Gullverket er betegnelsen på området øst i Eidsvoll, mellom åsdraget øst for Vorma og grensa til Hedmark. Frem til 1700-tallet var dette utmark som ble brukt til sommerbeite og setring. I 1721 ble det startet graving etter kobber ved Øvre Holsjø, og snart ble det funnet gull i området. I 1758 åpnet kongen gullgruver i allmenningen, som da ganske snart fikk navnet Gullverket. Gruvevirksomheten gikk etter hvert over på private hender, og det var av og på med driften. På slutten av 1800-tallet kjøpte engelske investorer opp gruvedriften, og i 1907 gikk selskapet konkurs. Ingen av dem som har drevet gulleting i Gullverket har gjort store penger på det, men interessen har aldri helt forsvunnet. Også i vår tid har selskaper vurdert mulighetene for å finne gull i området.
Bebyggelsen i Gullverket er naturligvis relativt ung, og typiske stedsnavn slutter på -bråtan/-bråten: Maurbråtan, Storbråtan, Finsbråten, Jonsbråten. Dette er nybrottssteder fra da allmenningen ble bebodd. Det finnes også en god del steder på -vangen: Vangen, Sannervangen, Røysivangen, Habberstadvangen, Måvangen, Vilbergvangen, eller -setra som i Holsetra. Alle stedsnavnene har som førsteledd et gårdsnavn fra Eidsvoll, og navnet forteller om setring i skogen i gamledager.
Gullverket er et av de viktigste friluftsområdene i Eidsvoll. Om vinteren er dette hovedområde for skiløyper i kommunal regi. Om sommeren er området mye brukt både av syklister og av folk til fots. Bebyggelsen ligger i hovedsak langs Odalsveien (fylkesvei 181), og det finnes store skogområder på begge sider av denne. Her er det topper, store innsjøer, myrområder og tjern. I tillegg er det mulig å besøke gruvene.
Aasmund Olavsson Vinje skrev om Gullverket i Ferdaminne fraa sumaren 1860, da han tok toget fra Kristiania og gikk fra Eidsvoll og over til Odalen:
"Austover denne tvo mil breie skog er ein geiteveg på forfedra vis med jordhyttor ikringom austigjenom ville skogen, so der kom rjukande røyken opp gjenom eit rundt hol i bratte bakken. Halvnakne ungar og fillute og svarte foreldre kom ut or desse jordhlene, liksom folk seier det er ikring Rom. Underleg er det at de gode Eidsvellingar, som kor som er må føda desse armodsfolk, ikkje heller hev dei buande nærare bygdi so dei låg lettare til og ikkje turvte slita seg ut med å bera matbiten sin opp i denne villa skogen, som dei høgg ned der, meir enn dei vilde gjera lenger heime."
Gullverket er de siste årene blitt satt på kartet av Stian Carstensen og Jan-Gunnar Røise, som gestalter "Spyttmyrskara", to gesseller som bor langt inne i skaugen i Gullverket. Det er blitt utgitt flere Gullverksfilmer og en CD.
