Ukas løypebas: Jon Hamre

Takker kona for at han får drive med det han elsker.

Tekst: Christine Amdam. Foto: Magnus Nyløkken

Navn: Jon Hamre
Alder: 66 år
Område: Østmarka med base ved Lyseren i Enebakk.
Har jobbet på fulltid som løypebas i Skiforeningen i 26 år. I flere år før det drev han Vangen skistue på halvtid og preppet løyper på halvtid. Er opprinnelig utdannet rørlegger.

– De kjerringene som er gift med en løypebas må være av en spesiell karakter, sier løypebas Jon Hamre med et smil om munnen.

Han forklarer at livet som løypebas ikke er noe A4-liv, og at han har vært mye borte i perioder.

– Min kjerring har vært både allsidig og vist stor forståelse. Hun jobbet sammen med meg på Vangen da jeg var bestyrer der. Det har vært viktig at hun har hatt en forståelse for hva jeg gjør.

Å være løypebas er ikke alltid så lett å kombinere med småunger og barnehage. 

– Du kommer ikke hjem til fem, da står du langt inni Marka, sier Jon.

Men i dette yrket har man mye frihet på sommeren, og det veier opp for all jobbingen i vinterhalvåret. 

Hiawatha

At han endte opp som løypebas var egentlig ganske tilfeldig. Han var ferdig som rørlegger som 18-åring, og reiste deretter en del rundt i verden. Da han kom hjem flyttet han til Skjeldbreia og drev med hundekjøring.

– Så kom Kirsti Frid innom meg og lurte på om jeg ville være instruktør for ungene på Vangen. Jeg ble ansatt på heltid og tok i mot leirskoleunger.

Senere bygde han stall med fem hester på Vangen, og kjørte hest og vogn med barna. Han ble etterhvert ansatt av staten og jobbet med dette i 12 år.

– Jeg fant nettopp fram gamle papirer fra den gangen. Ansatt som instruktør og hiawatha står det i kontrakten, forteller han.

Deretter begynte han å kjøre løyper for Skiforeningen, og det har vært yrket hans på fulltid i snart 26 år.

Liker seg best på skuteren

– Da jeg begynte var det kun skuterkjøring og snøskuffa som gjaldt. Tiden har forandret seg, og det er viktig å følge med i utviklingen.

Han forklarer at skiløperne stiller mye høyere krav til løypene i dag, og forventer trikkeskinner hver eneste dag. Den gangen var det bare markatraveren med sekk på ryggen som gikk i løypene.

– Det er bra at folk har forventninger og stiller krav til løypene. Slik skal det være.

Selv om teknologien og metodene har utviklet seg, er fortsatt skuterkjøring en viktig del av løypearbeidet. Særlig denne vinteren har løypebasene brukt mye tid på å fjerne trær og annet overheng fra løypene.

– Jeg liker meg best på skuteren, da får jeg brukt hele kroppen. Jeg har nok litt ADHD, sier han.

Soloppgang

Blir du aldri lei av å være ute i kulda dag etter dag etter dag?

– Det er en del av meg, og jeg nyter hvert sekund av det. Den dagen jeg blir lei så er det på tide å slutte. Selv om jeg har vært på de samme stedene 150 ganger får jeg stadig glede av det. 

Han synes det er vanskelig å trekke frem sitt beste minne fra alle disse årene. Det er mange av dem. Han har vært med på utallige soloppganger, og synes det er like vakkert hver gang.

– Når du starter i mørket, det er ti til femten blå og du kommer så tett på naturen. Det er vakkert. 

Han er også veldig glad i å gå på ski, og skulle gjerne fått tid til å gå mer i egne spor. Når han først har fått på seg skiene nyter han det til det fulle.

Snøproduksjon

En del av jobben til Jon Hamre er å ha ansvar for snøanlegget på Skullerudstua. Her har det også vært en formidabel utvikling gjennom disse årene.

– På den tiden produserte vi snø ved å skru noen ledninger inn i en trafo, og vi hang en kabel opp langs brakkeveggen. Jeg sov i en campingvogn ved anlegget da jeg produserte snø.

En gang gikk ledningen varm og tok fyr, og hele brakkeveggen sto i flammer. Heldigvis gikk det bra. 

– Dette var i pionertiden. Nå styrer jeg anlegget fra en PC, og det er bedre HMS-hensyn, avslutter han.

Samarbeidspartnere