I toppen av et tre

Hva er det som gjør at flere og flere vil sove høyt oppe i trærne?

Tekst: Christine Amdam Foto: Magnus Nyløkken

Published 11/11/2020

Vinden tar tak, og hytta beveger seg forsiktig fra side til side. Stille brus fra elva langt der nede. Gran- og furutrærne på andre siden av elva svaier, og de grønne bladene på toppen rasler. Kubbelysene i det store panoramavinduet gir et varmt lys i hytta, og vedkubbene på ovnen knaser. Noen små fugler titter inn og spiser på maten som henger under treet.

– Jeg har alltid hatt en drøm om å bygge en trehytte, forteller Isaac Hegna Manning.

Han henter fram en dunk med vann som står ved trestammen i ly fra hytta. Han realiserte drømmen og bygde sin første tretopphytte sammen med faren. Den sto ferdig i Tessungdalen i Tinn i Telemark i 2017. «Å Auge» har han døpt hytta.

– Fattern er arkitekt og har mye kunnskap. Vi hadde stedet, kunnskapen og et ungt og naivt pågangsmot. Så da satte vi i gang.

De bygde hytta på stedet med hjelp av blant annet stillaser, og et år senere sto hytta klar. Arkitekturen er imponerende, med spesialdesignede dører og store vinduer som gir mye lys og utsikt. Hegna Manning er selv industridesigner – og ingenting virker tilfeldig. Hytta har hverken vann eller strøm, men likevel får man en følelse av luksus.

Ti steder å bo i toppen av et tre i Norge:

Oslofjord / Horten
Tretopphytter / Brumunddal
Trehyttene / Gjerstad
Tretopphytter på grensen / Halden
Fosstopp / Vassfaret
Østby  / Sør-Odal
Hytta i treet / Sokndal
Tretopphytta / Engerdal
Pan / Finnskogen
Å Auge / Tessungdalen

En uoppdaget dal

Ikke et menneske eller en eneste bil er å se. På den andre siden av veien, gjemt bak tett skog, ligger et gammelt skogbruk som tipptippoldefaren til Hegna Manning kjøpte i sin tid. Det har vært familiefristed de siste 50 årene, og han har tilbragt store deler av barndommen blant trær og bekker i Tessungdalen. Noen måtte ta over driften av gården, og Hegna Manning grep muligheten. Nå forvalter han skogen og bygger samtidig opp en turistdestinasjon.

– Jeg har alltid hatt lyst til å leve i skogen, så det passet ganske fint. Dette er en bortgjemt liten dal med mange muligheter. Det er ikke et stort skianlegg eller et hyttefelt her. Det gjør at det er en uoppdaget liten perle som jeg kan være med på å forme.

Han har allerede ryddet i skogen, slik at man kan ta på seg ski og feller ved hytta. Leken skogskjøring venter rett på andre siden av elven. Barnefamilier, vennegjenger og par har så langt besøkt hytta.

Tretopptrend

I 2006 åpnet den første tretopphytta i Norge for utleie og overnatting. Frode Schei og Ann-Mari Jahr begynte byggeprosjektet av Furu-hytta i Brumunddal allerede i 2004, og livet blant trærne har blitt en livsstil for samboerparet. De har nå seks hytter som de leier ut, og har 8–9000 besøkende i året. Hver eneste natt i 10 år har det vært gjester i hyttene, også på høytidsdager. 

– Det synes vi er utrolig stas. Vi begynte i det små med besøkende i helgene og en sjelden gang i ukedagene, så vi har hatt litt av en reise, forteller Frode Schei.

I 2010 dannet de selskapet Tretopphytter AS og fikk samtidig enorm omtale i både nasjonal og internasjonal presse.

– Vi har blant annet blitt plukket ut i en kåring i Times Magazine, og vært med i flere episoder i et program på Animal Planet, sier Schei.

Tretopphyttegrunnleggeren innrømmer at det var gunstig å ha et monopol, men at de samtidig ønsker de nye konkurrentene velkommen.

– Vi har valgt å samarbeide med noen av de nye aktørene og selger tegninger og vår ekspertise. Noen kommer uanmeldt på natten med kamera for å se hva vi gjør. Det er ikke like stas.

– Hva tror du er grunnen til at det er så populært å overnatte i tretopphytter?

– Mange av oss bygde hytter i trærne da vi var barn og har gode minner fra det. Jeg tror kjernen ligger i at vi ønsker å overføre dette til de neste generasjonene, sier Schei.

I det du klatrer opp i treet har du gjort en reise, og det behøver ikke være langt hjemmefra.

Tarzan

Samfunnsgeograf og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Karl Fredrik Tangen, mener at tretopphyttene passer inn i flere krav til reiselivsmålene. Det er noe nytt, og det gir variasjon. I tillegg passer det inn i friskusidealet – og at du skal ut og beherske naturen.

– Tretopphyttene forener en idé om at du er litt Tarzan. Du overvinner noe og tar tilbake naturen, men det krever ingen kompetanse, sier han.

Han trekker også frem at dette er en opplevelse du kanskje bare gjør én gang, og da er skrytepotensialet mye høyere. Det gjør at det er Instagram- og Facebook-vennlig. I tillegg er dette en perfekt helgeopplevelse. Idet du klatrer opp i treet har du gjort en reise, og det behøver ikke være langt hjemmefra.

– Jeg tror ikke denne reisen erstatter turer til Paris eller lignende, men det er et eksempel på at man kan få eksotiske opplevelser veldig nærme.

Nærkontakt med naturen

Visit Norway har også merket at interessen for å sove i tretopphytter øker. Saken vi laget om tretopphytter, er en av de best leste temasakene våre i 2019. I tillegg popper det opp stadig flere nye tretopphytter rundt i hele landet, så vi ser at mange satser på å kunne tilby en slik type overnatting.

Det forteller ansvarlig webredaktør for visitnorway.com, Christine Baglo. Hun har fått positive tilbakemeldinger fra både vennegrupper, par og familier som har benyttet seg av tilbudet.

Det å logge seg helt av, senke skuldrene og å nyte en natt eller to på komfortabelt vis i nærkontakt med naturen, er noe stadig flere setter pris på og har behov for.

– Det er mange som ønsker å oppleve noe som er litt annerledes. Og det er jo ganske eksotisk å våkne opp i toppen av et tre!

Månelyst

Tilbake blant tretoppene i Tessungdalen har mørket og roen lagt seg. Dobbeltsengen i toppen av hytta svever nesten i lufta og har vinduer på alle kanter. Liggende på ryggen kan man se gjennom glasstaket. Karlsvogna og de andre stjernene blinker som diamanter. Det er vanskelig å sove med disse omgivelsene. Men det gjør kanskje ikke noe?

Plutselig kommer månen forbi en av tretoppene, og det sterke lyset gjør at man blir blendet. Det er nå man føler at man er i ett med naturen.

Denne saken sto opprinnelig på trykk i Skiforeningens medlemsbald Marka., som kom ut i januar 2020. 

Affiliates