Markapolitikk

Skiforeningen har alltid vært midt oppe i dabatten om bruk og vern av Marka. Derfor er det viktig for oss å ha detaljerte retningslinjer for egen politikk, enten det gjelder Markagrensen, Markaforvaltningen eller friluftspolitiske temaer. Politikken skal revideres i 2007.

Forord

Skiforeningen har to ganger tidligere, i 1985 og 1991, utgitt et eget hefte hvor foreningens Markapolitikk presenteres. Et intervall på 6 år mellom hver utgivelse kan synes kort. Imidlertid øker presset på Marka med aksellererende tempo, både fra prospektive bolig-byggere og fra brukere. Skiforeningen ønsker sterkt å være med på å påvirke utviklingsprosessen om Markas fremtid. Vår policy på dette området må derfor være mest mulig aktuell.

Skiforeningen er selv en av de store tilretteleggerne i Marka. Vi har derfor et stort ansvar for å hindre at naturen lider ved slitasje og forsøpling. Særlig gjelder dette Markas randsone som er kontinuerlig utsatt.

Takk til medlemmene av Skiforeningens Markakomitè for helhjertet innsats med manuskriptet.

Skiforeningen ser det som en av sine hovedoppgaver å bevare Markagrensen og dermed Marka for kommende generasjoner. Vi håper vårt nye Markahefte gir uttrykk for dette og at det kan være et nyttig hjelpemiddel. Skiforeningen vil i det videre arbeidet samarbeide med de andre friluftsorganisasjonene for å nå våre mål.

Oslo, august 1997 Foreningen til Ski-Idrettens Fremme
Arne Giske Generalsekretær

INNHOLD

0. Skiforeningens Markapolitikk, Definisjon av begrepet «Marka»
1. Utviklingstrekk og utfordringer
2. Regionalutvikling og planforhold
3. Markas randsone og adkomst til Marka
4. Tekniske inngrep
5. Friluftsliv
6. Motorisert ferdsel
7. Kulturmiljøer og kulturminner i Marka
8. Skog og skogbruk
9. Vann og vassdrag
10. Tilrettelegging
11. Naturvern
12. Samarbeid og forhold til andre aktører

Skiforeningens Markapolitikk

Skiforeningen ser det som et hovedmål å sikre Marka som kilde til naturbaserte friluftsaktiviteter og gode natur og friluftsopplevelser hele året. De områdene som inngår i Marka representerer en meget verdifull naturressurs og utgjør som sådan et enestående rekreasjons-tilbud for befolkningen i hovedstadsregionen og tilstøtende om-råder. Marka er utsatt for press fra et stort antall sektorinteresser både med hensyn på bruk og vern. Dersom alle sektorene skulle få sine ønsker oppfylt, ville Markas utstrekning, kvaliteter og særpreg forsvinne. Derfor må sektorinteressene avstemmes mot målet om å bevare Marka som en unik kilde for rekreasjon, naturopplevelser og markatilpassede idrettsaktiviteter. Skiforeningen vil gjennom egen virksomhet, som samarbeidspart og som påvirker gjennom plan- og utredningsprosesser, arbeide for oppfyllelse av dette målet. Som et langsiktig mål vil Skiforeningen arbeide for at Marka skal sikres som et sammenhengende natur- og friluftsområde.

Definisjon av begrepet "Marka"

Med "Marka" mener vi alle marker i Oslo-regionen. I alfabetisk rekkefølge vil dette være; Bærumsmarka, Follomarka, Kjekstadmarka, Krokskogen, Lillomarka, Nordmarka nord, Nordmarka syd, Romeriksåsen, Sørmarka, Vestmarka og Østmarka.

1. UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER

Markagrensen og adkomsten til Marka Markagrensen er sikret gjennom kommune(del)planer. I enkelte kommuner er viktige deler av randsonen holdt utenfor Markagrensen. Utfra Miljøverndepartementets forutsetning skal grensen ligge i ro til år 2000. Utviklingen i hovedstadregionen vil medføre fortsatt press på Markagrensen både i form av behov for utbyggingsareal og andre anleggsformål. Etter Skiforeningens syn må den nå gjeldende Markagrense gjøres permanent. Fortetting av byggesonen og arealbruksendring i randsonen truer eksisterende turveier mellom boligområdene og Marka og vanskelig-gjør sikring av nye traseer. Skiforeningen legger stor vekt på at mulighetene for adkomst til Marka uten avhengighet av bil må bedres.

