må egentlig bare gjøre det. Jeg unner alle å erfare at det går fint. Blir du fristet til å snu på en sånn tur, er det like lang vei tilbake. Noen ganger er det deilig å slippe å ta valg. Du blir tvunget til å gjennomføre prosjektet når du er ute på den måten i Marka. Det er deilig.