Ukas løypebas: Petter Biong

Har vært med på en formidabel reise.

Tekst: Christine Amdam. Foto: Magnus Nyløkken

Navn: Petter Biong
Alder: 60 år
Område: Nordmarka nord med base på Stryken
Har jobbet som løypebas i Skiforeningen i 38 år. Er inne i sin 39ende sesong.

– Da jeg begynte i Skiforeningen i 1978 var det to løypemaskiner totalt. Jeg har vært med på en teknologisk utvikling som har vært helt formidabel, sier Petter Biong.

Vi møter han i garasjen på Stryken i Nordmarka nord. Et populært utgangspunkt for mange skiløpere. Han sitter ikke stille på stolen lenge av gangen. Det er stadig et eller annet han skal vise frem eller forklare.

Han begynte som avløser i Skiforeningen som 20-åring rett etter at han var ferdig med militæret.

– Opplæringen besto i at jeg møtte opp i Holmenkollen og fikk et par nøkler. Så fikk jeg beskjed om at her har du en snøskuter, en slådd (jernramme som planerer løypene) og en sporsetter. Jeg fikk også et kart og beskjed om at utstyret ofte gikk i stykker. Her var det learning by doing. 

Med egen avløser

Det Skiforeningen kanskje ikke visste var at Petter aldri hadde kjørt en snøskuter før, men han fant raskt ut av det. Han var godt kjent i løypenettverket i Nordmarka. For hver sving måtte han løfte skuteren. Nå er det litt andre forutsetninger for løypekjørerne. I den ene delen av garasjen står løypemaskinen, og den føles ekstremt stor når den står innendørs. I tillegg står det to snøskutere på en forhøyelse av treplanker.

– Det er for at skuterne skal renne av seg snø og vann, forklarer Lars Gulbrandsen.

Denne sesongen har Petter slitt med ryggproblemer og vært mye sykemeldt. Han har fått god hjelp av avløser Lars Gulbrandsen, som er i ferd med å gjøre klar en av skuterne for dagens runde med preparering og rydding av løyper.

– Vi har et stort nettverk av skuterløyper her i området, så vi bruker en god del tid på skuteren, forklarer Petter.

Hva var det som gjorde at du ønsket å bli løypebas?

– Jeg har vokst opp på Frogner på tykkeste vestkanten i Oslo. Jeg gikk handelsskolen på gymnaset, men fant raskt ut at jeg ikke ønsket å jobbe med salg og handel. Jeg var veldig aktiv på ski i ungdommen, og da så jeg løypemannskapene som sto på og lagde skiløyper ute i Marka. Da tenkte jeg; det vil jeg drive med!

Han syntes at jobben virket meningsfull, og forklarer at det handler mye om å skape glede for hvermannsen. Og han er fortsatt den dag i dag opptatt av å fokusere på denne gruppen skigåere.

– Jeg tenker på hele løypenettet hver eneste dag, og synes det er viktig å lage gode løyper for alle. Men hvis jeg må prioritere så synes jeg hverdagsskiløperne er viktigere enn eliteløperne, sier han. 

Bølgen

Og det hender at han får gode tilbakemeldinger fra skiløperne.

– Nå har jeg vært sykemeldt lenge, og første dagen jeg kom tilbake sto en gjeng skiløpere bak maskinen min og tok bølgen. Da kribler det, og jeg føler at jobben min er meningsfull. Det er noen sånne øyeblikk som er fantastiske, forklarer han.

Han har også hatt mange fine møter med dyr, og forklarer at han alltid blir full av undring når han hører fuglespillet i morgentimene. Noen ganger får han selskap av pratsomme skiløpere.

– Det hender at jeg får små trivelige møter i løypene. Jeg er jo en sosial og pratsom person, så det setter jeg stor pris på. En gang var det en dame som tok av seg skiene og hjalp meg med å fjerne greiner fra løypa. Det varmer.

Tiner i garasjen

Tilbake i pauserommet innerst i garasjen på Stryken er det godt og varmt. Her har han kaffe, te og et kjøleskap. Men kaffeduften klarer ikke å vinne over eimen av bensinlukft som henger i luften i hele garasjen. Vi dumper ned i den lave brune skinnsofaen og må ta av oss varme ytterklær med en gang.

– I går da jeg kom tilbake etter en hel dag på skuteren hadde jeg is opp til knærne, og det var helt umulig å få av seg klærne. Da er det godt å komme inn hit i varmen for å tine seg opp. Jeg blir ofte sittende en stund før jeg drar hjem. Så henger jeg opp klærne til tørk slik at de er klare til neste dag, forklarer Petter. 

Å være løypebas for Skiforeningen er en selvstendig og kreativ jobb, ifølge Petter. Og han setter stor pris på friheten. 

– Det er helt opp til meg hvordan jeg organiserer arbeidsdagen min. Men jeg tenker løyper 24 timer i døgnet, og det går en god stund inn i sommerferien før jeg klarer å koble av, sier han.

Samarbeidspartnere