Mitt Marka
Løvlia-sjefens beste Krokskogen-tips
Det er særlig én ting som kjennetegner gjestene på Løvlia, mener bestyrer Kristoffer Skovli Karlsen (40).
– Folk burde være enda mer takknemlig for skogen
Abdur på tur. Tre klingende ord som er blitt Abdur Razzaqs varmerke. 75-åringen går i skogen nesten daglig, blogger, poster på Facebook og har inntatt TikTok. Turglede kan smitte gjennom skjerm. Men det er her Abdur må bli litt streng:
– Etter at jeg begynte med TikTok, blir jeg stoppet på gata. I dag av en jente i 20-årene. Du må ikke bare se, sa jeg. Men gå selv! Det er veldig fint at folk blir inspirert. Men bloggen i seg selv har ikke noen mening. Folk må komme seg ut, vet du!
Han legger trykk på ordene og må le litt av strenge-Abdur. Men dette er viktig for ham: Å få folk til å forstå hva som venter der ute i skogen.
Alltid på Espresso House på Oslo S. Kona mi liker ikke kaffe, så den tar jeg der. Imens tenker jeg på hvor jeg skal gå. Hva med Lillomarka, for eksempel? Jeg tar alltid kollektiv transport. Da er det lett å endre litt planer underveis.
Tryvannstua, de er så hyggelige der! Og Kikut! Å, kommer du, Abdur, sier de. Vangen skistue også, og Ullevålseter! Det er så mange. Jeg har alltid med matpakke på tur, men på markastuene kjøper jeg en vaffel eller kaffe. Jeg blir så inspirert av de som jobber der. En gang hadde jeg med en venn. Det er dyrt, sa han. Men man skal heller tenke sånn. Du får komme inn, sitte ved en varm peis, nyte en kopp varm sjokolade. Han skjønte det. Neste tur ville han spandere alt sammen.
Bjørnsjøhelvete. Jeg har vært med på å rydde sti dit. Du vet hvorfor det heter “helvete”? Det var tøft å være tømmerfløter. Mange har passert Bjørnsjøhelvete, for man har ikke sett skiltet. Men nå er det blitt bra. Å, det er nydelig der.
Jeg har ikke noe på øre. Nei, huffameg. Sånne propper må man la være hjemme. I naturen skal man oppleve. Hør! Fuglene kvitrer. Det er naturopplevelse. Han Michael Jackson ødelegger turen.
Stillheten, den rolige, friske luften. Fraværet av byens mas. Det er bra for kropp og sjel og det er gratis! Du kan se dyr. Og tenk på alle bærene! Jeg elsker bær, tyttebær, blåbær, bringebær. Det er gratis vitaminer.
Begynn i ditt området. Ikke tenk “Marka” i starten. Gå over Grønland! Eller besøk Markveien. Der er det fine, eksotiske butikker. Når du vil vekk fra eksosen, begynner du med parken. Så drar du til Sognsvann. Og det er det lurt å følge bloggen, min selvsagt!
Det er så nydelig! er en setning som oftes høres fra Abdur på tur.
Selv tråler han aller deler av Marka. Denne dagen vil han starte på Hammeren i Maridalen, følge skogsbilveien til Skjærsjødammen, og ta sti på returen.
Det regner. Han fryder seg.
– Så mye vann i Skjærsjølva!
På en busk henger noen standhaftige vitaminbomber.
– Bringebær, oh!
Bekken, som passerer steinen der han pleier å innta matpakken, klukker fornøyd.
– Se, så pent! Og her: Sopp!
Det begynte med interessen for norsk historie. Ingeniøren fra Islamabad i Pakistan, som begynte arbeidslivet i Norge i oppvasken på Holmenkollen restaurant, leste om industrien, krigen, livet i skogen.
– Har dere sett flyrestene på Hansakollen? Hulen til Ole Høimyr i Lillomarka? Sånn er det når man går på tur. Det er historisk interessante ting, hele veien.
Mot Skjærsjødammen er historien om vannkraftverk beskrevet på skilt langs veien. Abdur stopper ved alle og merker seg nye detaljer.
TikTok: Han filmer seg selv mens han går på tur for å spre turglede der ute.
Som nyankommet til Norge lærte han å gå på ski på jordene på Bygdøy. Den første fotturen ble lagt til Ekebergsletta i 1974. Turprinsippene har hele tiden vært de samme: Gå sakte. Observere. Ta inn naturen.
– De som suser forbi går glipp av mange detaljer. Jeg har alltid god tid. Jeg stresser ikke.
Abdur bruker ikke kart. Han studere skiltene langs veien.
– I tillegg spør jeg folk. Unnskyld meg, er jeg på riktig vei? Da hender det de sier: Nei! Du skal gå motsatt vei, haha! Det er jo en fin måte å snakke med folk på.
– Har du gått deg vill noen gang?
– Bare en gang. I Sørkedalen. Jeg gikk og gikk. Men det var ikke noe problem. Jeg liker Tryvannstårnet. Det er en fin veiviser.
Abdurs turglede steg ytterligere under covid og nedstengningen.
– Sønnen min sa: Sett deg på balkongen begynn og skriv en blogg, du pappa! Nei, nei! tenkte jeg. Jeg har jo jobbet som lærer. Likevel hender det jeg skriver grammatisk feil, og det vet jeg! Men sønnen min sa: Pappa, folk vil se flotte bilder. Og de vil forstå det du skriver, selv om det skulle være noen feil. Sånn begynte det.
Han er intervjuet av lokalpresse og rikspresse, vært på mottagelse hos kronprinsparet på Skaugum for sitt frivillige arbeid for Røde Kors tre ganger i uken.
– I Norge er det sånn at har du ekstra tid, deltar du i frivillig arbeid, sier jeg til folk. Så har de begynt med leksehjelp. Er det ikke fint?
– I Norge er det sånn at har du ekstra tid, deltar du i frivillig arbeid.
Gjenkjennelig: Abdur er liten og nett og full av energi og entuisasme.
Han bidrar på Finnerud friluftssenter i Sørkedalen, og tar med eldre og funksjonshemmede ut på tur. Nyankomne til landet lar seg forbløffe, ifølge Abdur.
– Jeg tok med en vietnamesisk jente ut i skogen. Er det lov å gå her? spurte hun. Hun så alle bærene. Er de gratis?! Jeg måtte forklare. Se, der har vi en benk, forresten. Vi setter oss. Tusen takk, Bymiljøetaten. Det er fantastisk hva de gjør i Marka. Og dere, da. Og DNT. Løvenskiold eier jo mye av Nordmarka. Mange mener noe om det. De er tredje generasjons eiere, vet du, og det er så mye spennende historie! Jeg synes det er veldig snilt at alle får bruke Marka. Folk burde være takknemlig for skogen.
Det er særlig én ting som kjennetegner gjestene på Løvlia, mener bestyrer Kristoffer Skovli Karlsen (40).
Ingrid Bolstad Danielsen sørger for trikkeskinnespor i Nordmarka om vinteren, men mener skogen har like mye å by på om sommeren. Særlig hvis du følger hennes skoråd.
Noe av Norges råeste skog ligger i gangavstand fra Oslo sentrum, mener Mikkel Soya Bølstad. Her er hans aller beste Marka-tips.