Stitrekket
De står bak en ny løpegruppe hvor målet er å «ha det fett i skauen». Møt Hans Kristian Smedsrød (29) og Johannes Rummelhoff (34).
Tekst og foto: Magnus Nyløkken
Løpemulighetene i Marka er mange. Stadig flere lar seg friste av smale barnålsstier som slynger seg bortover mens robuste grantrær gir le for vær og vind. Tankene flyr og før du vet ordet av det har løpeturen vart i én time.
– Det skjer noen greier i hodet når du løper på stier. Du får tid til å gjøre deg noen betraktninger. Stiene er dannet av utallige røtter som har valgt den beste ruta gjennom skogen, og slik har de blitt til naturlige traseer. Rundt et tre, over en kolle eller rundt et fint tjern. De kan virre hit og dit, men det er sjelden helt tilfeldig hvor de går. Stien krever ikke så mye plass, men den gir mye tilbake, sier Torstein Greni (43).
Han er stientusiast på sin hals og er en av initiativtakerne bak det lille terrengløpet Tåsentiern som utelukkende går på stier i Marka. For ham var det en åpenbaring å oppdage stiene.
En annen hyggelig effekt er at du kommer tett på naturen. Sansene åpner seg opp, og du legger merke til omgivelsene dine.
LEKENT: Torstein Greni forteller at stiløping gir fartsfølelse og flyt på fine barnålsstier. Han arrangerer pop-up løpet Tåsentiern som starter og slutter i Havnabakken på Tåsen.
– Lenge løp jeg på asfaltveier og på grusveier. Stiene fremstod som et virvar før jeg begynte å finne ut av dem, men så ble jeg hekta, forteller Greni.
Han beskriver løpingen på stier som lekent, og at det for ham utelukkende skal være lystbetont. En mindre bra dag blir god så fort han kommer seg ut på stien. Humørhacking, kaller han det. Greni løper aller helst hjemmefra der han bor på Tåsen og inn i Nordmarka. Derfra er det utallige muligheter for variasjoner og lengder.
En annen som elsker stier er ultraløper Henriette Lund (27). Hun løper gjerne lengre enn langt, og har fullført ultraløp på hele 140 kilometer. Når du løper så langt blir du eksponert for belastningsskader og er nødt til å tenke på hva slags underlag du løper på.
– Stiene gir meg en variasjon jeg ikke finner noe annet sted. Det bra for de små musklene i kroppen. De blir stimulert på en annen måte når du løper i terrenget, enn hvis du løper monotont på hardere underlag som asfalt og skogsbilvei, sier Lund.
UT PÅ STIEN: Henriette Lund starter gjerne turen i byen, men kommer seg så raskt som mulig inn i Marka.
Mange løpere har dessverre fått stifte bekjentskap til belastningsskader. Når du løper på stier belastes kroppen på en måte som er mye mer skånsomt. Sånn sett sparer du kroppen, og blir mindre eksponert for skader.
– En annen hyggelig effekt er at du kommer tett på naturen. Sansene åpner seg opp, og du legger merke til omgivelsene dine, avslutter Lund.
TERRENGSKO: Skal du løpe en del på stier kan det være lurt å kjøpe en sko som er egnet for å løpe på sleipt underlag og i ulendt terreng.
Sansene og balansen bør være fullt påskrudd når du løper på sti.
– Du er nødt til å ha hodet med deg når du løper på stier. Se hvor du plasserer føttene og lese underlaget foran deg. Hvis ikke kan det fort blir bråstopp, humrer Greni.
For ham ble det litt knot i starten, og et par vonde tånegler, men nå lokker stien flere ganger i uka. Den gir flyt, mentalvask og mestring.
Mange stiløpere snakker om en egen tilstand du kan komme i når du løper på stien. Du tar inn alt rundt deg samtidig som du har fullt og helt fokus på det du gjør. Tankene kan ikke være på andre ting.
– Det er hyggelig å løpe med andre, men du får en helt egen zen-opplevelse hvis du løper på stien alene, avslutter Greni.
LITE KJAS OG MAS: Stiløping handler om å finne flyten, ikke om kilometertider og pulssoner.