Markatips som gjør mørketiden lysere
Vi er inne i en utfordrende tid med strenge koronarestriskjoner og bare få timer med dagslys. Her er våre tips til hvordan du kan ta vare på deg og dine i tiden fremover.
Tekst og foto: Mikkel Soya Bølstad
Langrennsfolket har inntatt skiløypene nord i Romeriksåsene. Det er ikke rart, for dette området har mye å by på. Skiløypene snirkler seg be-dagelig rundt i skogen og lokker både de som vil ha flyt og fart, og de som bare vil på tur i selskap med gamle graner og grove furuer – langt inne i Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat.
Sekken på ryggen min er ikke mye større enn en forvokst utgave av dagstursekkene til de jeg møter. Den avslører ikke at jeg skal sove ute i natt, men det er akkurat det jeg skal. Du trenger nemlig ikke masse dyrt utstyr for å overnatte ute på vinteren. Faktisk er det stor sannsynlighet for at du kan greie deg med det du allerede har.
Velg en helg med snilt, stabilt og kaldt vær, gjerne med klar himmel. Kort er godt. Du trenger ikke dra langt av gårde for å få en fin vintertur. Hvorfor ikke teste det ut i hagen på hytta eller i nærskogen den første gangen? Du behøver ikke et dyrt telt for å overnatte vinterstid i skogen. En lett presenning som tak kan være mer enn nok, eller du kan bruke et soveposeovertrekk til å beskytte sove-posen mot snø. Alternativt en vindsekk. Et tykt liggeunderlag på 15 millimeter eller mer, eventuelt to tynne, er viktig for å isolere mot den kalde bakken. Oppblåsbare liggeunderlag og bål er risikosport. En varm sovepose sikrer søvnen. Har du ikke en ekte vintersove-pose, kan du bruke en sommerpose inne i en tresesongspose. Glem superundertøy på tur. Her er det ull fra topp til tå som gjelder. Da holder du varmen selv om du skulle bli litt klam av gåingen. En tynn genser er fint som mellomlag – en tykk genser eller ei dunjakke er god å ha ved pauser eller i leiren. Ta med fullt ullskift, sovesokker av ull, ekstra votter, lang ullhals eller balaklava som nattlue. Ta med termos til drikke, en kjele til å smelte snø og en kniv.
Om sekken ikke akkurat ruver på ryggen, røper de brede turskiene med feller at jeg har andre planer enn å lange ut i løypene. Alt til sin tid. Etter en runde i skiløypene rundt Store Snellingen er det på tide med et skifte. Trikkeskinner byttes ut med jomfruelig hvitt. Ikke et skispor i sikte. Nå er det loffing som gjelder. Jeg rasker med meg litt tørrkvist fra ei gran og forlater de ranke, rette grantrærne i plan-tasjene. Snart er jeg omgitt av trolsk eventyrskog i reservatet – og jeg tar bakveien opp Skotjernfjell fra nordøst.
Hadde jeg vært en viss eks-langrennsløper og medaljegrossist fra Trøndelag, ville jeg kanskje sagt noe sånt som at «det e så lett» om det å sove ute. Og ja, det er egentlig det – bare du har med deg varmt nok tøy, en god sovepose og et tykt liggeunderlag. Men i motsetning til skigåingen til eks-langrennsløperen og medalje-grossisten fra Trøndelag, handler overnattingsturer om å senke farten og ikke gå seg for svett. Der det nesten var litt flaut å labbe av gårde på de trege plankene i skiløypa tidligere på dagen, kjennes tempoet helt riktig ut her inne i gammelskogen. Som om skogen her har sin helt egen tid – langt unna stoppeklokker og dunkende pulsslag i tinningen.
Der det kan være kaldt og barskt på fjellet, er skogen lun og trygg. Her finner du ly for vinden og ved til bålet. Hvis du bare går noen få steinkast bort fra stier og løyper, er du raskt for deg selv – i din helt egen verden. Du kan velge og vrake i leirplasser så å si overalt. Har du med en spade, kan du grave ut ditt helt eget vinterpalass med sovealkove og kjøkkenkrok i snøen. Joda, det kan bli kaldt i skogen på vinteren, men kanskje det nettopp er kontrastene som gjør tur på vinteren så fint? Å kjenne den friske luften mot kinnet mens du ligger varm og god i soveposen og venter på at vannet skal koke og nordlyset danser under stjernevrimmelen.
Bål er det opplagte valget for mange, men det krever litt jobb. Skal du fyre en lang kveld og neste morgen, kan det være lurt å grave seg ned til bakken, så slipper du at det forsvinner ned i et hull i snøen. Små bål er bra, da kan du legge deg helt inntil bålet. 1/3 av skogsartene våre er avhengig av død ved. Derfor er bare lov å fyre med småkvist fra bakken i naturreservat. Bålbrenneren kombinerer gleden ved å fyre bål og den lettvinte parafinbrenneren. Den koster omtrent det samme som sistnevnte, men brenslet er gratis. Husk treplate til brenneren. Spritbrenneren – for eksempel den gode, gamle fra Trangia – fungerer også på vinteren, bare det ikke er for kaldt. Varm opp spriten i en liten flaske i en lomme i buksa før du tenner på. Gassbrenneren kan også brukes på vinteren, men du bør bruke gassbeholdere med gass egnet til vinterbruk. Husk god ventilasjon dersom du skal fyre i et fortelt. Kullosforgiftning kommer snikende og er ikke noe å spøke med.
Oppe på toppen av Skotjernfjell finner jeg en liten lysning og tramper snøen fast med skiene. Jeg tar en runde rundt toppen mens snøen setter seg og blir fast nok til å sove på. Skumringen legger seg over skoghavet. Et par ravner skynder seg forbi og gir fra seg noen stille «korp» før de forsvinner. Ellers er det stille. Så stille som det bare er når snøen ligger metertykk på bakken og pakker trærne inn i hvite kåper.
Jeg ruller ut liggeunderlaget, deretter sovepose-overtrekket med soveposen.
Etterpå er det bare å krype rett i kokongen. En liten treplate blir bord for bålbrenneren en halv armlengde unna. Snart flakker de blåhvite snøskulpturene rundt leiren i det oransje lyset fra flammene. Det er en sånn kveld der du ikke kan unngå å føle deg rik. Ikke på penger, men på livet, for i kveld er Skotjernfjell mitt villmarksrike. Ja, hadde jeg vært en viss eks-langrennsløper og medaljegrossist fra Trøndelag, er det godt mulig at jeg ville ropt halvhøyt ut i den stille natten: «Kæm e kongen?»
Denne saken sto opprinnelig på trykk i Skiforeningens medlemsbald Marka., som kom ut i januar 2020.
Vi er inne i en utfordrende tid med strenge koronarestriskjoner og bare få timer med dagslys. Her er våre tips til hvordan du kan ta vare på deg og dine i tiden fremover.
Hva er det som gjør at flere og flere vil sove høyt oppe i trærne?
Eventyrer Cecilie Skog (45) kunne ikke langrennsteknikk. Hun likte ikke skog. Nå bor hun 10 meter fra Østmarka og lærer barna å bli glad i skiturer.
