Ukas løypebas: Terje Martinsen

Møt kongen på snøhaugen!

Tekst: Christine Amdam. Foto: Magnus Nyløkken

Navn: Terje Martinsen
Alder: 34 år
Område: Sørmarka. Base på Greverud og Siggerud.
Dette er tredje sesongen han jobber som løypebas. Begynte å jobbe for Skiforeningen som 16-åring. Startet med å hjelpe til med snøproduksjon på Skullerud. Er utdannet kjøletekniker og har jobbet som det i ti år.

Det er helt på begynnelsen av vintersesongen. Forsiden av Oppegård Avis er dekket av et bilde av en mann som står på en stor snøhaug i Skiforeningens røde jakke. «Kongen på snøhaugen» er tittelen. Mannen er løypebas Terje Martinsen.

Hva synes du om at du har blitt «kongen på snøhaugen» denne sesongen?

– Jeg tenker ikke så mye på det, sier han litt brydd og ser ned i bordet.

– Jeg tenker bare at jeg er veldig glad i å legge til rette for ski her i området, jeg synes det er gøy.

Det er tydelig at løypebasen på Greverud ikke er så opptatt av denne type oppmerksomhet. Han jobber for at folk skal komme seg ut på ski, og for å gi et godt skitilbud i Sørmarka.

– Jeg får mange positive tilbakemeldinger hele tiden, det er det som er det viktigste for meg, sier han.

Tidlig snøproduksjon

Bakgrunnen for tittelen «kongen på snøhaugen» er arbeidet med snøproduksjon på Greverud i Oppegård. Dette er et område som de siste vintrene ikke har hatt så mye natursnø, og løypebasene har opparbeidet seg mye kompetanse på området.

– Det går litt sport i det å være først ute med å ha løyper. Jeg gjør alt jeg kan for å ha en fin runde så tidlig som mulig på sesongen.

Terje Martinsen sin forgjenger, Bjørn Ekornås, hadde også dette høyt på agendaen, og Terje ville ta over arven.

– Her er det alfa omega å ha et skitilbud til de som bor rundt her.

For å klare å produsere tidlig snø kreves det litt organisering. Og ofte foregår produksjonen om natten på grunn av temperatur.

– Det skal alltid være to stykker her når kanonene går. Vi må flytte på kanonene hver tredje til fjerde time. Jeg har tre stykker som hjelper meg med snøproduksjon, samt Oppegård idrettslag, forteller Terje. 

Rekordvinter

Denne vinteren kunne Terje tilby 400 meter med tørre og fine spor 23. november. Ikke lenge etter kom det et stort snøfall i området, og siden har det vært en rekordbra vinter. Definitivt den beste siden Terje begynte som løypebas i Sørmarka. 

– Nå er det helt fantastisk! Forrige sesong kjørte jeg bare én tur med maskinen i Marka. Nå har det vært jevnt med snø hele vinteren, og ingen milde perioder. Selve løypekjøringen har vært superenkel. Men det har vært mye arbeid med å fjerne overheng fra løypene og lignende, sier han.

Selv om han ønsker at det skal være så mye snø hver vinter, har han troen på at det blir et skitilbud på Greverud uansett hvordan klimaendringene påvirker snøfallet.

– Det er mulig at man må legge opp ting litt annerledes etterhvert, det finnes så mange måter å produsere på. Men vi kommer til å få til noe uansett.

Guttedrøm

Terje tenkte tidlig at det å jobbe som løypebas måtte være drømmejobben. Faren hans jobbet som avløser og han gikk i lære hos han. Etterhvert fikk han selv være avløser. 

– Jeg skjønte tidlig at dette var en jobb som ikke ofte blir ledig. Man må som regel vente til noen går av med pensjon.

Han utdannet seg som kjøletekniker og jobbet med det i ti år. I den perioden ble det ikke så mye tid til å være avløser, men han hjalp til når han hadde muligheten.

Når det begynner å nærme seg pensjonsalder for løypebasen i Sørmarka, Bjørn Ekornås, starter Terje prosessen med å få overta arven etter Bjørn. Han har sendt inn søknad og fått gode indikasjoner på at han skal bli den neste løypebasen i Sørmarka. Så skjer ulykken. 

 – Jeg hadde maks uflaks på jobb som kjøletekniker og ble blind på det ene øyet. Da var det et år til jeg skulle begynne her, og jeg var helt sikker på at alt skulle gå i vasken.

Men det viste seg at Terje klarte å jobbe like bra med syn på et øye, og jobben ble allikevel hans. 

– Det går veldig bra nå. Nå husker jeg ikke lenger hvordan det er å se med begge øynene, forteller han.

Skiglede

Denne vinteren har det vært mye hardt arbeid, men han setter ekstra stor pris på å få jobbe som løypebas. 

– Man går jo ikke lei av dette når det er så fint som nå. Uansett hvor du er, kan du gå en skitur. Jeg var ute og gikk på søndag, og alle gliser overalt.

Han mener at det ikke er noe med denne jobben som er negativt ladet.

– Folk er så positive!

Et stort glis brer seg over ansiktet til løypebasen i Sørmarka. Så må han bemerke at han ikke gjør hele jobben selv. Han har god hjelp av avløsere og Oppegård idrettslag.

Samarbeidspartnere