Tekniske inngrep

Gjennom utfyllende bestemmelser til kommune(del)planene er Marka i teorien sikret mot bygging og andre anleggstiltak (utenom landbruket). Samfunnsutviklingen medfører imidlertid øket press også på arealene i Marka i form av kommunikasjonslinjer, kraftlinjer, telekommunikasjonsanlegg, massedeponier og anlegg for idrett og friluftsaktiviteter. Mange av anleggstiltakene representerer i seg selv sterke inngrep. Sett i sammenheng og over tid utgjør de en alvorlig trussel mot Marka. Det må derfor innføres en streng praksis når det gjelder å holde Marka fri for bygging og andre tekniske inngrep.

Skogbruket

Skogbruket har en sentral plass i Marka. Drift og skjøtsel av skogen og skogsveibygging i Marka er regulert gjennom forskrifter med hjemmel i lov om skogbruk og skogsvern. Utviklingen i skogbruket går mot større vektlegging av biologiske hensyn som bærekraftighet og artsmangfold og økt forståelse for å ta vare på kulturminner i skog. Skiforeningen ser på denne utviklingen som svært positiv og ser frem til en driftsform som gir høyere opplevelseskvalitet i form av redusert terrenginngrep, et naturpreget og variert skogsbilde og et rikt dyreliv. Skiforeningen ser det som viktig å ha et godt samarbeid med skogeiere og myndigheter for å nå dette målet.

Natur- og kulturminner

Marka er rik på verneverdige natur- og kulturminner. Enkelte naturforekomster er sikret med hjemmel i naturvernloven, men mange områder er truet og omfattende sikringsarbeid gjenstår. For kulturminnenes vedkommende er lite gjort. Utviklingen går i retning av øket verneforståelse. Kulturminnene og kulturmiljøene er ikke godt nok ivaretatt. Arbeidet med sikring av Markas kulturminneforekomster og kulturmiljøer må derfor styrkes.

Vann og vassdrag

Markavassdragene representerer særskilt verdifulle kvaliteter, både som viktige biotoper og bidrag til det biologiske mangfold som del av landskapsbildet og som basis for friluftsliv. Vassdragene er varig vernet gjennom Stortingsvedtak. Vernet er fulgt opp med Rikspolitiske retningslinjer som skal sikre vassdragene med omgivelser mot inngrep som kan redusere verneverdien.

Viktige Markavassdrag er regulert og nyttes til vannforsyning, en bruksform som lett kan forringe vassdragskvaliteten. Veksten i hovedstadsregionen medfører økt vannforbruk og større press på vannressursene. Dette er etter Skiforeningens syn en uheldig ut-vikling i strid med det vedtatte vern. Skiforeningen vil arbeide for at byens myndigheter legger fram en overordnet strategi for å løse vannproblemene på en måte som sikrer vassdragene for framtiden.

Friluftsliv

På grunn av befolkningsveksten i byer og tettsteder, vil sannsynligvis presset på bruken av Marka til friluftsaktiviteter være økende, samtidig som det utvikles nye og mer intensive former for friluftsliv. Det er også tendenser til ulike former for kommersialisering av friluftslivet og at utøvelsen av det tradisjonelle friluftslivet er mindre attraktivt. Skiforeningen ser det derfor som en utfordring å legge til rette og styre bruken slik at ulike brukergrupper kan ha glede av Marka i framtiden. Dette uten at friluftslivsopplevelsen, kvaliteten og Markas natur- og kulturverdier forringes, og slik at det tradisjonelle friluftslivet som aktivitet og tradisjon videreføres. Skiforeningen vil følge nøye med på alle former for forsøk på kommersialisering av friluftslivet og arbeide i forkant av en slik utvikling slik at aktiviteter som kan true retten til fri ferdsel eller forhindre utøvelsen av det tradisjonelle friluftslivet ikke skal få fotfeste i Marka.

