Holmenkollen

Verdens første femmil

I 1888 arrangeres verdens første femmil av Skiforeningen. Femmila representerte en helt ny form for styrkeprøve i skisporten. Den har vært med på å forme moderne skisport og har blitt en populær distanse som virkelig kan kalles lang-renn.

Publisert 06.02.2021

Oppstart og mål for den første femmila ble lagt til Majorstua, ved det som i dag er Sørkedalsveien 1. I disse dager monteres det et kulturhistorisk blå-skilt her, til minne om femmilas arnested. De blå skiltene forteller om betydningsfulle begivenheter gjennom historien, der det faktisk skjedde. På denne måten får folk som passerer ta del i historien.

Skiforeningen arrangerer en femmil

I utgangspunktet var man både skeptisk til rene langrennskonkurranser og lange løp. Allikevel ble Skiforeningen overbevist om at det skulle arrangeres en femmil. Løperne hadde selv gitt uttrykk for at de ville gå lengre løp enn de tidligere løpene på opptil 12 km. Det derfor satt inn en annonse i Norsk Idrætsblad litt over et år før løpet, slik at potensielle deltagere skulle få tid til å forberede seg til styrkeprøven på 50 km. 

Skiforeningen annonserer femmila i Norsk Idrettsblad, 1886. Bildet er hentet fra Skimuseets bildearkiv. 

Tobakk og alkohol

Det var Torjus Hemmestveit fra Morgedal som vant den første femmila. Premien var på svimlende 400 kr og kunne tilsvare en årslønn for noen av deltagerne. Hemmestveit og de andre skiløperne gikk ei løype på 2 x 25 km og var innom både Bogstadvannet, Besserudtjernet, Vettakollen og Skøyen. Kunnskapen og teoriene om hvordan man skulle te seg for å prestere best mulig var annerledes enn i dag. Man varmet for eksempel ikke opp, men sparte på kreftene. Tobakk skulle «åpne lungene» før rennet og mange mente at alkohol var bra for å gjenvinne kreftene når man kom i mål.

Torjus og Mikkel Hemmestveit. Bildet er hentet fra Skimuseets arkiv.

130 år i Holmenkollen

7. februar feirer vi også at det er 130 år siden det første skirennet ble arrangert i Holmenkollen. Ny vei, serveringssteder åpne for publikum og sikre snøforhold la til rette for at det kunne arrangeres skirenn. Husebyrennets lengdeløp ble derfor lagt til Holmenkollen, og lørdag 7. februar 1891 ble det for første gang arrangert lengdeløp fra Besserudtjernet, med start og mål ved Peisestuen. Lengdeløpet var på 15 km, med 48 påmeldte deltagere. Vinneren ble Nils Kamphaug på tiden 1.09.35. Litt av en prestasjon i datidens opptråkkete løyper og skiutstyr.

Året etter ble også hopprennet flyttet til Holmenkollen og den første Holmenkollbakken var et faktum. Med dette etablerte Holmenkollen seg som et skiidrettens mekka, en status Holmenkollen fremdeles kan smykke seg med 130 år etter det første skirennet.

Peisestuen finnes fortsatt i Holmenkollanlegget, selv om den er flyttet på og landskapet rundt er endret gjennom årene. Her er Peisestuen gjengitt av Ludv. Skramstad i 1890. Bildet er hentet fra SKimuseets bildearkiv.

 

Samarbeidspartnere