Tjuvåsen i Frogn

Gruve, bygdeborg, mølledam, utsikt, og for ikke å forglemme tjuver – på Tjuvåsen må det være mer enn en ikke drivverdig gruve som er av interesse. Her er det er god grunn til å utvide og forlenge turen til kjentmannspost nr. 50 for perioden 2010 – 2012.

Kjentmannsmerkehåndboka: Et godt utgangspunkt for turen
Kjentmannsmerkehåndboka gir en god beskrivelse av starten på turen og veien videre til gruva. Det er kanskje på sin plass å bemerke at stien fra Nesoddveien nr. 13 er oransjemerket, og at det er brukbar parkering for fire-fem biler på høyre side av Rv156 retning Nesodden ca. 80 m fra bomveien til plassen Fossen, bomveien som er beskrevet i boka.

Steindeponiet ligger i noe som ser ut som et gammelt leirtak. Siden det fra ca. 1790 til 1937 lå et teglverk ved Fossen i Årungselva like ved, er ikke det urimelig. På turen videre er det er god grunn til å skjerpe øynene og se etter spor av gammel kultur, både bosetting og industri.

Nymølledammen: Ikke mølledam, men isdam
Stien mot Tjuvåsen går over demningen på Nymølledammen. Demningen står der fortsatt i bra stand og torva på forsiden holder vannstanden rimelig høy. Men selv etter høstregn er vannføringen liten, og det er ingen damluke. Ingen typisk dam for drift av et vannhjul. Så var den da også følge Frognmarkas venner en isdam for eksport av is. Slike dammer ble det laget en mengde av på 1800-tallet i rimelig nærhet av utskipningshavner.

Tjuvåsen: Bygdeborg, utsiktsplass og tilholdssted for røvere
Kjentmannsmerkehåndboka nevner bygdeborgen og utsikten ut Bunnefjorden og videre mot Oslo og omegn. Her er det bare å ta tiden til hjelp og utforske den slakere nordsiden av åsen. Det kan se ut som om det var to murer, en nedre og en øvre. Men det er nok litt opp til øynene til den som ser hvor tydelige disse er.

Som navnet antyder var Tjuvåsen også tilholdssted for røvere. Disse holdt til i en hule øst på åsen. I følge Bygdeboken for Frogn (1967) sier sagnet at hulen ble funnet og sprengt. To røverne ble drept og en druknet. Hodeskallene deres ble satt på staker til skrekk og advarsel. En hodeskalle ble bevart på gården Froen frem til ca. 1860. Frognmarkas venner viser bilde av hulen, som ser mistenkelig ut som dagens kjentmannspost, og konkluderer med at det mest sannsynlig er et naturlig vannhull. Ta turen selv, og gjør deg opp din egen mening! Da vi var der var den tørre myra så våt at den bare kunne krysses helt i sydenden, men vi så ikke noe vann i hullet.

Nymølla: Boligen til mølleren på Nymølla
I stidelet før oppstigningen til Tjuvåsen peker veiviseren videre i dalen mot Nymølla. Når du først er oppe ved posten, er et mer luftig alternativ å gå skaret sydover, og så gå ned stupet på en skråhylle ned i dalen. Der, på ryggen mot Årungselva, er det skiltet Nymølla, og det er tydelige ruiner. Men ingen mølle ligger da på ryggen av en sadel? Et par henslengte emaljerte komfyrer viser da også at dette ikke var noen mølle.

Historiebøkene antyder at dette var boligen til mølleren på Nymølla. Den ble bygget før 1860 og at den var bebodd til ut på 1960-tallet. Hermetikkboksene av aluminium sammen med ramma av en Gresvig damesykkel viser at det i alle fall var aktivitet her etter krigen. Igjen: Oppdag og se selv, og tenk deg 50 år tilbake i tiden, før kratt og forfall tok over.

Akvadukten langs Årungselva: Drivvann til høvleriet ved Fossen
Fra Nymølla går det en tydelig opparbeidet vei ned mot elva. Men før elva kommer den til en vakkert oppbygd akvadukt av stein som følger elva både oppover og nedover. Solid dimensjonert, nesten ikke fall: Dette er ei vannrenne som skal frakte vann i mengder, men med lav strømninghastighet.

Mellom steinene er det fuget med sement, og renna går delvis utsprengt i Tjuvåsens stupbratte østside. Vel er den gammel, men den teknikken er ikke så gammel. Historiebøkene forteller at den ble bygget ca. 1890 for å skaffe vann til høvleriet som ble anlagt der da. Dette må ha ha hatt ganske moderne drift, for vannet ble ført i rør fra uttaket i vannrenna. Dette tyder på at det ble brukt en vannturbin heller enn et gammeldags vannhjul til driften av høvleriet. Litt merkelig er det at vannrenna fortsetter etter uttaket, men at en tverrvegg stenger for vannet slik at det skal gå i røret til turbinen. Kanskje var røret en nymotens tilføyelse, og vannrenna videre den opprinnelig med overgang til trerenne før vannhjulet?

Det er god grunn til å gå renna nedover til den ender. Det blir litt klatring for å komme over tverrveggen, og du må krysse tunet på plassen Fossen på vei til bommen.

Langs veien mot bommen er det rester etter flere fundamenter. Bøkene forteller at det også var en en sag her fra lenge før høvleriet ble bygget. Kanskje er det rester etter denne? Både sagbruket og høvleriet brant ned i 1931 etter lynnedslag.


Edit

Flere bilder

Relaterte nyheter eller steder

DatoTittel, navn

22 Okt 2019

Nymøllåsen

Ut på tur - eldre nyheter

19 Feb 2011

Besøk markastuene i vinterferien!

Av Redaksjonen | Ut på tur

Marka er mangfoldig når det gjelder løyper og stier, og det gjelder også nettet av serverings- og overnattingssteder. I Markadatabasen går begge typer steder under betegnelsen "stuer".

08 Okt 2010

Ursdalen

Av Odd Tore Saugerud | Ut på tur

Er du interessert i å vite mer om hvordan Bærum var før det ble urbanisert? Da er Ursdalen stedet, en lite berørt rest av bygda Bærum, med veksling mellom jordbruksområder og voldsom natur, og kulturminner fra både en nær og en fjernere fortid.

09 Sep 2010

På nye sykkelveier

Av Redaksjonen | Ut på tur

Høsten er en fin tid for sykling i Marka. Nå kan du hente inspirasjon fra mer enn 70 nye sykkelruter og -turforslag her i Markadatabasen. Du finner nærmere 500 ruter og turforslag for sykkel på nett.