2. REGIONAL UTVIKLING OG PLANFORHOLD

Den nåværende Markagrensen må gjøres permanent. Marka må vernes mot tekniske inngrep. Gjennom tiltak for å øke befolkningens bruk av Marka, ved informasjon om Markas kvaliteter og verdi som rekreasjonsområde, skal befolkningens og politikernes forståelse for Markavernet styrkes. Skiforeningen skal sammen med de øvrige Markaorganisasjonene eller på egenhånd være en aktiv deltager i plan- og utredningsprosessen som kan ha konsekvenser for Markavernet. Skiforeningen må styrke sin ressursinnsats for å utøve en aktiv rolle i Markavernet.

Regional utvikling

Foreliggende prognoser peker på fortsatt vekst i hovedstadsregionen. Således forutsettes antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus å øke med ca. 60.000 frem til år 2010. Befolkningsveksten i samme periode er anslått til 120.000 personer, hvorav 40.000 i form av naturlig vekst i befolkningen og 80.000 som følge av tilflyttingsoverskudd. Med unntak av den arbeidsplassetablering Gardermoutbyggingen genererer, vil det alt vesentlige av vekstpresset fortsatt rette seg mot de sentrale deler av regionen.

Utbyggingsstrategi og -retning styres i stor grad gjennom kommune-planleggingen. Som grunnlag for den lokale planlegging har regjeringen vedtatt rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Hovedhensikten med retningslinjene er å redusere transportbehovet og øke kollektivandelen i transportarbeidet. En konsekvens av dette er at retningslinjene åpner for i større grad å ta i bruk sentralt beliggende landbruksområder og andre ®grønne lunger¯ til utbyggingsformål.

De rikspolitiske retningslinjene danner grunnlag for regionale og statlige myndigheters behandling av kommunale planer. Det er en generell mangel på utbyggingsarealer i de sentrale deler av hovedstadsregionen (Oslo med omegnskommuner). Sterkere utnyttelse av sentralt beliggende områder, slik de rikspolitiske retningslinjer legger opp til, vil i noen grad lette dette presset, og da særlig i forhold til Marka.

Et annet forhold som kan redusere arealpresset i og omkring Oslo er raskere togforbindelser som utvider området for arbeidspendling langs jernbanelinjene utover i naboregionene. Etablering av ny hovedflyplass på Gardermoen vil forskyve noe av utbyggingspresset fra Vestområdet (Oslo vest, Bærum, Asker) og Follo til Romeriksregionen. Samtidig vil frigjøring av Fornebu representere et ikke ubetydelig arealtilskudd i sentrale deler av hovedstadsregionen.

Det er vedtatt egne rikspolitiske retningslinjer for Gardermo utbyggingen som gir føringer for den regionale utvikling. Disse forhold til tross tilsier, på grunn av den generelle arealknapphet, og forventet samfunnsvekst i Osloregionen at vi i årene fremover må regne med et fortsatt press på Markagrensene. I denne sammenheng kan Bærums situasjon nevnes. I gjeldende kommuneplan er det avsatt større byggeområder for boliger i Avtjernaområdet i Bærums del av Marka. En slik lokalisering av utbygging er uheldig både ut fra Markahensyn og i forhold til de kriterier som de rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging legger opp til. Det er tvilsomt om utbygging av Fornebu vil løse Bærums arealproblem på lang sikt, med det utbyggingsvolum som synes aktuelt.

Markaplaner og Markagrenser Det er vedtatt kommuneplaner eller kommunedelplaner for alle deler av Marka. Etter Miljøverndepartementets forutsetninger skal Markagrensen ligge i ro minst til år 2000. Til Kommune(del)planene er det gitt utfyllende bestemmelser som regulerer arealbruken i Marka med unntak av landbruksdriften. Bestemmelsene setter forbud mot bygging og andre tekniske inngrep. Dette er ikke til hinder for at det fremmes sektorplaner som kan representere dramatiske inngrep i Marka. Det gjelder særlig kommunikasjonslinjer som den anlagte nye riksvei 4 fra Nittedal til Grua og ny Ringeriksbane og planer om trafikkårer i sydkorridoren (Oslo - Follo).

