Langrennskurs

EN SKIINSTRUKTØRS bekjennelser

Per-Arne Andersen er en av Skiforeningens mange instruktører. Skiforeningens medlemsblad, Snø & Ski, tok en prat med ham for å høre hvordan det egentlig er å instruere på langrennsski. Faktisk savner han selv å være nybegynner i blant.

Hver sesong arrangerer Skiforeningen flere langrennskurs for både de aller ferskeste og de mer erfarne skiløperne Flere instruktører gjør det de kan for å få både store og små til å oppleve skiglede. Det kreves nok en god porsjon tålmodighet, og veldig mye moro for de mange instruktørene som stiller opp gjennom sesongen. For Per-Arne Andersen byr kursene både på utfordringer og opplevelser.

– Min største svakhet som kursinstruktør, er helt klart å huske navn. Kanskje ikke så ille når gruppa er stor, men det blir ganske flaut når du har en grupper på bare tre personer, innrømmer Andersen.

For ham er det små hendelser og mestring hos deltakerne som særlig gjør inntrykk.

– Den deltakeren som har gjort størst inntrykk på meg, var en ung kvinne på kurs for «litt øvet». Hun hadde ikke hørt om tyngdeoverføring før, og i enda mindre grad praktisert det. Med stil tok hun alt på strak arm, og ble et forbilde for de andre. Hun hadde et supertalent hun selv ikke visste om. Aldri har det vært så kult å gi en personlig tilbakemelding.

Kan misforstås

På spørsmålet om hva som er den viktigste oppgaven til en skiinstruktør, svarer Andersen at det er å sette riktig ord på ting, slik at de blir forstått. Men uansett hvor mye han anstrenger seg for det, kan det gå galt.

– «Før hendene nærmere kroppen», var budskapet mitt i forbindelse med staking en gang. «Jammen, de kommer ikke nærmere», var svaret fra deltakeren – der han sto med strake armer og presset hendene mot hverandre så hardt han bare klarte, smiler Andersen.

Får fram tårene

Det er flere ting som kan være utfordrende, og for Andersen er det å klare å nullstille seg mellom to kursøkter på samme kveld en av dem.

– Kroppen og hodet vil på en måte bare fortsette, mens kursplanen sier at du må starte forfra. Da er det fort gjort å ta noen snarveier eller glemme noen viktige poenger. Altså, jeg mener… I mitt hode har jeg jo allerede sagt det.

Men uansett hvilken utfordring han møter på, fra seg selv, deltakerne eller kulda, er det å se mestringsfølelsen hos deltakerne det han setter aller størst pris på. 

– Av og til opplever jeg å se at folk som startet kurset med å gå på skiene som om skiene var en forlenget skosåle, plutselig «flyr» motbakkene med drivende god diagonalteknikk etter litt veiledning. Slike scener kan få frem tårer i øyekroken på en som er litt mer enn middels hekta på skiteknikk.

Han mener rykter skal ha det til at skigåing er krevende og tar pusten fra en. Men han vil heller si at det er som å kjøre båt med planende skrog.

– Selv med liten motor får du opp fin turfart, og finner du først flyten koster det overraskende lite drivstoff, sier Andersen.

Les mer om Skiforeningens langrennskurstilbud og meld deg på  her. 

Affiliates