Langtur på ski fra Gjøvik og hjem

Av og til frister det å utvide Markaturperspektivet litt, og gå i nye trakter og over lengre tid. Visste du at det finnes en merket skirute fra Gjøvik til Oslo?

Dette er en tur du kan dele opp over flere dager, for det er overnattingsmuligheter underveis. Terrenget er for det meste ganske lettgått. Det blir som en variant av å gå en langtur i Oslomarka, men du blir kjent i nye marker. Her er skog, langstrakte myrpartier og både åker og eng.

Startsted avgjør lengden

Det er ca tretten mil fra Gjøvik til Oslo på ski. Men variasjonsmulighetene er store, avhengig av hvor du starter og hvor du gir deg. Den turen som er beskrevet i Skiforeningens Markadatabase (Hunndalen-Grua) er vel ti mil lang, pluss at du må legge på ca 35 km videre fra Grua til Oslo. Turen som er beskrevet i denne artikkelen er en litt annen variant (for detaljer som løypenummer henviser vi til Hunndalen-Grua-beskrivelsen).

Lygnasæter er et naturlig overnattingssted etter første dagsetappe. Her er hotell og det finnes også en ubetjent hytte å leie (Skarvåsbu). Avhengig av hvor langt du ønsker å gå første dag, kan du velge deg ut et startsted som passer. Det er nemlig flere steder du kan hoppe av toget og komme deg opp i Marka med drosje (Eina, Raufoss, Gjøvik). Sjekk togtabellen!

Husk kart

Vil du gjøre det fullt og helt, kan du ta på deg skiene i lysløypa utenfor Gjøvik sentrum. Da får du ca fem kilometer mer i loggen enn om du velger Hunndalen, et vanlig startsted som nås med buss eller drosje fra Gjøvik. Derfra er det seks mil til Lygna.

Vi skulle bo på hytte og hadde med middagsmat og sovepose. Dermed ble sekkene en del tyngre enn på vanlig dagstur, noe som også var merkbart på glien, det føltes som om langrennsskiene subbet. Vi valgte å gå av toget på Raufoss og ta drosje til Osbakken, som er ca 52 km fra Lygna. Vi fikk imidlertid en halv mils omvei pga dårlig skilting et sted underveis. Det kan være lurt å legge inn litt "slakk" med tanke på uforutsette hendelser.

Vi anbefaler sterkt å ta med kart og kompass! Den nordlige delen av turen dekkes av turkartet Mjøsa-Randsfjorden i 1:100.000. Hvis du foretrekker den mer detaljerte målestokken 1:50.000 må du skaffe deg et eller flere kart i den vanlige Norgeskartserien. Øståsen Skiløyper har laget et turkart for Hadelandsåsene i målestokk 1:50.000, med skiløyper og turstier, som dekker området fra litt nord for Åstjern til Brovoll og Grua i sør. Herfra dekkes turen av det vanlige turkartet for Nordmarka.

Skiforeningens oversiktsark for skiløyper (som alle medlemmer får) er ikke detaljert nok hvis uhellet er ute og du lurer på hvor du er, men gir en oversikt over ruten. Skiforeningens kart på internett, derimot, er et alternativ til turkartene nevnt i forrige avsnitt. Disse kartene er høykvalitetskart som kan skrives ut (Skiforeningen har betalt for rettighetene til utskrifter til privat bruk). Du kan selv velge utsnitt og målestokk før du tar utskrift. Kartene finner du bl.a. på alle løype- og tursider. Du kan teste det her (klikk på det grønne grantresymbolet).

Ut i blåtimen

Togreisen fra Oslo ble brukt til å gjøre seg kjent med de andre fra Vandregruppa i DNT, mens dagslyset sakte meldte sin ankomst i rosa og blått utenfor vinduene. På Raufoss stasjon sto den bestilte maxitaxien og bragte oss opp til Osbakken, et serverings- og overnattingssted ved idylliske Skumsjøen.

Les mer om bildet i Markadatabasen

Ved Osbakken var det på med skiene og så var vi i gang.

Etter noen få kilometer i snilt terreng kunne vi nyte synet av ubrutt snøidyll på Øytjernet


før første drikkepause ved Rørmyra, en innfallsport med parkering og mange skilt!

Traseen er merket med egne Gjøvik-Oslo-skilt i Skiforeningens kjente farger, men det mangler tydelig merking noen få steder. Det er derfor lurt å ha et øye på kartet så du vet hvor du til enhver tid befinner deg.

Utsikt over kulturlandskapet

Etter en mil suser vi ned over et jorde hvor vi stopper og nyter utsikten. Løypa sneier husveggen på rehabiliteringssenteret Paulsrud, og det lukter nybakt på tunet. Fristende, men ikke for oss. Foran oss ser vi hus, jorder, fjerntliggende åser og Skjelbreida og Einavatnet. To hester kommer traskende opp veien og det er riktig så idyllisk i januarlyset.

