Vermont, USA 1968: Den østerriksk-ameri­kanske von Trapp-familien, som musikalen «The Sound of Music» er basert på, hadde i knappe 20 år tatt imot gjester på sin gård Trapp Family Lodge, beliggende i naturskjønne omgivelser i utkanten av Stowe nordøst i USA. I området var alpinsport allerede etablert. Dette året ville von Trapp-familien begynne å satse på langrennsturisme og planla å åpne det første senteret i USA tilrettelagt for det.

I Norge var Oslo-mannen Per Sørlie 24 år og jobbet som kelner på restaurant Dronningen. Han kom fra en familie som drev med import og eksport av skiprodukter og hadde bakgrunn som instruktør for Skiforeningen og Barnas skiskole. Han var fascinert av blant andre Herman «Jackrabbit» Smith-Johannsen, som er kjent for å være en av de som innførte langrennssporten i Canada og Nord-Amerika. Så fanget han opp en annonse fra von Trapp-familien i Aftenposten, forteller nå 74 år gamle Sørlie.

– De søkte etter en som skulle lære amerikanere å gå på ski. Jeg tenkte: «Dette er interessant, det passer meg ypperlig, så jeg sendte inn en søknad».

Familieforbindelse

En forbindelse mellom von Trapp-familien og Sørlies familie bidro til at 24-åringen var den første som kom på intervju og til slutt endte med å få jobben, forteller Sørlie. I desember 1968 dro dermed den unge, eventyrlystne nordmannen til USA.

– Familien min drev sport engros her, og dermed kunne jeg ta med utstyr til Stowe. Der skulle vi åpne en skibutikk hvor vi skulle ha utleie av langrennsski, sier Sørlie og legger til:

– Jeg fikk et rom i en garasje til å etablere butikken i. Det gikk i treski, Villom-bindinger og lærstøvler.

Måtte tråkke løypene selv

Så startet jobben med å bygge opp et løype­nett på Trapp Family Lodge, inspirert av Skiforeningens jobb i Oslomarka.

– Jeg hadde ikke noe teknisk utstyr til å lage løyper. Vi måtte gå ut på ski og tråkke spor selv. Det var jo snakk om en del mil, så for å få dette til å fungere allierte jeg meg med de ansatte på hotellet, som da fikk gratis utstyr i bytte mot å bli med meg ut og tråkke løyper, sier Sørlie.

Som ivrig skiløper og medlem av Skiforeningen var han også kjent med hvordan Skiforeningen merker skiløyper med rødmaling på trærne i Marka. Dette var imidlertid en metode han ikke kunne benytte seg av i Stowe, minnes han.

– Jeg fikk ikke lov til å male på trærne slik Skiforeningen gjør. Det ble ansett som for­urensning, og det kunne også misforstås som merking av trær som skulle hogges. Dermed avtalte vi med restaurantene i Stowe at de skulle ta vare på bunnene på tinnbokser de hadde. Disse malte jeg røde og spikret fast på trærne.

Så var det jobben med å få hotellgjestene til å bli med ut på tur.

– Mye av arbeidet med å markedsføre hvor flott det var å gå på ski i skogsområdene foregikk i barene om kvelden. Det kunne bli lange dager, men arbeidet ga resultater, og antall nyfrelste langrennsløpere økte kraftig.

Nybegynnerkurs

Hva slags folk var det som dukket opp for å gå på ski?

–  Alle typer mennesker. En del var folk som var lei av å stå i kø på alpinområdene og hadde begynt å gå langrenn på veiene rundt omkring. Trapp Lodge er et ikon i Amerika med europeiske tradisjoner, og jeg husker spesielt en familie som kom fra Long Island for «å oppleve kultur». Det var folk som aldri hadde gått på ski i det hele tatt.

Sørlie drev også skiskole, med grupper på inntil 15 personer. På skolen fikk han hjelp av andre instruktører, som stilte med tre forskjellige typer hardsmøringer til skiene: rød, blå og grønn. Skismøringen skulle være enkel og gå raskt.

– Grunnkurset i å forstå hva langrenn omfattet, gikk over cirka to timer. Første leksjon var på et jorde, og der skulle elevene lære å falle. Andre leksjon var å komme seg opp igjen. Alle som er nybegynnere, vet hvor vanskelig det er. Neste leksjon var å begynne å skli på skiene, helst uten staver. Fjerde leksjon var å gå fiskebein opp en liten bakke, og siste leksjon var å ploge ned igjen. Etter endt grunnkurs sa jeg til elevene: Når dere har trent noe på egen hånd, kan dere basis i langrennssporten.

Sørlie forteller at han også var opptatt av at de som kom for å gå på ski i anlegget, måtte ha en varmestue å gå til. Dermed ble det opp­rettet en serveringsstue inne i skogsområdet.

– Min erfaring var at det var viktig å ha et mål å gå til, ikke bare grønne, røde og blå løyper som går i en runde. Alle løypekryss hadde navn og et kart som greit forklarte hvordan de selv kunne planlegge hvor kort eller lang de ønsket at turen skulle være. 

Har reist tilbake flere ganger

Sørlie jobbet på Trapp Family Lodge fra 1968 til 1972. Siden har han vært tilbake i Stowe flere ganger. Senest i januar 2018, da skisenteret feiret sitt 50-årsjubileum med en stor markering.

Sørlie minnes tilbake til et besøk i 1980. Da var han vitne til det han beskriver som en eksplosjon i langrenn.

– Da vi kom opp til Trapp Lodge, var det den første dagen i se­songen hvor det var nok snø til å drive både alpint og langrenn. Tusen mennesker var ute og gikk på ski. Da sto jeg med tårer i øynene.

I dag tilbyr Trapp Family Lodge 6 mil med preparerte løyper. Lodgen markedsfører seg som USAs første langrennsskisenter.