Skiforeningen vil bidra til sikring av Markagrensen og motarbeide inngrep i Marka på to måter: For det første, kan Skiforeningen gjennom tilrettelegging for øket bruk av Marka styrke befolkningens interesse for Markavern gjennom aktiv informasjons virksomhet, dokumentere Markas verdi som rekreasjonsområde og etablere en bred opinion som det politiske miljø må ta hensyn til. For det andre, vil Skiforeningen i samarbeid med andre frivillige organisasjoner og på egenhånd, engasjere seg i de plan- og utredningsprosesser på lokalt og regionalt nivå som har relevans til Markavernet. Det er i tillegg generelt viktig at de frivillige Markaorganisasjonene står sammen og derved kan delta i samfunnsdebatten og høringsprosessene som en felles front.

3. MARKAS RANDSONE OG ADKOMSTEN TIL MARKA

Markas randsone må på grunn av dens spesielle egenskaper både mht. natur- og kulturvernkvaliteter, og intensiv bruk til rekreasjonsformål vies særskilt oppmerksomhet. For å unngå brukerkonflikter og å skjerme spesielle forekomster, vil Skiforeningen arbeide for nødvendig grad av tilrettelegging for friluftsliv og kanalisering av ferdselen. Randsonen må i størst mulig grad skjermes mot tekniske inngrep, herunder anlegg for idrett og spesialiserte former for friluftsaktiviteter som krever store arealer eller medfører store inngrep. For å redusere presset på de mest intensivt brukte deler av randsonen vil Skiforeningen arbeide for etablering av alternative adkomster til Marka. Dette skal i første rekke skje ved bruk av eksisterende parkeringsanlegg i byggesonen. For å styre trafikken inn i Marka og øke mulighetene for å ta seg frem til Marka på ski, til fots eller med sykkel vil Skiforeningen fortsatt arbeide aktivt for å sikre og opparbeide turveiene mellom Marka, frem til og inn i byggesonen.

Med Markas randsone menes strekningene langs Markagrensen og da både på ut- og innsiden av grensen. Dybden av randsonen varierer både med topografiske og bruksmessige forhold. Noen steder har Markagrensen byggeområder som nærmeste nabo, i andre tilfelle omkranses Marka av kultur- og naturlandskap i form av jord- og skogbruksområder. Randsonen har ofte en flersidig bruk til rekreasjonsformål. Ved siden av å være utfluktsområde for fjernt liggende befolkningskonsentrasjoner, tjener randsonen som nærrekreasjonsområder for tilstøtende byggeområder.

Nærheten til bosetting og kommunikasjonsmidler medfører en mer intensiv bruk av randsonen til friluftsformål enn de fleste andre deler av Marka. I randsonen er også presset spesielt stort fra konkurrerende arealbruksformer som idrettsanlegg, anlegg for spesielle friluftsaktiviteter og funksjonshemmede, og landskapsinngrep i form av masseuttak og -deponier. Samtidig finner man her viktige verneverdier i form av kulturlandskap med landbruksdrift, spesielle vegetasjonsformer og et rikt dyreliv. Ved siden av høy rekreasjonsverdi og intensiv bruk til friluftsformål, og konsentrasjon av arealbrukskonflikter, har randsonen en viktig funksjon som adkomstområde til Marka. Dette gjelder både adkomst med offentlige kommunikasjonsmidler (tog, buss, bane) og bilveier med parkeringsplasser på den ene side, og adkomst på ski, til fots eller med sykkel på den andre. Rundt trafikk-knutepunktene som endepunkt for baner, større parkeringsplasser o.l. er friluftstrafikken spesiell intens med derav følgende fare for naturslitasje og konflikter mellom brukergrupper.

