Vi ønsket å bruke sommerferien på det vi liker aller best, nemlig å være lenge på tur. Valget falt på svenske Kungsleden, fordi den var akkurat passe lang til å gjennomføre på en tre ukers ferie. Vi hadde tilbragt vinteren på den sørlige halvkule, men 3000 kilometer til fots på New Zealand var ikke nok; vi var klare for nye utfordringer!

Av navnet skulle man tro at Kungsleden er en gammel kongevei, men det er den ikke. Ruta, som strekker seg rundt 425 kilometer mellom Abisko i nord og Hemavan i sør, har vært turvei i over 100 år. Arbeidet med å anlegge leden ble påbegynt rundt år 1900 av Svenska Turistföreningen (STF), ifølge Wikipedia. Navnet kommer av at vandreleden skulle bli leden over alle leder.

STF har beskrevet etappene der de har hytter ganske godt. Men dessverre finnes det ingen virkelig gode beskrivelser av ruta i sin helhet. Vi fant informasjon om at det er to strekninger man må ta båt, men det viste seg å være seks. Til gjengjeld er informasjonen om Svenska turistföreningens turisthytter underveis utmerket, inkludert utvalget av mat. Planleggingen av hvor og hva vi skulle handle på de ulike hyttene, var derfor enkel.

DNT-rabatt

Turisthyttene er delt inn i størrelsene S, M og L. Alle L-hyttene har samme utvalg, det samme gjelder M-hyttene. S-hyttene har ikke utsalg. Ved hver L-hytte planla vi å handle for det antall dager vi trengte til neste L- eller M-hytte. Vi satset også på at valg av overnatting i større grad ville gi seg selv – allemannsretten er like sterk i Sverige som i Norge. Å finne teltplass var aldri et problem.

Som DNT-medlem får man rabatt på overnatting i telt og seng hos STF. Da vi valgte å sette opp teltet i nærheten av ei hytte, fikk vi tilgang til dusj, do og kjøkken. På grunn av den varme sommeren tok det ikke mange dagene før det var totalforbud mot all åpen ild, inkludert gassbrennere. Da var det greit å ha et annet sted å lage varm mat.

Reisen dit og hjem igjen

Vi valgte raskeste vei fra Oslo til Abisko, nord i Sverige. Det er med fly til Narvik, innom ei pizzasjappe for lunsj, og tog til Abisko. Hjemreisen fra Hemavan var mer utfordrende. Det tar omtrent halv­annen time å kjøre fra Hemavan til Mo i Rana, men det går ikke buss. Vi begynte å nærme oss jobbstart og hadde et begrenset antall dager å komme hjem på. I tillegg ble togbillettene fra Mo i Rana til Oslo dyrere for hver dag, og vi tok ikke sjansen på å booke togbillett for så å være avhengig av å få haik. De fleste vi møtte i Hemavan var nordmenn, så det hadde sannsynligvis løst seg. I stedet ble det propellfly til Stockholm, en natt på hotell i sentrum og buss til Oslo neste morgen.

Fem etapper

Hvem visste at Sverige har så mange fine fjell? Landskapet i Lappland veksler mellom åpne dalfører, snaufjell og fjellbjørkeskog, alltid med svarte, høye fjell i nærheten. Grovt kan Kungsleden deles inn i fem etapper. Det er etappene med høy tetthet av turisthytter det er lettest å finne informasjon om. Antall dager på etappene er det vi brukte. STF anbefaler å bruke litt flere dager på hele turen.

• Abisko – Vakkotavare/Saltoluokta, 110 km, 5 dager.
• Saltoluokta – Kvikkjokk, 73 km, 3 dager.
• Kvikkjokk – Jäckvik, 79 km, 3 dager.
• Jäckvik – Ammarnäs, 85 km, 3 dager.
• Ammarnäs – Hemavan, 78 km, 3 dager.

Abisko – Vakkotavare/Saltoluokta

Abisko til Vakkotavare er den desidert mest trafikkerte etappen. Her passerer man Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell på 2101 m.o.h., og både start og slutt er lett tilgjengelig med bil. Ruta er lettgått, men også nedgått, med mye stein i perioder. Vi traff mange mennesker, men det føltes aldri klaustrofobisk. Det er kanskje på grunn av de mange overnattingsmulighetene, og her kan man gå så kort eller langt man ønsker. Unntaket er fjellbjørkeskogen i Abisko nasjonalpark. Der henvises man til å telte ved merket område.

