Kaffidoktorhyttene på Køllen

Køllen som turmål er lite kjent. Terrenget er for en stor del skikkelig villmark nesten uten stier, fristende for noen, men ikke for alle. Også på stiene er det vanligvis liten trafikk. Men over stupkanten mot vest er det et stisystem som fører til en rekke interessante hytter, også kjent som "kaffidoktorhyttene".

Åsryggen Køllen - villmark og hytter

Terreng og stier

Køllen (dialekt for Kollen, uttales Køll'n) er åsryggen helt syd på Krokskogen fra Holmevann til Skoglund, se utsnittet av Bærum Skiklubs orienteringskart "Køllen", M 1:10 000, utgitt 2008. Som kartet viser, er åssidene bratte med til dels sammenhengende stup, unntatt mot nord. Toppartiet er også knudret med et virvar av småkoller og smådaler, et typisk krevende terreng for orientering uten merkede stier og skiløyper. Høyeste punkt er 405 moh. Det prosjekterte og mye omdiskuterte boligprosjektet Avtjerna ligger rett vest for Køllen.

Køllen er enklest tilgjengelig fra Lorangmyr massedeponi via gamle tømmerveier i Kollekleiva, se merking på kartet. Flere av stiene på kartet er nå vanskelige å følge, og noen nye har kommet til. Det kan være fornuftig å starte helt i syd, og deretter følge samme sti tilbake og videre mot nord. Terrenget er slik at det er fornuftig å ha med kart når man ferdes der, bortsett fra på hovedstien.

Teigoppdelingen av Holmevannsallmenningen

Holmevannsallmenningen ble delt på slutten av 1700-tallet, og gårdene i området fikk hver sin 200 meter brede skogteig på tvers av Køllen. Mange av gårdeierne satte opp små jakthytter på sin teig, de fleste med flott utsikt mot sydvest. Her går det eneste sammenhengende stisystemet i området med flere stier ned stuprekken og mot nord.

Kaffidoktorhyttene - sosial aktivitet i mellomkrigstiden

Om kaffidoktoren

Oppnavnet «kaffidoktorhytte» er et begrep på folkemunne og tyder på en utstrakt sosialt aktivitet mellom hytteierne i området. En kaffidoktor (kaffedoktor, kaffedokter, kaffidokter avhengig av dialekt) er en kopp kaffe oppblandet med sprit, gjerne hjemmebrent, og tilsvarer trøndersk karsk. Drikken fikk fotfeste på bygdene i Norge på slutten av 1800-tallet. Å be noen inn på en kaffidoktor er en innbydelse til et sosialt lag. Blandingsforholdet mellom kaffe og sprit bestemmer smaken og virkningen.

Hytter og ruiner

På kartet kan man telle til om lag 25 hytter inklusive ruiner. De fleste av disse ligger på åskanten mot vest, og er kjent som kaffidoktorhyttene. De som er mest interessante og omtalt i denne artikkelen er avmerket med magenta sirkelflater på kartet.

De fleste hyttene skal være satt opp i mellomkrigstiden, og varierer mye både i størrelse og standard. Men hyttenes skjebner er nokså forskjellige. Noen av hyttene har fått påbygg og er meget velholdte. Stiene til disse er holdt i god hevd. Andre har beholdt sin opprinnelig utførelse, men er også godt vedlikeholdt. Noen få er i mer eller mindre fritt forfall, og vil bare være en ruinhaug om få år. Men så lenge de fortsatt holder seg noenlunde oppreist, er de interessante minner om en tid da hyttestandarden var mye mer nøktern enn i dag.

En engang forseggjort plankehytte

Den sydligste hytta på åsryggen er ikke av de minste, men den som nå er i dårligst stand. Da den var i bruk, var den nok attraktiv, med en beliggenhet helt ute på stupkanten med flott utsikt.

Bildet fra julen 2006 viser at dette var en litt forseggjort plankehytte hvor brannmuren var brukt som et stilelement i stueveggen. Hytta var temmelig medtatt allerede da, men veggene sto fortsatt. Da var utsikten mot syd sperret av skog, men solnedgangen er fortsatt synlig.

Siden da har forfallet akselerert. Dette bildet viser tilstanden i 2012, mens dette bildet fra 2013 viser utsikten mot syd. I desember 2015 var pipa helt fri fra veggene, og derved hadde hytta mistet mye av sin stabilitet.

I desember 2017 hadde hytta blitt noe mer vindskjev, og det var klart at den neppe ville tåle en skikkelig snøvinter. Den fikk vi i 2018, og her ser vi tilstanden i mai 2018. Det ser ille ut, men de solide takbjelkene holder fortsatt restene av taket oppe så lenge endeveggene ikke legger seg. Men nå er ruinhaugen nær forestående.

