Isvett og sikkerhet

Isvett og sikkerhet er viktig for å kunne ferdes trygt på vannene vinterstid.

Hvorfor er det viktig å ha utstyr og gode rutiner? Det er mye større variasjon i isforholdene enn i skiføret. Skal du mestre skiftende forhold er det viktig med godt utstyr og gode rutiner for å følge med på isen. Du må dessuten kjenne til hva du skal gjøre for å hindre at et uhell blir en ulykke. I denne artikkelen vil vi ta for oss isvett og sikkerhet.

Vårt område kan by på fin skøyteis det meste av vinteren for de som følger med og har lært seg litt om sikkerhet. Jo mer erfaring du får, jo mer får du ut av skøytesesongen.

I Norge har vi dessverre en iskultur og praksis som innebærer at vi går ut på isen først når vi mener at den er skikkelig tykk, men da gjerne uten sikkerhetsutstyr på oss. Slik oppførsel har noen klare ulemper:

  • Det vil som regel være punkter med dårlig is eller åpent vann, for eksempel ved innløp og utløp.
  • Skulle uhellet være ute, så er man hjelpeløs uten sikkerhetsutstyr. Derfor arbeider Skiforeningen for at vi skal få etablert noen regler for hvordan vi skal forholde oss på is. Et absolutt must blant sikkerhetsutstyr er pigger (brodder), som henger rundt halsen, og en kasteline (redningsline) som er helt nødvendig for å redde folk eller bli reddet. Begge disse redskapene er billige og greie å ha med seg.

Det meldes ikke om "sikker" eller "usikker" is. Alle er selv ansvarlige for egen sikkerhet, og må alltid kontrollere isforholdene selv. Det finnes normalt både sterk og svak is i alle vann gjennom hele sesongen.

Det er mye tryggere å gå i gruppe enn alene. Med litt avstand vil det ofte være bare én person som går i gjennom isen. Da er det altså hjelp å få, vanligvis ved at man får drahjelp med redningsline for å komme seg opp. I ei gruppe vil en erfaren iskjenner som regel gå først. Det gjør turen tryggere for alle andre, men det er viktig å ikke bli sløv av den grunn. Alle må være observante hele tiden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Noen forholdsregler ved ferdsel i gruppe

  • Alle har ansvar for egen sikkerhet og må ha god kunnskap, utstyr, dagsform og adferd
  • Vær disiplinert ved bruk av isstav, slik at du ikke skader andre
  • Ikke gå for tett, særlig når det er tynn is
  • Når det er tynn is skøytes det på rekke, bak lederen, og det holdes god sikkerhetsavstand
  • Opptre som gruppemedlem, ikke som individualist
  • Hvis du er usikker på isforholdene, rådfør deg med lederen
  • Husk på at du er del av den kollektive sikkerheten. Bruker du sansene, er du med på å forebygge uhell. Du skal kunne bistå når andre i gruppen trenger hjelp

Sikkerhet på is og isbedømning lærer man av erfaring. Derfor bør du skaffe deg noen basiskunnskaper, kjøpe sikkerhetsutstyret og begynne å utforske isene forsiktig. Ganske raskt lærer du hvordan du bedømmer istykkelse og isforholdene for øvrig, og etter hvert lærer du deg hvordan du kan oppdage de ulike variantene av lumske isfenomener.

En fin mulighet til å lære seg å bedømme is, og få en innføring i bruk av sikkerhetsutstyr, er å bli med på fellesturer arrangert av Skiforeningens turskøytegruppe.

Følg Skiforeningens turskøytegruppe på Facebook

Et munnhell som vi har lært av svenskene er: Det finnes ikke sikker is, bare sikre skøytere. Det ligger mye visdom og praktisk erfaring i dette.

Hvorfor er det viktig å ha utstyr og gode rutiner?

Man kan gjerne klare seg med den hjemlige isen man kjenner, men man kan få seg overraskelser på alle iser og skal man virkelig utfolde seg på skøyter. Det er derfor nødvendig å følge med på været. Det er mye større variasjon i isforholdene enn i skiføret. De fleste vannene har god is bare i perioder, som ofte er veldig korte. Det er også stor geografisk variasjon, særlig når isen legger seg på vann godt utpå vinteren, da de fleste andre vann har snødekket is. Da er det om å gjøre å benytte seg av denne isen før neste snøfall kommer.