Dette er også den største forskjellen fra hjemlige Oslomarka: Løypa går over jorder og forbi helt vanlige hus hvor det bor folk (og bjeffende hunder).

Litt senere melder matbehovet seg, og vi raster i et løypekryss med et skakt skilt ved Kleiva. Det er her den kjedelige feilnavigeringen skjer, vi velger feil løype og havner nede ved Trevatna, altfor langt vest. Det er bare å snu, traske opp noen bakker og peile seg inn på rett kurs igjen. Nå kommer også en av turens klatreetapper: Fra 400 moh til Glåmhaugens 714. Men det er stort sett slake og fine bakker, og flatt over Stormyrene før siste stigning til topps.

Ny skiltsamling venter på Glåmhaugen, og her kan vi konstatere at de elleve minusgradene på Raufoss er blitt til fire her oppe. På vei oppover hit er det stedvis fin utsikt, og det får vi også på vei ned fra Glåmhaugen mot Sønstebygrenda: Einavatnet nærmest, og i tåka langt borte ligger Mjøsa.

Vil du ha enda finere utsikt, anbefales en avstikker til Kvitingen en kilometer sørover fra Glåmhaugen.

Nå venter noen herlige kilometre over flate myrer. Vi staker og vi staker, dette er god trening for armer og mage! På en så lang tur er det fint å variere mellom diagonalgang, staking med og uten fraspark, og kanskje et og annet skøytetak.

Hvor ble det av skiltet?

Ut av et skogholt kommer vi til … brøytet vei! Ifølge et skilt er det fire kilometer igjen til Åstjern, som for undertegnede er et av "merkestedene" på dagens etappe. Da vet jeg nemlig at det er 8-9 kilometer igjen til Lygna. Å gå femti-seksti kilometer krever noen "mentale etapper" underveis, og det gir en god følelse å passere disse stedene, ett for ett.

Veibrøytingen skyldes tømmerhogst, og maskinen går for fullt rett til venstre for oss. Veibanen er så godt skrapet at jeg foretrekker å ta av skiene i nedoverbakkene, det får være måte på hva en skal utsette dem for.

Etter en kilometer eller så kommer vi til preparert løype igjen. Stedet heter Fellessætra, og det er lett å forestille seg at det har vært setring i dette åpne landskapet. Foran oss ligger også åsen med det fine navnet Høgkorset. Men skiltene og informasjonstavlen vi har sett på nettet glimrer med sitt fravær eller står så skakt at forvirringen igjen tar oss. Etter kombinert pust i bakken og kartstudier finner fortroppen retningen og glir inn i solnedgangen.

Her er flere lettgåtte myrer som aktiviserer stakemusklene mens vi nyter de vakre fargene på himmelen foran oss.

Over Linken til Lygna

Så dukker Åstjern opp. Et sted jeg har hørt om, aldri sett, men nå er ikke lysten til å utforske det spesielt stor: Mørket kommer og vi har fremdeles en mil igjen. Nå blir kilometerne plutselig viktige: I beskrivelsen står det 8,5 km mellom Åstjern og Lygna, så hvorfor står det 10 km ute i løypa? Vel, her er det bare å stå på, og etter nok en rådslagning om kurs i et kryss bærer det opp mot Høgkorset og Linken. Disse oppoverbakkene vil nok føles tunge for mange, mens undertegnede får uttelling for høstens intervalløkter. Når det flater ut på toppen ser jeg teletårnet ruve som et troll over grantrærne, alt er svart, men på toppen er det et lite, rødt lys.

Herfra og til Lygna er det mest nedover, det er herlig å suse nedover i en bred trasé, og litt merkelig å høre suset fra trafikken på riksvei 4. Vi når lysløypeanlegget på Lygna skistadion og gruppa setter kurs mot serveringsstedet for å hente hyttenøkkelen. Selv tar jeg en ørliten avstikker til en av geocachene i området, det er bare snakk om en svipptur bak noen grantrær langs løypa.

Resten av kvelden går med til hyttekos med god mat, mye drikke og tørking av svette sokker. Og her er det ingen grunn til å spytte i glasset: Sørg for nok inntak av både vått og tørt både underveis og etter turen! Det er få eller ingen steder langs løypa med mulighet for påfyll, så du må ha nok i sekken. Drikk mer enn du tror du trenger. Hvis du aldri må tisse underveis har du drukket for lite!

Ligner Lygnaturen

Dag 2 er en strekning som sikkert er kjent for flere. Nå går vi i de samme løypene som Lygnaturen, denne faste turen en gang i mars, der Skiforeningen setter opp busser fra Oslo til Lygna. Her er nok av muligheter: Noen går til Grua (35 km), andre til Glitre (57 km), mens noen gjør unna hele Romeriksåsen på langs (lenger) – eller går hjem via Nordmarka (langt).

