Han ble født på Linderud i Oslo, et snøballkast fra Nordmarka og Lillomarka. Og for Øystein Pettersen ble hele Oslomarka tidlig et sted som ga ham inspirasjon og driv til å bli den skiløperen han etter hvert ble.

Verdens beste sted

– Marka har vært med på å forme meg som skiløper, men også som type. Den har vært et fristed fra hverdagens kjas og mas, men også et sted for å finne inspirasjon til å drive utvikling, sier han.

Selv om han har reist over hele verden i løpet av sin langrennskarriere, kaller han Marka for verdens beste sted.

– Ingenting når Oslomarka opp til knehasene engang. Jeg har brukt den som arbeidsplass og kontor, som næring og tilnærming til problemer og utvikling, og jeg har brukt den i oppdragelsen av egne barn.

Flyr til skogs

Inntil nylig bodde Øystein Pettersen på Slattum på østsiden av Lillomarka, der han hadde lysløypa rett utenfor huset. Nå bor han på Lillehammer, men flyr gjerne rett til skogs hver gang han er tilbake i Oslo.

– Jeg er jo en Oslo-gutt, og da tenker folk gjerne at jeg er en bygutt. Med det er jeg så absolutt ikke. Hvis noen spør meg om en kafé i sentrum eller noe, er svaret «der har jeg aldri vært». Men jeg kjenner hver stein og hver blåmerka sti i hele Marka, tror jeg.

Oslomarka er enormt stor, og dekker over 300 kvadratkilometer. Derfor kan den også brukes på enormt mange måter, påpeker Øystein Pettersen.

Trene eller kose seg

– Skal jeg trene, velger jeg ulike deler av Marka avhengig av hva slags type trening jeg skal ha. Har jeg lyst til å kjøre drag og intervaller, så drar jeg kanskje innover mot Griseputten eller oppover mot Tømte.

Hvis han vil trene skikkelig langtur, går det mot Kikut eller helt inn til Ringkollen.

– Og hvis jeg bare skal kose meg, velger jeg de små traseene – de gode, gammeldagse skiløypene som må ha ordentlig vinter for å være kjørt opp, sier Pettersen.

Marka har også vært mye mer enn et sted å trene for Øystein Pettersen. Hvis han vil ut og treffe folk, velger han de mer sentrumsnære områdene, som for eksempel Linderudkollen, Lillosæter eller Trollvannsstua.

– Der kan jeg gå rundt omkring mens jeg ser mange andre folk som går rundt og er blide fordi de er ute og koser seg med det Marka har å by på. Marka er så varierende, du kan få hva du vil. Har du lyst til å være alene, er det helt uproblematisk å finne veier du er alene på. Har du lyst til å være sammen med andre, er det også helt uproblematisk.

Ut på tur, umulig å bli sur

Men det som kanskje har vært det beste med Marka for Øystein Pettersen, er å kunne dele den med ungene.

– Siden Marka har så mye variasjon å by på, kan du tilrettelegge turer slik at ungene blir glade i å gå på ski, eller bare glade i å være ute når snøen er borte.

På tur med unger er det essensielt å stikke innom en av favorittstuene, påpeker Pettersen.

– Alle som bruker Marka, har et forhold til markastuene og deres vafler, kanelboller eller solskinnsboller. Og det spiller ingen rolle hvilken hytte du velger, for alle er favoritter.

Dessuten er Marka perfekt for barnefamilier på grunn av noe som heter nedoverbakke.

– Det finnes jo nesten ikke et eneste sted hvor du avslutter turen i oppoverbakke. Uansett hvor du har vært, så slutter stort sett alle turer i en utforkjøring. Det betyr at ungene kommer frem til bilen eller T-banen blide og fornøyde. Da føler de mestring, og har lyst til å dra på tur igjen, sier Øystein Pettersen.

For det er det det dreier seg om, mener han.

– Dette handler ikke om å skape gode, raske skiløpere. Det handler om å ha lyst til å komme seg ut, og å få et nært forhold til det viktigste vi har i Oslo – Marka.