Viktigheten av å gå sakte på ski

Det er som hverdagsaktivitet langrenn har størst verdi, i sin enkleste form gir den bedre livskvalitet. Det må vi tar vare på.

Langrenn engasjerer, forener, er nasjonsbygger og kulturbærer, gir oss fantastiske tv-øyeblikk og er den klart viktigste aktivitetsformen for nordmenn i vinterhalvåret. Det gjør langrenn til vår nasjonalsport.

Nå spør flere norske idrettsprofiler om langrennssporten, og særlig på internasjonalt elitenivå, har lagt storhetstiden bak seg. Færre nasjoner hevder seg, arrangører trekker seg, seertallene går nedover og klimaendringene utfordrer snøen.

Jakten på marginene

Toppidretten har sin egen logikk. Grensesprengende, utforskende og utviklende. Det skal gå høyere, raskere og lengre, ofte med mål om økt underholdningsverdi. Norge har med sin tilgang på kompetanse og ressurser vært en av de nasjonene som har drevet jakten på marginene fremover.

Det er ikke en utvikling som er enkel å bremse eller snu. Derfor er det ekstra viktig at det er norske idrettsledere som nå roper varsku og som må være en del av løsningen.

Viktigst som hverdagsidrett

Langrenn på internasjonalt toppnivå er et underholdningsprodukt det har en verdi å ta vare på, men langrenn betyr tross alt mest når det er en aktivitet folk driver med, ikke underholdes passivt av.

Skiforeningen vet at aktiviteten er utrolig høy. 20 cm snø skaper de suverent viktigste tur- og treningsmulighetene vinterstid i Norge. Folk flest går på ski, og de aller fleste går ganske sakte. De har ett par ski i boden, to typer smøring, og de drar anorakken over hodet før de går ut døren.

For markafolk er en skitur ensbetydende med naturopplevelse, velvære og trening. Langrenn i sin enkleste form gir bedre livskvalitet. Skal langrenn fortsatt være nasjonalsport om 20 år, er det dette vi må ta vare på.

Lek og skiglede

Det krever innsats på flere områder.

Aller viktigst er å sørge for at alle barn kan lære å gå på ski, helst i eget nærmiljø. Gjerne på søndagstur med familien eller i regi av barnehage, skole, idrettslag eller organisasjoner som Skiforeningen. I løpet av én vinter har vi alene opp mot 10 000 barn på skiskole. De lærer skilek og skiglede. Greier vi å begeistre i unge år og gi grunnleggende ferdigheter på ski, er mye gjort.

Hver ekstra sesong barna går på ski er så viktig. Det betyr at vi må vokte oss for å overføre toppidrettens logikk til breddeidretten, da blir bredden fort veldig smal. Langrenn er blant barneidrettene med stort frafall. På sitt beste er skirenn læring for livet, men det viktige er ikke hvem som vinner 12-årsklassen eller har gul ledertrøye som 13-åring. Det viktige er at alle som deltar har glede av det og fortsatt går på ski når de er 17, 37 og 77.

Nasjonalt samarbeid om løypekjøring

Skiforeningen har ansvaret for 2 200 kilometer skiløyper på Østlandet. I fjor vinter satte løypemaskinene våre mer enn 56 000 kilometer spor.

Med stadig mer utfordrende vintre krever denne tilretteleggingen moderne utstyr, høy kompetanse hos våre løypemannskaper og betydelige ressurser. Denne kompetansen skal vi dele i et nettverk for løypekjørere over hele landet, som vi har fått støtte over statsbudsjettet til å dra i gang. Alle vi som skaper skimuligheter der folk bor, skal lærer mer av hverandre.

Vi sikrer langrennssporten ved å ta vare på den som hverdagsidrett, ved å skape livslang skiglede og tilrettelegge for å gå sakte på ski, nyte naturen og å være i aktivitet. Så kan vi heller benke oss foran tv-en for å se eliten ta seg opp monsterbakken når vi kommer tilbake fra skitur.

Erik Eide, generalsekretær i Skiforeningen

Kronikken ble først publisert på NRK Ytring 

Samarbeidspartnere