Skiforeningen mener

I punktform presenteres her Skiforeningens syn på enkelte områder innenfor tilrettelegging, bruk, sikring og vern av Marka.

I heftet «Skiforeningen og Marka» presenteres Skiforeningens generelle holdning knyttet til tilrettelegging, bruk, sikring og vern av Marka. Punktene nedenfor underbygger dette hefte, men omhandler i tillegg også foreningens syn på konkrete og aktualiserte saker rundt dagens markapolitikk.

Punktvise anbefalinger:

1. Hva er friluftsliv?

Stortingsmelding nr 18 (2015-2016):
«Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse».

2. Friluftsliv i Marka

Et hovedformål for Skiforeningen er å sikre Marka og legge forholdene til rette for et naturbasert friluftsliv, med et mangfold av aktiviteter tilpasset Markas naturgitte forutsetninger, med gode naturopplevelser, til alle årstider.

3. Markas betydning

Marka, med sin nærhet til befolkningen og lette tilgjengelighet, er en viktig og unik arena for ski-idrett og annet friluftsliv for Oslos innbyggere og de tilgrensende kommunene.

4. Grøntområder utenfor Marka

Parker og grøntområder utenfor Markagrensen kan ha stor betydning for folks nærmiljø. Mange av disse områdene er godt egent for daglig friluftsliv og skigåing, spesielt for barn og eldre.

5. Skiforeningen som tilrettelegger 

Skiforeningen er primært en tilrettelegger som arbeider for at flest mulig bruker Marka, sommer som vinter, samtidig som naturkvalitetene og naturopplevelsen sikres.

6. Tilrettelegging og vern

Skiforeningen går inn for en helhetlig forvaltning av Marka der det legges til rette for ulike brukergrupper og for flerbruk. Dette gjennom kombinasjon og samspill mellom tilrettelegging og vern. For Skiforeningen er det viktig å differensiere mellom de befolkningsnære områdene og områdene innover i Marka. Foreningen går inn for en større grad av tilrettelegging i de befolkningsnære områdene, i randsonen til Marka, enn lenger innover i Marka hvor naturens uberørte preg prioriteres sterkere. I situasjoner der tilrettelegging risikerer å være en trussel for det biologiske mangfold/uberørt natur, vil Skiforeningen vurdere å begrense tilretteleggingen og skal vise tilbakeholdenhet.

7. Markaloven

Markaloven er viktig og verdifull ved at den tar sikte på en helhetlig forvaltning av Marka, med plass og muligheter for et mangfold av frilufts- og idrettsaktiviteter samtidig som naturen beskyttes, og sikrer disse kvalitetene for senere generasjoner. Skiforeningen går inn for en enklere praktisering av loven slik at den ikke medfører at tilretteleggingstiltak blir urimelig og unødvendig vanskeliggjort. Dette blir nå spesielt viktig for at Skiforeningen skal kunne møte klimautfordringene på en fornuftig måte.

8. Markagrensen

Markagrensen må ligge fast.
Grensejusteringer kan bare aksepteres dersom friluftsliv-, natur- og kulturverdier ikke blir vesentlig skadelidende.
Eventuelle grensejusteringer må ikke medføre at Markas areal reduseres.

9. Tilrettelegging og aktiviteter i randsonen: aktivitetssoner eller -punkter i Marka

Befolkningsutviklingen i Osloregionen medfører økt behov for tilrettelegging i Markas randsone. Klimaendringene har styrket behovet for tilrettelegging i disse områdene. Større friluftsliv- og idrettsanlegg må søkes samlokalisert på naturlige punkter nær bebyggelse. Uavhengig av om slik planmessig tilrettelegging i randsonen utformes eller betegnes som aktivitetssoner eller aktivitetspunkter, ser Skiforeningen det som avgjørende viktig at dette lokaliseres til steder med gode adkomstmuligheter. Samtidig må det legges til rette for lett og god tilgjengelighet videre innover i Marka slik at tilretteleggingen ikke begrenser, men tvert imot bedrer tilgjengeligheten til Marka. Etablering av friluftsliv- og idrettsanlegg i randsonen kan være viktig for å styrke Markagrensen og gi den økt beskyttelse mot utbyggingspress.

10. Tilrettelegging og aktivitet i verneområder

Skiforeningen ser det som viktig å sikre at etablert friluftsliv i størst mulig grad kan videreføres i verneområder samtidig som formålet med vernet bevares. I disse områdene må tilrettelegging og vern sees i en helhetlig sammenheng, restriksjoner må ikke gå lenger enn verneformålet tilsier, og må ikke bli et hinder for aktivitet som ikke truer verneformålet. Eksisterende løypetraseer må kunne videreføres og maskinprepareres i verneområder, et sammenhengende løypenett i Marka må bevares. Etablerte skiløyper øker tilgjengeligheten og styrker friluftsverdiene og opplevelsesmulighetene.

11. Skogbruk

Skogen bør drives etter skogfaglige prinsipper, og de spesielle regler som gjelder for skogsdrift i Marka må følges nøye. I den kommunalt eide skogen innenfor Marka bør hensynet til friluftslivet og naturverdiene veie tyngre enn hensynet til økonomisk resultat av skogsdriften. Skiforeningen har forståelse for at privat eid skog ikke kan driftes etter de samme prinsippene. Skiforeningen skal bestrebe seg på godt samarbeid med grunneiere, slik at skogsdriften og friluftslivet kan gjennomføres med minst mulig ulempe for hverandre.

