Det smale spor

Lite gir mer skiglede enn å følge skuterløypene i Marka.

Tekst og foto: Magnus Nyløkken

Published 3/11/2019

Skiene blafrer. Bindingene rister. Kan det gå fortere nå? Tusenvis av tanker suser gjennom hodet. Adrenalinet pumper. Nå gjelder det å stå løpet ut. Ikke falle. Komme seg helskinnet ned. Ekstremskikjører og løypebas på Kikut, Andreas Henriksen, leder an. Nedkjøringen fra Heikampen er vel så spektakulær som utsikten på topplatået på 569 meter over havet. Henriksen kjenner denne løypa ut og inn. Han har nærmest bygd den med sine egne hender gjennom vinteren. Preppet med skuter og så vedlikeholdt med spade. Time etter time. Vel nede på Smedmyra flater det ut, gleden er fullkommen. Sjelden har det vært morsommere å være på ski.

Rødstiplete løyper

Vi er på det smale spor, de rødstiplete løypene på Skiforeningens markakart. Skuterløypene, som av ivrige skiløpere karakteriseres som det ypperste Marka har å by på. Ikke et vondt ord om skogsbilveier som er kjørt med store løypemaskiner, de er fine til sitt bruk, men for mange er det noe eget å ta en tur i skuterløypene. De snor seg av gårde og setter krav til skiløperens ferdigheter. Aldri kjedelig. Hele tiden bevegelse og endring.

Løypebas Andreas Henriksen leder an i sin egen skuterløype.

GLEDE: Ingenting er som å kjøre i sine egne løyper. Løypebas Andreas Henriksen leder an.

Utsikt fra Heikampen.

UTSIKT: Skuterløypene kan ta deg til utsiktspunkter du aldri har vært på før. Her fra Heikampen; en liten skuterløype opp fra Hansemyra.

Nostalgi?

Vi lever i en tid hvor det meste automatiseres og digitaliseres. Snart kan alt vi omgir oss med styres via en app eller stemmen. Allikevel er det noen som tviholder på den gode gamle LP-plata. Analogt fotografi er på full fart tilbake. Andre foretrekker disse smale skiløypene som gjerne går i ulendt terreng og kun fungerer i snørike vintre. Er det nostalgi som gjør at disse løypene holdes i hevd?

Nei, skal vi tro Petter Biong, løypebas i Skiforeningen i en mannsalder.

Skuterløype-entusiasten

– Det handler om å ha et differensiert tilbud. Selv om vi kan sette perfekte spor med store løypemaskiner, har vi hele tiden vært opptatt av å ha et annet tilbud til de som foretrekker en annerledes form for skiløping, sier Biong.

Han har alltid vært begeistret for skuterløypene, og han har ansvar for et stort antall av dem med sitt utgangspunkt fra Stryken i Nordmarka nord. Der har han holdt til i over 40 år som løypebas.

Løypebas Petter Biong på skuteren.

SKUTERENTUSIASTEN: Løypebas i Nordmarka Nord Petter Biong har en helt spesiell forkjærlighet for skuterløyper.

Ikke alle løypene i Marka var like lette å tilpasse
de store løypemaskinene. De forble smale, og det er de løypene vi i dag kaller skuterløyper.

Fra oppgåtte løyper til trikkeskinner

På disse årene har han vært med på en fantastisk teknologisk utvikling i løypekjøringen. Som guttunge gikk han i oppgåtte spor. 21 år gammel ble han utstyrt med en snøskuter og et løypekart første dag på jobb i Skiforeningen i november 1978.

– På kartet var det en sirkel rundt Holmenkollen og Katnosa, og så var det bare å sette i gang, humrer Biong.

De første skuterne var i dårlig teknisk stand, og det gikk med mange timer til skruing. Utover 80-tallet investerte Skiforeningen i de første løypemaskinene. Hovedtanken var at løypemaskinen skulle erstatte skuteren, men kjøring på islagte vann kunne være farlig med tunge løypemaskiner. Det fikk man smertelig erfare flere ganger. Løypemaskinene ble også slitt når de ble brukt hele tiden. Skuteren hadde fortsatt en relevans.

