Den mørke vinterhimmelen lyser opp rundt Bislet stadion. Det er mars 2013. Oppløpssiden inne på banen er dekket med snø, og fire unge menn står på startstreken. Magnus Frodahl, Eirik Brandsdal, svenske Teodor Peterson og utfordreren Ludvig Søgnen Jensen. Jubelbrølet fra publikum øker da Jensen fyker først over målstreken. Han har satt ny verdensrekord på 100 meter sprint: 11.56. Dette er starten på en skikarriere litt utenom det vanlige.

– Jeg hadde gitt opp skidrømmen et par år tidligere og flyttet til København. Jeg måtte innse at kroppen min ikke er laget for langrenn, jeg hadde ikke sjans til å nå opp, forteller Ludvig Søgnen Jensen. Han kommer fra Bærums Verk og satset på skisprint fra ung alder.

YouTube-video

Så dukket plutselig konkurransen på Bislet opp. Dette ville han være med på. Men det var ikke så lett for Ludvig å få et startnummer på brystet.

– Det var et showrenn for spesielt inviterte skistjerner. I 2012 fikk jeg ikke lov til å stille til start, forklarer han.

Da han også i 2013 fikk avslag, måtte han finne på noe.

– Jeg lagde en video hvor jeg viser at jeg slår verdensrekorden.

Videoen legges ut på YouTube og sendes inn til Dagbladet. Avisen lager en sak på at Ludvig vil slå Petter Northug på Bislet. Ikke lenge etter får han en invitasjon. Og på Bislet slår han ikke bare Northug, han vinner hele greia.

Etter rennet skjer det mye. Han blir invitert til å bli med i Team Jobzone og flytter hjem fra København. Han reiser rundt på konkurranser i Europa. Den gangen var det show og bare spesielt inviterte som fikk gå. Siden har sporten blitt større og mer profesjonell. Ludvig Søgnen Jensen har blitt langrennssportens Usain Bolt, og han har aldri tapt en 100 meter siden.

Teknikk

– Hvordan blir man så rask på ski?

– Du må ha et talent i bunn. Så må du gå mye på ski og trene teknikk. Du må trene på egenskapene som er viktige i sprint: start, akselerasjon, toppfart og å holde toppfart. Jeg splitter ofte opp øktene i de fasene. Jeg trener også mer maksstyrke enn andre skiløpere, forteller Jensen.

Nå trener han stort sett to økter hver dag. På sommeren trener han rulleski, og han går også verdenscupen i rulleski. Ellers går det i styrke, løping, og selvsagt ski på vinteren. Mye av treningen er annerledes enn for vanlige langrennsløpere.

Avrevet brystmuskel

Fjorårets sesong startet på verst tenkelige vis da han røk brystmuskelen under super­sprintrennet i Østersund. Der tjuvstartet skisesongen med den svenske verdens­eliten, TV, sponsorer og publikumsfest. Han tok seieren der, men det ble en lang vinter utenfor konkurranse for Jensen. Italienske Emanuele Becchis satte ny verdensrekord med 10.78, uten Jensen på start­streken.

– Den rekorden skal han ikke ha lenge. Jeg har aldri tapt et renn mot Becchis, og jeg slo ham under mitt comeback på Janteloppet i april. På trening har jeg gått på 10.50. Det er bare snakk om at jeg må få like gode forhold i konkurranse.

Utenfor sporet er italieneren og nordmannen gode venner, og nå jobber de mot å gjøre idretten større. Sammen med en svensk arrangør ønsker de å samle alle supersprint-rennene i en cup. I Sverige hadde rennet i Østersund 700.000 TV-seere, noe som er mye mer enn hva et World Cup-renn har.

– Vi ser at det er muligheter her, og jeg håper at supersprint vokser seg stort med flere TV-sendte renn. Drømmen er å spre langrenn til nye steder og ha flere city-events. De jobber også med å lage et regelverk slik at det blir like forutsetninger i alle renn.

– Startprosedyrene må være like, det skal være flatt, godkjent vind og likt underlag. Det blir mer som i friidrett, forklarer Jensen.

Ikke offisiell status i World Cup

Skiforbundet forteller at supersprint er en av flere konkurranseformer de følger med på som mulige supplement til dagens konkurranseprogram.

– Vi har fokus på å utvikle langrennssporten og følger med på de initiativ som kan bidra til dette. Supersprint, langrennscross og ulike sprintvarianter er noen eksempler som har vært testet ut de senere årene. Kommende sesong endres noen av delkonkurransene i Tour de Ski, og en ny tour arrangeres i Norge og Sverige – SkiTour2020, sier Pål Rise, leder for utdanning og administrasjon i Norges Skiforbund Langrenn.

World Cup-komiteen og Langrennskomiteen i FIS ønsker derimot ikke kortere sprinter på programmet nå.

– Sprint i langrenn har endret seg de siste åtte til ti årene med blant annet mer krevende løyper. Supersprint kan komme som et supplement, men det vil ikke få offisiell status i World Cup de førstkommende årene, sier Rise.

Kan redde langrennssporten

Jensen har troen på at langrenn kan være stort i mange år fremover, og han mener at noe av nøkkelen er å gjøre idretten interessant for unge.

– Langrenn går ganske bra i Norden, men man er avhengige av å få med store penge­sterke nasjoner hvor det er en skiinteresse fra før. Som for eksempel Tyskland og Frankrike.

Skiforbundet har som mål å øke utbredelse og popularitet for langrennssporten og bidrar med kompetanse og aktiv deltagelse i flere internasjonale prosjekter.

– Vi gjennomfører blant annet åpen internasjonal juniorsamling som årlig samler nærmere 200 utøvere og trenere fra omkring 20 nasjoner. Her deles kompetanse og erfaringer på tvers av landegrenser, forteller Pål Rise i Skiforbundet.

Også her hjemme har Skiforbundet en rekke ulike arrangementer og kompetansedeling for å øke utbredelsen av langrennssporten.

Ludvig Søgnen Jensen mener at super­sprint er et fint og nyskapende tilskudd som balanserer langrennssporten.

– Jeg håper jeg fortsetter å vinne renn i flere år og vil holde på en god stund til, avslutter han. 

Ny verdenstour på plass

Etter at denne artikkelen sto på trykk i Snø&Ski i september 2019 har nyheten om at Ludvig Søgnen Jensen har lykkes med å få på plass en verdenstour kommet. 

I 2019/2020-sesongen kan du se flere av verdens beste langrennsløpere i World Sprint Series. Første rennet går av stabelen 9. november 2019 i Østersund i Sverige. Det blir totalt seks konkurranser gjennom sesongen, hvorav den siste er i Hafjell 3. april 2020.