12. Skogsbilveier

Skogsbilveiene har en viktig funksjon for friluftslivet, for eksempel for skigåing og sykling i Marka. Med mildere klima har skogsbilveiene blitt stadig viktigere for å kunne tilby skiløyper på lite snø, herunder som tidligløyper. Skiforeningen mener det er viktig å samarbeide med grunneierne om bruk av skogsbilveiene som skiløyper. Sett fra friluftslivets side er det lite ønskelig med ytterligere skogsbilveibygging i Marka, eksisterende veinett dekker i hovedsak friluftslivets behov. Der hvor det fra skogbrukets side er behov for nye veier, må disse være til minst mulig ulempe for friluftsliv og naturverdier.

Dammyrdalsveien - Skiforeningens vurdering.

13. Helårstraseer

Skiforeningen ønsker etablering av helårstraseer. Dette vil gi et helhetlig tilbud sommer og vinter, helt i tråd med foreningens syn på behovet for tilrettelegging i randsonen til Marka, herunder sikre skimulighetene ved lite snø.

14. Asfaltering for idrett og friluftsliv

Det bør anlegges asfalterte traseer for å forbinde boligområder med Markas innfartsårer. Her kan løsninger som veiskulder, separat trasé parallelt med veien eller avskilt trasé være aktuelt. Slik tilrettelegging øker sikkerheten både for rulleskigåene og andre brukergrupper, som for eksempel syklister, gående og løpende.

Asfalterte traseer bør tillates innenfor Markagrensen i de definerte idrettsanleggene som har langrenn som funksjon. Utover disse arenaene ønsker man ingen asfaltering i Marka.

Der hvor det anlegges for helårstraseer i Marka, bør gruslagt toppdekke ha en slik karakter at rulleskigåing er egnet.

15. Sykling i Marka

Skiforeningen ser sykling som en viktig friluftsaktivitet. Skiforeningen skal tilrettelegge for sykling i Marka gjennom skilting, merking og enkel tilrettelegging.
Skiforeningen skal henvise til hensynsfull sykling, sommer som vinter.

16. Sykling på sti

Større slitasje på utsatte stier øker behovet for tilrettelegging. Skiforeningen oppfordrer syklistene i Marka til å unngå stier som er mye utsatt for slitasje. Det bør på egnede steder anlegges enkelte traseer og anlegg for stisykling for å begrense slitasje på turstier og unngå brukerkonflikter.

17. Sykling på grusveier

Skiforeningen skal oppfordre syklistene til å sykle hensynsfullt. Alle som sykler må avpasse farten etter sted, føre, sikt og trafikkforhold, slik at det ikke oppstår fare eller voldes ulempe for andre. Der annet ikke er bestemt med hensyn til fartsgrenser på skogsbilvei, gjelder veitrafikklovens bestemmelser om max 80 km/t. Skiforeningen vil arbeide for at denne fartsgrensen reduseres til 30 km/t.

18. Sykling i skiløyper

Skiforeningen preparerer skiløyper for skiløpere.

19. Sykkelritt i Marka

For å unngå økt slitasje og brukerkonflikter anbefaler Skiforeningen at det etableres faste traseer og enkelte anlegg for sykkelritt. Sykkelritt på skogsbilveiene i Marka kan unntaksvis tillates med forutsetning at grunneierne har gitt sin tillatelse samt at det stilles strenge sikkerhetskrav.

20. El-sykler i Marka

Skiforeningen går inn for at bruk av el-sykler tillates på skogsbilveiene i Marka. Skiforeningen mener at grunneiernes rett til å begrense slik ferdsel ikke bør innskrenkes, men oppfordrer grunnerne til å tillate dette. Kravene til å utvise hensynsfullhet, samt til å overholde gjeldende fartsgrenser, skal gjelde også for disse brukergruppene. Med el-sykler menes sykler med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW, og der motorens effekt reduseres gradvis og opphører når sykkelen når en fart på 25 km/t.

21. Stuer og små serveringssteder i Marka

Ulike serveringssteder i Marka er et viktig bidrag til friluftslivet.
Skiforeningen har i dag flere ulike serveringstilbud. Eksisterende tilbud videreføres. Skiforeningen går inn for at foreningen utvider serveringstilbudet gjennom etablering av flere enklere serveringssteder, som f.eks. rastebuer og gapahuker, i nærområdene til utfartsstedene rundt Marka.

22. Utfartsparkering til Marka

Det er en forutsetning for å få flest mulig mennesker til å bruke Marka at det tilrettelegges for parkering på naturlige utfartspunkter i og rundt Marka.

23. Kollektivtilbud til Marka

Skiforeningen vil være en pådriver for å skape et tilstrekkelig kollektivtilbud til de naturlige utfartspunktene til Marka.

24. Turdrag til Marka

Turdragene er viktige for å sikre gode adkomstmuligheter fra boligområdene og inn i Marka. For å unngå brukerkonflikter i turdrag egnet for skigåing, bør tursti/gangvei legges parallelt med skiløype.                                                            

Les mer: "Skiforeningen og Marka"                                   

 

Samarbeidspartnere