Vi valgte å passere Kebnekaise uten å gå på toppen. Etter Singi, der stien til Kebnekaise tar av, ble det betraktelig færre mennesker. Det var blitt ordentlig varmt, men en fin teltplass ved elva ga oss avkjølende kveldsbad før kampen mot mygg ble avløst av noen varme timer i teltet. Vi startet dagene tidlig, både fordi sola gjorde det samme, og for å gå litt i skyggen av fjellene rundt oss noen timer. Underveis kunne vi lange ut over snaufjellet, med upåklagelig utsikt til Sarek nasjonalpark, en av Europas eldste.

Ruta går i stor grad mellom innsjøer på 3–400 moh, over fjell på 7– 1100 moh, og ned igjen til neste innsjø. Ved Teusajaure ble vi møtt av hyttevakten med kald saft og båttur over vannet. Et avkjølende bad måtte til i lunsjen, før det bar opp på neste fjell for å finne en egnet teltplass.

Saltoluokta – Kvikkjokk

Fra Vakkotavare tok vi buss til Kebnats og båt til Saltoluokta fjällstation. Varmen var intens, men vi fant en teltplass mellom trærne og fikk nok skygge gjennom natta til at den ble levelig. Tordenskrall rallet i det fjerne, men det ble ikke behov for å legge på ytterteltet. Ved Aktse fjällstuga var myggen så intens at vi vurderte å gå opp igjen og sette opp teltet over tregrensa, men betjeningen gjorde valget lett.

– Vi har folköl til kjøling i bekken.

På veien videre mot Kvikkjokk fjällstation passerte vi fiskeplasser og lokale utfartssteder, samt fine vann med gode leirmuligheter.

Kvikkjokk – Jäckvik

Ved Kvikkjokk er turen over for de aller fleste. Det betyr fin sti og god plass til å være relativt alene. Samtidig økte prisene på båtturer. Alle innsjøkryssinger kan gjennomføres på to måter: ro gratis, eller bli kjørt med motorbåt mot betaling. Dersom man velger å ro, må man sørge for at det alltid ligger igjen en båt på hver side. Kommer man til to båter, kan man ro den ene over og gå videre. Kommer man til én båt, må man ro over, hente en båt, ro tilbake, fortøye ekstrabåten og ro over igjen. Det lengste strekket er rundt 4 km; vi betalte for skyss der det var mulig.

Etappen mellom Kvikkjokk og Ammarnäs er beskrevet på STFs sider som én etappe på ca. 164 km. Det stemmer ikke helt, for på veien passerer man Jäckvik, et lite tettsted med butikk, skianlegg og gjestehus. Her unnet vi oss en (velfortjent, syntes vi) hviledag i campinghytte, mens regnet fosset og det tordnet ustanselig. Det var riktig dag å ta hviledag på. Dersom man velger å avslutte turen her har man mulighet til å reise både innover i Sverige, eller prøve å komme seg inn til Norge.

Jäckvik – Ammarnäs – Hemavan

Vi fortsatte mot Ammarnäs, og til tross for at vi stort sett hadde stien for oss selv, begynte overnattingsfasilitetene å bære preg av økt turisme. Mange kommer til området for å fiske, både med og uten guide. Vinteraktiviteter var vanskelig å forestille seg, men reklameplakatene  i veikanten bar preg av at andre årstider bringer andre muligheter. Vi rakk butikken akkurat før stengetid, for påfyll til de siste dagene.

Totalt tok turen fra Abisko til Hemavan oss 18 dager, da tok vi den tiden vi trengte og inkluderte en hviledag. Vi opplevde terrenget som relativt lettgått, med noen få unntak. STF anbefaler 24 dager, og det vil gi tid til noen kortere etapper etterfulgt av lange ettermiddager ved elver, vann og på hytter. En ting er helt sikkert; det nordlige landskapet med lav tregrense ga mersmak.