Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Vel tilbake til bilen var en ganske farvesvak halo synlig over mørke skyer over Nesoddlandet. Det var et forvarsel om det kommende nedbørfeltet, som heldigvis ble noe forsinket. Som silhuetter i strandkanten er til høyre en fisker og til venstre en badende som forsøker å komme seg på land igjen etter ettermiddagsbadet. Kanskje ble det årets siste badebilde på Skiforeningens bildesider?
Der Gjersjøelva ender, fortsetter kulturstien mot Hvitebjørn og rundturen tilbake. Stien i dette partiet med storsteinet ur under overheng og korte strekninger som er oversvømmet ved høy vannstand, er ikke egnet for spasersko, men det er greit fremkommelig om man tar tiden til hjelp. Etter dette kommer delvis hulvei (oldtidsveien).
Ljans nedre mølle i øvre fall ble revet i 1914, og et elektrisitetsverk ble anlagt på samme sted. Det fikk vann gjennom en rørledning fra Nydammen. Fallhøyden var 15 meter, installert effekt 185 kW. Det ble nedlagt i 1962, og bygningen ble omgjort til bilverksted for familien Greger Strøm. Strøm var en stor fordentusiast og racerbilbygger, og Early Ford V8-klubben arrangerer hvert år et minneløp til bygningen. Vi snakket med yngste generasjon Greger Strøm, og han sa at nå blir også bilverkstedet nedlagt.
Ovenfor damhuset og demningen flater dalen ut, og elva renner rolig gjennom sumpaktig svartorskog. På vestsiden av elva ligger en stor båtopplagsplass. Litt oppstrøms Langstrømmen ligger kraftverksbygningen til elektrisitetsverket fra 1915. På bildet er den synlig gjennom skogen til høyre i bildet.
Det er ikke få som har kunnet nyte ski- eller padleturer over disse vannene, sett fra et av Pershusfjellets utsiktpunkter. Fra venstre (nord) sees Skarvvann, Buvann og Pershusvann. I det fjerne til høyre skimtes Aklangen og Katnosa. Fotografen ynder å kalle dette Markas indrefilet (med turen til Pershusfjellet som en «lønnsom avstikker»).
Som nevnt under bilde nr. 35475, fikk Ljansbruket sitt første elektrisitetsverk i 1908. På dette stedet var det da en høyere fangdemning med utløpsstuss i grunnmuren på kortenden av huset. Denne er fortsatt synlig. Kraftverket lå nedenfor Gurisaga, og var i bruk til 1964. I fossen er det nå bygget en laksetrapp. Denne dagen var den oversvømt, og fiskerioppsynsmannen sa at det var for stor vannføring til at laksen skulle gå opp. Han hadde rett.
Brua på veien til Ingierstrand er forholdsvis ny. Under den gikk elva stor, og på sidene av den er det spor etter fester til gamle rørledninger. Den på høyre side kom fra damhuset, som er synlig bak brua. Den regulerte vannmengden til Ljansbrukets første elektrisitetsverk fra 1908, se bilde nr. 35476.
Oppgangssaga i nedre fall krever stor vannføring før den kan kjøres. Til nå har det vært for lite vann hver gang vi har planlagt tur på en kjøredag. Denne dagen var det nok vann, men ikke kjøredag. Vannrenna til vannhjulet gikk mer enn full, enda den skulle vært stengt. En av årsakene til dette, ligger i renna: Et av bordene til damluken har blitt tatt av strømmen og ligger diagonalt. Det var ikke det eneste. På bildet retter fiskerioppsynsmannen ryggen etter fuktig strev med å ordne opp, foreløpig uten suksess. Laksetrappa til høyre i bildet gikk også full av vann, men ikke laks.
På første del halvdel av 1800-tallet ble det utviklet lettere og brukervennlige dampmaskiner med høyere effekt. Som flyttbare lokomobiler ble de en sterk konkurrent til vannsagene. Ljansbruket fikk sin første lokomobil i 1900, og disponerte 16 lokomobiler på det meste. Den på bildet er ganske typisk med høy, leddet skorstein fra røykrørskjele med røykkasse og feieluke i forkant og fyrkasse for vedfyring i bakkant. Dampmaskinen hadde liggende sylinder med veivstang til veivakselen med remhjul for flatremsdrift. Denne lokomobilen var ikke selvgående, men ble trukket av hester.
Denne slippkontaineren står like ved blåstien mellom Finnstad og Spålsdammen. I februar 1945 var det flere slipp i området, bl.a. 22. februar ved slipplassen «Odd» på myra mellom Finnerudseter og Prekestolen (bilde nr. 19963) og på selve Finnerudseter står det skilt om et slipp 23. februar 1945 (bilde nr. 2874).
Vannstanden er høy i Spålen etter de siste dagers regnvær. Her ved Spålsdammen var fotografen alene om å besøke kjentmannsposten, men det kom minst fire til litt senere på dagen. Møtte to av dem, og fikk rapport fra to andre - på en velvalgt dag værmessig. To hjortelusfluer tilbød sitt selskap under rasten.