For seks år siden så Elin Sværen en annonse i Budstikka om at Skiforeningen trengte hjelp til å rydde skiløyper. Siden da har hun vært fast medlem i gjengen til Ole Henrik Lien Andersen, som er Skiforeningens løypebas i Bærumsmarka. Fra 1. november og frem til snøen kommer, møtes de én gang i uken for å fjerne trær, busker og lyng fra skiløypene. Eller bygge broer.

– Jeg har vært ute av arbeidslivet i mange år, og dette er min medisin, sier Sværen.

Hun har akkurat satt seg ned ved bålet og tar termosen opp av sekken. Det har lagt seg et tynt lag med duskregn på klærne. Etter noen timer med ryddesaga er det viktig med en pause og en matbit. 

– Jeg går masse på ski i disse skisporene og synes det er veldig fint å kunne gi noe tilbake, sier Sværen.

Uvurderlig arbeid

Løypenettet til løypebasen som har base på Fossum er på 10 mil. Hver sommer vokser trærne og buskene i løypene. Noen busker kan vokse halvannen meter i løpet av få måneder. For å kunne komme frem med løypemaskinen og å få et finere underlag for skiløypene, må løypene ryddes.

– I dag er det fem stykker som hjelper til med å rydde, og det betyr at vi får gjort fem ganger så mye. Hadde jeg vært her alene i dag hadde jeg først gått en runde med ryddesaga, så tatt en runde med å kaste kvist ut fra løypa. Deretter hadde jeg gått ned igjen for å hente motorsaga. Da tar det tid, forteller løypebas Ole Henrik Lien Andersen.

Det er også veldig hyggelig å få møte mennesker i løpet av arbeidsdagen. Løypebasene jobber stort sett alene.

– I denne gjengen er det pensjonerte leger og advokater for å nevne noe. Det er veldig moro å bli kjent med mange forskjellige mennesker, sier Lien Andersen.

Hardt arbeid

I dag er det løypa mellom Bogstadvannet og Skansebakken i Sørkedalen som står for tur. Én gjeng har startet på toppen og jobber seg nedover, mens den andre jobber seg oppover. Nesten én time senere enn avtalt kommer Ketil Taxt og Per Kværum gående ned til bålplassen for å få i seg en matbit.

– Man glemmer tiden når man holder på, vet du, sier Taxt.

Han har vært med som frivillig løyperydder i tre år og er en aktiv pensjonist. Frivillig arbeid for Skiforeningens markatjeneste og Turistforeningen, står også på timeplanen hver uke.

– Dette er godt for kropp og sjel, og det er fint å kunne bidra med noe som er bra for samfunnet, sier han.

De opprevne vernebuksene vitner om mange timers arbeid ute i Marka.

Blir du ikke lei av å rydde de samme løypene år etter år?

– Nei, det gjør meg egentlig ingenting. Men jeg synes det er litt synd når man ikke får gått i løypa på vinteren. I fjor ryddet vi en av løypene opp til Brunkollen, men på grunn av den dårlige vinteren ble ikke løypa kjørt en eneste gang. Det var skikkelig skuffende. Vi får håpe det blir en bedre vinter i år, forteller Taxt.