Bør avtale med grunneier være skriftlig eller er en muntlig avtale like hensiktsmessig?
Kan grunneier kreve betaling for kjøring av skiløyper på hans grunn?
Dette er spørsmål mange stiller seg.
Lokale forhold og historikk er faktorer av betydning for hva man gjør, og det er ikke noen fasit. Her er noen erfaringer Skiforeningen har gjort seg.
For å lykkes i samarbeidet med grunneiere, er det helt avgjørende i hvilken rekkefølge ting gjøres. Ta kontakt med grunneier før dere setter i gang noe arbeid.
Vær tydelig på hva dere ønsker å gjøre.
Skiforeningen har ansvar for 2.000 km med skiløyper hos ca. 2.000 grunneiere. Med unntak av ca. 10 skriftlige avtaler, er alt basert på muntlige avtaler. Vi erfarer at dette ofte er et gjensidig ønske.
Vi tilstreber at tilrettelegging av skiløyper skal være en vinn-vinn situasjon for grunneiere og oss: vi får kjørt skispor (som bidrar til aktive og meningsfulle liv i området/kommunen), grunneier får vedlikeholdt driftsveier, ved å kanalisere turfolket til skiløypene unngår man at folk går «overalt», man skåner plantefelt, vilt osv.
Når det gjelder hvem som skal kontakte grunneier, er vår erfaring at personlige relasjoner kan være nyttig. En god dialog med grunneier gjennom året, er gull verdt den dagen dere trenger å gjøre noe. En kaffekopp i ny og ne skal ikke undervurderes.
Skiforeningen betaler ingen grunneiere for bruk av grunn. Som ideell organisasjon har vi ingen mulighet til det, og vi mener uansett at det kan være en «farlig» vei å gå.
Stikkord i samarbeidet med grunneiere er: ærlighet, ydmykhet, respekt og gjensidig tillit.