Ivrige skøytere utnytter marginal is hele tiden. Altså: Man forlenger skøytesesongen ved å gå på tynne iser. Tykk is er som regel ikke snøfri. Dette gjelder særlig i de snørike områdene som Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka osv, mens områdene sørøst for Oslo (Østmarka/Sørmarka osv) stadig vekk kan by på blank tykk is. Dette henger sammen med at disse områdene er snøfattige, noe som innebærer at snø på isen smelter ned i varme perioder om vinteren. Enkelte år kan for eksempel vannene i Sørmarka ha god skøyteis i flere kortere eller lengre perioder.
Turskøytegruppa har utarbeidet sikkerhetsreglement for fellesturene. Her finner du nyttige tips, enten du blir med på gruppetur eller ikke. Ikke la deg skremme av kravet til utstyr, vi har utlånsordning, ta kontakt! Vi har også skøyter til utlån.

Følgende utstyr skal medbringes på gruppens turer:

  • Ispigger (brodder) med fløyte, rundt halsen.
  • Redningsline (kasteline)
  • Spesialstaver med ispigg  for skøyting (skøytestaver)
  • Ryggsekk med hoftebelte og reim under skrittet eller rundt lårene.
  • Komplett klesskift i vanntett pose.

Unntak kan gjøres for turer på kjente ”hjemmeiser”. Dette vil fremgå ved utlysning av tur. Hvis du mangler påbudt utstyr, risikerer du å bli avvist fra turskøytegruppens tur. Utstyret er viktig både for din egen sikkerhet og for at dine turkamerater ikke skal påføres unødvendig risiko, hvis du trenger hjelp.

Skøytestaven med pigg skal være utformet slik at du med et hugg kan slå igjennom 5 cm sort ferskvannsis (stålis). Dette er den nedre grense for hva man normalt bør skøyte på. Sjøis (saltvannsis) bør være noe tykkere. Lær deg å håndtere dine egne skøytestaver. Kjenn etter hvor hardt du må slå for å gå igjennom. Stav gir også støtte ved passering av råk og gjør det mulig å ferdes hurtigere og sikrere over områder med overis eller ujevn overflate.

Ryggsekken er din flytevest! For å kunne fungere som dette må sekken være utstyrt med hoftebelte og reim under skrittet / rundt lårene, som holder den i posisjon. I ryggsekken skal du ha komplett skift av nødvendige klær i vanntett pose. Du skal ha med håndkle og kraftige plastposer til å tre over sokkene i våte støvler.

Ispiggene skal sitte høyt og være lett tilgjengelige med hansker på hendene.Fløyten bør være festet til ispiggene for å være lett tilgjengelig. Med fløyte kan du lettere kalle på oppmerksomhet enn ved bruk av stemme.Redningslinen skal være plassert løst f eks i ytterlommen på ryggsekken. Du skal, med ryggsekken på, lett kunne nå linen for å kaste den. Den ene enden av linen skal være festet i ryggsekk eller i hoftebeltet. I tillegg til påbudt utstyr er det en fordel å bruke kne- og albuebeskyttelse. En hjelm beskytter hodet og reduserer risikoen for skader i ansiktet ved fall på overis.Kilde: Disse retningelinjene er adoptert fra Stockholms Skridskoseglarklubb (SSSK) med tillatelse, og bearbeidet for norske forhold av Skiforeningens Turskøytegruppe.

Når uhellet er ute

Du må kunne reagere raskt og effektivt når uhellet er ute. Det gjelder både når du selv er utsatt for uhell, og når andre trenger din hjelp. Rutine er stikkordet. 

Ta deg opp på sikker is ved egen hjelp:

  • Bruk fløyte for å få oppmerksomhet
  • Snu deg tilbake i den retning du kom fra, bryt deg fram til is som bærer ved hjelp av albuer eller kroppstyngden
  • Samle stavene og legg dem opp på isen foran deg
  • Lær deg metoden for å komme deg opp på isen ved egen hjelp (illustrasjon kommer)
  • Har du turfølge, er alternativet å ta tak i lineposen og kaste redningslinen mot dem
  • Når du vel er oppe på isen, må du fordele kroppsvekten jevnt og krype fram til sikker is

Publisert 10.11.2015

Samarbeidspartnere

G-max-sport Gilde Obos