På grunn av den høye bruksintensiviteten til friluftsformål, presset fra konkurrerende arealbruksformer og de spesielle natur- og kulturvernkvalitetene må randsonen gjøres til gjenstand for spesiell oppmerksomhet. Det må arbeides for å spre trafikken inn mot Marka. Trykket på de mest belastede trafikk-knutepunktene bør lettes ved etablering av parkeringskapasitet andre steder, og da fortrinnsvis i randsonens ytterkant. På denne måten starter Markaturen med å ta seg frem gjennom randsonen og inn i Marka. I samarbeid med kommuner og andre eiere/brukere bør det etableres mulighet for utnyttelse av eksisterende parkeringskapasitet i forbindelse med sentra, skoler, bedrifter o.l. til friluftsformål. Dette er ofte parkerings-anlegg der det er ledig kapasitet i de mest aktuelle perioder for friluftsbruk. Imidlertid krever det etablering av løyper og turveier fra parkeringsanleggene frem til Marka. Både for å styre trafikken i Markas randsone og for å bedre mulighetene for ferdsel på ski, til fots eller med sykkel fra byggesonen til Marka, fremstår derfor arbeidet med å sikre og utvikle turveinettet i Markas randsone og inn i byggesonen som særdeles viktig.

I Markadelen av randsonen, må det legges stor vekt på tilretteleggingstiltak og kanalisering både av hensyn til friluftslivet og for å verne sårbare forekomster mot slitasje. Det bør gjennomføres en sonering av randsonen vertikalt på Markagrensen slik at spesielle forekomster og landskapsområder vernes. Den konsentrerte ferdselen bør kanaliseres til egnede områder med tilstrekkelig grad av tilrettelegging. Av hensyn til det tradisjonelle friluftslivet og fordi anleggstiltak på sikt kan svekke vernet av Markagrensen bør anlegg for spesialiserte friluftsaktiviteter og idrettsanlegg i størst mulig grad lokaliseres utenfor Marka. I de tilfelle randsonen er eneste mulige lokaliseringsalternativ, bør imidlertid konsekvensene for randsonen samlet ligge til grunn for endelig plassering av anlegget.

4. TEKNISKE INNGREP

Marka må holdes fri for bygging og andre former for tekniske inngrep. Skiforeningen vil gjennom egen virksomhet, som høringspart i plansaker og til søknader om bygge- og anleggstiltak i Marka, og på annen måte arbeide for dette grunnsyn. I de tilfelle dette hovedprinsipp fravikes - ved bygging og anlegg til beste for friluftslivet, i landbruksøyemed eller ved dispensasjon fra det generelle bygge- og anleggsforbudet, vil Skiforeningen arbeide for at inngrepet gjøres så skånsomt som mulig og baseres på en Markatilpasset utforming.

Det er flere former for brukerinteresse utenom skogbruk og friluftsliv som retter seg mot Marka, og som kan sette spor etter seg i form av tekniske inngrep, til dels med store negative konsekvenser for Markamiljøet. Under kap. 2 om regional utvikling og planforhold, er overordnede kommunikasjonslinjer omtalt. Dette er anlegg som representerer omfattende trusler mot Marka i form av oppsplittings- eller barriereeffekter, landskapssår og andre miljøulemper.

Andre former for tekniske inngrep er boligbygging (fritidsboliger), forskjellige former for idrettsanlegg (alpinanlegg, hoppbakker, golfbaner, skytebaner), kraftlinjer, telekommunikasjonsanlegg, forsvarsanlegg, ikke stedegen næringsvirksomhet og massedeponier. Dette er anleggstyper eller inngrep som hver for seg kan representere sterke inngrep i Marka. Selv mindre enkeltinngrep vil i sum og over tid føre til en forringelse av Marka som natur- og rekreasjonsområde. Som eksempel kan nevnes den omfattende massedeponering som har funnet og fortsatt finner sted i Sørkedalen. Dette er en virksomhet som er iferd med å ødelegge dette verdifulle kulturlandskapet som utgjør en sentral inngangsport til Marka. Gjeldende betemmelser til kommune(del) planer for Marka setter forbud mot bygging og andre former for tekniske inngrep enn det som følger av landbruksdrift og fasiliteter for det tradisjonelle friluftsliv. Det er Markamyndighetenes forutsetning at det skal føres en meget streng dispensasjonspraksis i forhold til bygging og andre tekniske inngrep.