Ikke alle løypene i Marka var like lette å tilpasse de store løypemaskinene. De forble smale, og det er de løypene vi i dag kaller skuterløyper. Skuterløypene skaper også sammenhengen i løypenettet. Alle vann i Marka blir i dag kjørt med skuter av sikkerhetsmessige årsaker.

Løypedesign og fine former

Når løypebasen på Stryken jobber med skuter­løypene, har han alltid skiløperens perspektiv.

– Jeg tilpasser og jobber med løypa slik at skiløperen skal bli mest mulig fornøyd. Da må jeg gå mye i egne løyper. Det er helt essensielt å kjenne løypa du preparerer. Skuterløypene lever med terrenget. Istedenfor at terrenget er tilpasset løypa, er løypa tilpasset terrenget, forklarer Biong.

Han er nå i sin siste sesong som løypebas for Skiforeningen, men det betyr ikke at han slutter å gå på ski.

– Skuterløypene minner meg om leken ski handler om. De kjennetegnes av nærheten til terrenget og til naturen. Til sammen blir det en helt egen opplevelse. Skuterløypene skal gi minst mulig veifølelse, der de slynger og bølger seg bortover. Det er variasjonene som skaper spenningene. Ta en avstikker. Prøv noe nytt. Du vil neppe angre, sier Biong.

MYK LANDING: I terrengløypene kommer du tettere på naturen. 

Andreas Henriksen i et luftig svev.

FART OG SPENNING: Andreas Henriksen tar sats.

Mellomlanding

Tilbake på Smedmyra nedenfor Heikampen langes det ut i diagonal og inn i samtale med Andreas Henriksen, som har ansvar for mange kilometer med skuterløyper fra sitt utgangspunkt på Kikut. Adrenalinet fra nedkjøringen er i ferd med å gå over i en sjelden, euforisk tilstand. Er dette den reneste form for skiglede?

– Du møter i hvert fall få sure tryner i skuterløyper. Det handler om glede, lek, balanse og bedre skiføring. Jeg har to sønner på åtte og ti år som jeg nylig introduserte til skuterløyper. Da var smilet på med en gang. De elsket det, sier Henriksen, idet vi går mot Hansemyra for dagens siste skuterløype i retning Finnerud.

Utfordringer for proffene

Ryktene skal ha det til at det finnes landslags­utøvere som oppsøker skuterløyper i treningsøyemed. Hva er det med skuter­løypene som får proffe utøvere til å forlate brede velpreparerte stadionløyper til fordel for et smalt skuterspor?

– Det handler om flere ting, men det viktigste er vekslene. I skuterløypene er det slik at du må veksle teknikk ofte. Hvis du vil bli en god klassisk skiløper, kan det være lurt å trene på dette. Samtidig får du en god porsjon balansetrening med på kjøpet, sier Dag Kaas.

Han er tidligere landslagstrener i langrenn, og trener i dag flere dyktige langrenns­løpere. Blant andre Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Og han er en ihuga skuterløypeentusiast.

– For den aktive er det viktig med litt andre skiopplevelser også. Skuterløypene innbyr til nettopp det, avslutter han.

Siste kick for dagen

Vi har igjen tatt av hovedløypa ved Hansemyra. Nå venter dagens siste utforetappe i skuterspor. Løypa starter behagelig der den svinger seg bortover. Plutselig stuper den ned mot Finnerud og Sørkedalen. Andreas Henriksen setter utfor som om det stod om tusendeler i Kitzbühel. Han minner om en frikar som herjet på ski i Morgedal på 1800-tallet en gang. Dette må være den ultimate skilykke!

Ferskvare

Skuterløyper er ferskvare – benytt muligheten når du kan. Nok snø og blå–swix forhold er ideelt for skuterløyper. Den store begrensningen for skuterløypene er temperatursvingninger. Harde løyper er det vanskelig å gjøre noe med. Skuteren mangler fres slik som løypemaskiner har.

Utstyrstips

• Velg gjerne litt større trinser – da går du mindre igjennom
• Du trenger ikke de nyeste racingskiene
• Bruk gjerne litt bredere markaski med innsving om du har
• Kombistøvel gir bedre støtte rundt anklene – gjør det mer stabilt nedover

Affiliates