Det er også flere overnattingsmuligheter. DNT har flere ubetjente hytter både i Romeriksåsen og Nordmarka. Dagens mål for Vandregruppa er Katnosdammen, den tidligere damvokterboligen i hjertet av Nordmarka.

Noen få kilometer fra Lygna og på et flatt myrparti har vi kneika opp til Lushaughytta foran oss, men vi tar skarpt til høyre - vel vitende om at det er for tidlig for en vaffel.

Nå blir terrenget mer kupert. Det går nedover, bortover og oppover. Vi kommer ut av skogen og går forbi den vakkert beliggende Sverasetra før vi kommer til brøytet vei og en liten utfartsparkering i Ullvildsdalen. Snart glir vi langs Grunntjernet:

Nå begynner vi så smått å tenke på Koperud, hvor vi har avtalt å ta første rast og nyte den flotte utsikten over Hadeland.

Underveis mellom Lygna og Koperud er det mange små og store løypekryss, med mulighet for å gå i andre retninger eller komme seg ned til bygda (omtalt i detalj i den tidligere nevnte beskrivelsen).

Ut fra Lygna møtte vi fire karer med hodelykter. De hadde startet hjemmefra ved Eina ved 6-tiden om morgenen og skulle gå helt til Oslo samme dag, en strekning på ca ti mil. Med nydelig langrennsteknikk suste de av gårde i sporene. Litt senere på dagen opplevde vi imidlertid at de dukket opp BAK oss, og mysteriet løste seg da det viste seg at de hadde tatt feil i et løypekryss.

Koperud view og neste stopp Grua

Etter noen nedoverbakker kommer vi til et av turens flotteste utsiktspunkter. Dette bildet er fra Lygnaturen i mars 2010: Lia ved Koperud. Her ser vi Norefjell og på klare dager også Gaustatoppen – samt ned i det nærliggende kulturlandskapet.

Dette er 22 kilometer fra Lygna og et passende sted for lunsj i solveggen på den gamle løa øverst i bakken.

Sørover fra Koperud er terrenget mer kupert. Det går opp og det går ned, i store og små kneiker. Etter noen kilometer kommer vi til et avgjørende veiskille: Fortsette nedover Romeriksåsene eller ta over til Nordmarka? Gruppens plan er overnatting på Katnosdammen, og derfor bærer det til høyre i nykjørt scooterløype over Langvatnet.

På den andre siden av vannet har også elgen funnet ut at skiløyper er fine å gå i. Her er meterdype hull i løypa et langt stykke. For oss bærer det litt oppover, før vi kan begynne på den lange nedoverbakken mot Grua

Dette tettstedet har som seg hør og bør en dagligvarebutikk, og vi er ikke de eneste skiløperne som benytter sjansen til en rast med påfyll av godsaker. Også de tidligere nevnte karene fra Eina tar seg tid til en stopp her, før det bærer av gårde mot hovedstaden.

På grunn av tømmerkjøring er skiløypene mot Gjerdingen og Katnosa brøytet deler av denne vinteren, og Vandregruppedeltakerne har derfor lagt en plan B: Drosje til Mylla og derfra på ski nedover Skarvvannet, Pershusvannet og Aklangen før det bærer ut på Katnosa og til overnatting på Katnosdammen.

Nå er vi i kjente trakter og herfra er det jo bare å velge sin ønsketrasé hjemover mot byen, enten det er rake veien til Kikutstua, via Spålen og over Sandbekkmana i løype 113 eller den mer østlige varianten over Snøploghøgda, Daltjuvmana og videre mot Stålmyra, der en kan velge løypa mot Hakloa og Kikutstua eller den fine naturløypa mot Trehørningen.

Lykke til med planleggingen og god tur!


Edit

Relaterte nyheter eller steder

Ut på tur - eldre nyheter

19 Feb 2011

Besøk markastuene i vinterferien!

Av Redaksjonen | Ut på tur

Marka er mangfoldig når det gjelder løyper og stier, og det gjelder også nettet av serverings- og overnattingssteder. I Markadatabasen går begge typer steder under betegnelsen "stuer".

11 Jan 2011

Hvor er kartene i Markadatabasen?

Av Steinar Kjærnsrød | Ut på tur

Noe av det unike med Markadatabasen er at alt innhold er kartfestet, og til og med på to typer kart! Denne artikkelen forklarer hvor du finner disse kartene.

10 Jan 2011

Hvordan tolke preppestatusen i føremeldingen

Av Steinar Kjærnsrød | Ut på tur

Mange ser seg blind på datoen for når en løype sist var preparert og antar at de beste løypene er de som sist ble preparert. Dette er ofte riktig, men ikke alltid. Noen tror også at løyper som ikke har vært preparert på en stund er ”dårligere” enn de som er nylig preparert.