Det er også viktig at bygg og anlegg som kan tillates i forhold til Markabestemmelsene (landbruksbebyggelse, veier, løyper/stier, idrettsanlegg, serviceanlegg for friluftslivet) utformes på en måte som virker minst mulig skjemmende i forhold til Markamiljøet.

Det finnes også andre former for virksomhet som kan påvirke Markamiljøet i uheldig retning. Her skal nevnes militær- og beredskapsøvelser som, dersom virksomheten ikke gjennomføres på en skånsom måte kan påføre Markanaturen varige skader.

Skiforeningens prinsippielle holdning er at bygging og andre anleggstiltak i Marka må begrenses i størst mulig grad. I den utstrekning slike inngrep tillates er det meget viktig at planforslag og enkeltsøknader behandles i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser (õ7, kap. VII og X11), det vil si at de berørte parter, og da spesielt Markamyndighetene og Markaorganisasjonene gis mulighet til å medvirke i prosessen og derved påvirke resultatet. Større inngrep og anlegg må baseres på godkjente planer. Kun for mindre bygg og meget begrensede anlegg utgjør enkeltsøknad (dispensasjonssøknad) en forsvarlig behandlingsmåte.

5. FRILUFTSLIV

Utøvelsen av friluftsliv i Marka har lange tradisjoner og er en del av vår kulturarv. Det er viktig å sikre mulighten for utøvelse av friluftsliv ikke bare som en helse- og trivselsfremmende aktivitet, men også som en del av befolkningens identitet og følelse av tilhørighet. Friluftsaktiviteter som klart forringer Marka, skal ikke tillates. I reelle konfliktsituasjoner mellom ulike brukergrupper skal det tradisjonelle, allmene og enkle friluftslivet prioriteres. Skiforeningen vil arbeide aktivt for at Friluftslovens bærende prinsipp om retten til fri ferdsel i utmarka til enhver tid respekteres. Alle former for kommersialisering av friluftslivet som enten truer retten til fri ferdsel eller som forringer muligheten til og opplevelsen av det tradisjonelle friluftslivet, skal ikke tillates. Skiforeningen vil arbeide aktivt for at flere skal ta del i friluftslivet og at våre skitradisjoner føres videre.

Friluftsliv og friluftsaktiviteter

Skiforeningen er opptatt av at alle skal ha gode muligheter for å drive friluftsliv som helse- og trivselskapende aktivitet i sitt nærmiljø. Med friluftsliv mener vi enkle og tradisjonelle aktiviteter i friluft. Folk som bruker Marka som friluftsområde er en sammensatt gruppe og friluftsaktivitetene er høyst ulike. Med friluftsaktiviteter mener vi turer til fots, på ski og med sykkel, bær-og soppturer, bading, roing/padling, jakt og fiske, joggeturer, ridning, turorientering, telting etc. Skiforeningen vil arbeide for et friluftsliv som ikke krever høy grad av tilrettelegging og inngrep i Marka, hvor kravene til utstyr ikke må bli en barriere for utøvelsen, et friluftsliv som fremmer ferdighet og bruk av sanser og et friluftsliv som er naturvennlig.

Dette er en videreføring av den form for friluftsliv som Friluftsloven i 1957 var ment å sikre og som er i tråd med den ski- og turkultur som Skiforeningen er tuftet på. Skiforeningen skal arbeide aktivt for at Marka som et unikt friluftsområde ikke svekkes, men tvert imot styrkes. I konfliktsituasjoner mellom friluftsliv og naturvern, må utøvelsen av friluftslivet tilpasses naturens økologiske tålegrense. I konfliktsituasjoner mellom ulike friluftsgrupper, skal det tradisjonelle friluftslivet med vekt på ferdsel til fots og på ski prioriteres.

Skiløping

Skigåing i Norge har lange tradisjoner. Fra å være et rent framkomstmiddel til å utvikle seg til en friluftsaktivitet og som en viktig del av vår friluftslivskultur og folkesport. Disse tradisjonene har Skiforeningen et spesielt ansvar for å videreføre og tilrettelegge for i Marka.