Tre hytter gjemt i tett skog

Om lag 400 m nord for den sydligste hytta viser kartet at det ligger tre hytter øst for og lavere enn stien. Her var det tidligere så tett skog og uryddig terreng at de ikke var synlige fra stien før bonden på Økri felte skogen rundt sin hytte med uthus, se dette bildet og dette vinterbildet.

Men det skulle være en hytte til, og den var fortsatt ikke synlig. Det viste seg etter hvert at på kartet fra 2008 var Økrihyttene tegnet som én hytte, mens den manglende hytta var tegnet som to. Og i tett skog nord for Økrihyttene lå det både hytte, uthus og frittstående utedo. På orienteringskartet fra 1994 er hyttene tegnet korrekt inn. Hytta er ikke i bruk, og ingen sti fører dit, men den er ikke i forfall ennå.

En liten tømmerhytte

På en liten kolle vest for stien noe lenger mot nord ligger en liten tømmerhytte. Om lag 20 kvadratmeter stor, nybeiset i 2012 på de veggene som utsettes for sollys. Mot vest utsikt, med kveldssol som sørger for ekstra frisk i farge. Bak hytta ligger det et uthus som er større enn selve hytta, muligens med en stall. Dette er grått av elde.

En hytte med tørrgran over taket

På en bevokst kolle et lite stykke nord for den tømmerveien som er merket opp Kollekeleiva ligger en middels stor hytte med uthus . Hytta var i god stand til det for noen år siden falt en stor tørrgran over taket. Grana har ligget der i noen år nå, men det har ikke blitt gjort noe forsøk på å fjerne den. Ytterdøren er brutt opp, og vinduet i den knust. Innvendig er det et knøttlite kjøkken og en ganske stor stue med køyesenger, peis og Jøtul 1940 vedovn med kokeplate. Hytta var i alle fall i bruk til 4. august 1987, da Aftenposten rapporterte om «total sykehus-krise». Ingen sti fører dit lenger.

Nr. 10 - en bortgjemt, ganske enkel plankehytte

Nordvest for hytta med tørrgran over taket ligger det en ganske enkel plankehytte merket «10», se dette bildet fra desember 2012. Den ligger nokså bortgjemt og uten utsikt blant andre større påbygde og moderniserte hytter. Beisespannene viser at eierne har forsøkt å ta vare på eksteriøret, men beis alene hjelper dårlig mot taklekkasje. Her har derfor inngangspartiet og deler av gulvet gitt opp, og redningsforsøket med plastpresenninger av billigste type er ikke helt vel gjennomført. Slik så det ut inne i hytta i 2012. Bøker og blader ligger der fortsatt, de siste fra forsommeren 1984, da Muppetshow var in. Stearinlysene har blitt mer og mindre grasiøst bøyd i varme sommerdager.

Nå, i mai 2018, ser det slik ut der. Presenningen nå har gått fullstendig i oppløsning så taket har råtnet opp og falt sammen. Innvendig er det mest rot med hengende og muggen isolasjon, og tendens til herping av inventaret. Lysestakene og stearinlysene har forsvunnet. En mus pilte foran benene mine mens inventarbildene ble tatt, og det luktet mugg og råte.

Den minste hytta på Køllen

Naboen til hytte nr. 10 ligger godt gjemt bak en liten kolle og er omgitt av skog og kratt. Den kan vel være på om lag 8 kvadratmeter inklusiv innebod, og ligger med utsikt mot en tettvokst myr på den ene siden og en jordvoll/-skrent på den andre. Dette er den minste hytta vi har funnet på Køllen, og vel også den som har den dårligste beliggenheten. Likevel ser det ut til at det er denne som er tegnet inn på orienteringskartet, og ikke hytte nr. 10.

En nedmontert hytte ved Kollekleiva

Nord for Kollekleiva ligger en nedmontert hytte lagret, slik bildet fra desember 2013 viser. Den er omsorgsfullt demontert, materialene er merket, og det hele er lagret over og mellom pilarene den en gang sto på for senere gjenbruk. Siden orienteringskartet Køllen fra 1994 viser både hytte og uthus her, må nedmonteringen ha skjedd etter da. Kaffekjelen står fortsatt på komfyren, en Eidsfos Verk no. 28A. Men i komfyren vokser også et lite juletre, og på materialene vokser mosen friskt. I mai 2018 ligger materialene fortsatt der, noe mer mosebevokst. De er merket som en ruin på kartet, men stinettet opp dit er fullstendig gjengrodd. Uthuset står der fortsatt, men er nokså medtatt.

Hytteruiner syd for Mustadkroken

I år 2000 sto bare kurvstolen igjen i hytteruinene syd for Mustadkroken. Dette er restene etter en større hytte med uthus, som var tegnet inn på orienteringskartet Køllen fra 1994. Da vi rekognoserte for Flaggspretten der i 2000 var hytta revet og materialene stablet opp på grunnmuren. Uthuset sto fortsatt der da, men var revet i 2001 da posten ble hengt ut. Vi husker hytta fra før som en nokså forseggjort hytte med hellelagt terrasse, og det langt fra skogsvei. Den skal ha hørt til Økerngårdene.

Større hytter med flott utsikt nord for Kollekleiva

Nord for Kollekleiva er hyttene gjennomgående større og mer velholdte. De fleste ligger nær stupkanten og har praktfull utsikt mot vest over Høgbrennåsen, Sollihøgda og Skogen gård, med Finnemarka og de høyestliggende gårdene der i bakgrunnen. Dette bildet viser en av hyttene. Disse hyttene er fortsatt i bruk, og her må man respektere at det er privat grunn. Det er god grunn til å fortsette stien nordover mot Holmevann, og nyte utsiktene mot vest.

Køllen som turmål

Som skrevet innledningsvis er terrenget på Køllen for en stor del skikkelig villmark nesten uten stier, men med et ganske bra stisystem over stupene på vestsiden. Herfra kan man oppleve solnedgangen og deretter rekke ned til Lorangmyr før det blir helt mørkt. Sommerstid er det bademuligheter i Holmevann. Vinterstid er det ingen konflikt mellom skiløpere og fotgjengere fordi det ikke er skiløyper der, og det er gjerne vintertråkk på hovedstien. Siden sydvestsiden ligger rett i solen, blir det også ganske tidlig bart langs denne.

Adkomstmuligheter og turer

Kollekleiva opp og ned er den enkleste veien til Køllen. Tømmerveien blir for tiden traffikert av ATV, og er enkel å følge helt fra Lorangmyr. Det er mulig å gjøre en rundtur ved å følge stien på Køllen videre mot nord, og ta nedgangen i stupet eller blåstien i retning Sollihøgda til Niskinnveien, gå denne til skytebanen og så tråkk/sti tilbake til Lorangmyr.

Den korteste veien opp er fra Skoglund og opp på sydenden av Køllen. Den bare om lag 1,1 km lang målt langs sti og gamle tømmerveier, men stiger 140 meter. Systemet av stier, tråkk, gamle tømmerveier og traktorslep er temmelig uoversiktlig.

Et mye lenger, men interessant alternativ er fra Bjørumssaga og blåmerket vei/sti langs Isielva og opp Sirissdalen forbi ruinene på Mastekastet, forbi den gamle plassen Knappnæring og Niskindemningen i Holmevann til stien over Køllen. Dette kan bli til en rundtur ved å ta stien ned i sydenden av Køllen og så navigere seg tilbake til Isielva og Bjørumssage på nordsiden av Bjørumsåsen.

Felles for disse alternativene er at man bør bruke kart som Bærums Skiklubs orienteringskart «Køllen» M 1:10 000 eller Tyrvings turkart «Bærums vestmark» M 1 : 20 000, utgitt 2008 og beherske orientering.

God tur!


Edit

Flere bilder

Relaterte nyheter eller steder

DatoTittel, navn

13 Des 2017

Køllen

Ut på tur - eldre nyheter

20 Mai 2018

Fantastisk vinter

Av Redaksjonen | Ut på tur

Det har vært en fantastisk vinter. En så perfekt skisesong som denne skal det mye til for å slå. Løyper som ikke har vært preppet på årevis, er blitt oppkjørt denne sesongen. Det ble kjørt mer enn tre ganger så mange kilometer med skiløyper som i fjorårssesongen.

06 Feb 2018

Tidenes start på vinteren!

Av Steinar Kjærnsrød | Ut på tur

Det snødde og snødde i januar, og selv om det ikke snødde spor, ble det mange spor ut av det etter hvert! Maken til start på vinteren greier vi ikke å finne når vi blar tilbake i Skiforeningens arkiver.

05 Feb 2018

Skimtefjell, en av Oslomarkas ukjente perler

Av Torkel Kristoffersen | Ut på tur

I 60 år har jeg gått på ski i Østmarka. Fra vest til øst, og fra nord til syd. Det er mange steder jeg er fascinert av: Langvann, Søndre Krokvann, Ramstadslottet, Istjern, Elggrava, osv., osv. Jeg blir aldri lei av Østmarka.