Skiforeningen ble stiftet 4 januar 1883 av Christiania Skiklubb. Stifterne var på dette tidspunktet mest opptatt av at den nye foreningen skulle arrangere skirenn slik som Husebyrennet. Men allerede på generalforsamlingen i 1884 ble merking av løyper til turskigåing i Marka, tatt opp som egen sak. I dag er et av Skiforeningens viktigste mål å legge tilrette for skigåing for et bredt publikum. Med dette mener vi en tilrettelegging som kan møte behovene både for skileik, turskigåing, trening og konkurranse. Skiforeningens friluftsskoler og barneskiskoler er høyt prioriterte aktiviteter for å fremme interessen for skiløping og friluftsliv. Hvert år deltar ca. 7000 barn på skolene. Gjennom lek i naturen fremmes interessen for friluftsliv. Skiforeningen vil arbeide aktivt for at de områder i nærmiljøene som egner seg for skileik og andre frilufts-aktiviteter for barn blir bevart. Slike områder må være lett og sikkert tilgjengelig, slik at barna kan nå de uten å bringes med bil.

Både skienes utforming og skiteknikken har endret seg over tid og kravene til skiløypenes tekniske standard har økt. Skiteknikk som skøyting stiller krav til brede og godt preparerte løyper. Denne utvikling kommer fort i konflikt med turskigåere som ønsker en enklere form for tilrettelegging der naturopplevelsen står i fokus. Skiforeningen vil derfor i sin ski- og løypepolitikk ta konsekvensen av dette gjennom at snøscooterløyper i enkelte områder kan erstatte de brede traseene og at vi generelt er mer restriktive til graden av preparering. Skiforeningen vil også prøve å legge tilrette for at det i de fleste områder av Marka skal finnes ®naturløyper¯ - løyper som kun prepareres med scooter. Tilrettelegging for konkuranseskiløping i spesielle traseer er også en oppgave for Skiforeningen. Utfordringen er gjennom konkurranser, som Holmenkollen Skifestival å fremme interessen for skiløping.

Sykling

Sykling er en del av tur- og friluftslivskulturen i Marka. Det skal den fortsatt være. I løpet av de siste årene har det imidlertid skjedd en utvikling med stadig flere terrengsykler. Dette har medført økt bruk av stier og løyper, og hastigheten har også blitt vesentlig større. Oslo kommune har med hjemmel i Friluftsloven innført regulering i bruken av sykkel i Marka. Dette er gjort utfra hensyn til turgåere og på grunn av terrengslitasje. Det heter nå at sykling kun skal foregå på veier og på tilrettelagte og bestemte stier i Marka.

Skiforeningen vil arbeide for at sykling, som en del av vår friluftstradisjon i Marka, videreføres og sikres også i framtiden. Men Skiforeningen kan ikke akseptere bruk av sykkel i Marka som er i konflikt med turgåere, eller som innebærer en forringelse av naturmiljøet. I konflikter som ikke lar seg løse på ®fredelig¯ måte gjennom å vise hensyn til hverandres behov, må ferdsel til fots prioriteres. Her må Friluftsloven brukes aktivt for å regulere uønsket bruk av sykkel. Skiforeningen støtter derfor Oslo kommunes regulering av sykling på stier i Marka, og vil være svært kritisk til konkurransesykling i Marka. Dersom det tillates må det primært skje i eksisterende og egnede traseer, og i randsonen av Marka.

Ferdsel med hest

I Friluftsloven heter det at ferdsel med hest er fri overalt i utmark på fjellet, men ellers i utmarka bare på vei eller sti. Grunneier kan med kommunens samtykke forby slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. I Oslo kommunes skoger er ridning forbudt på stier og løyper og begrenset til bestemte veier og tidspunkter.

Ferdsel med hest kan gi gode friluftsopplevelser og kan i begrenset omfang være et trivelig innslag i turgåeres opplevelse av Marka. En forutsetning for at ridning kan tillates er at ridning ikke ødelegger løyper, stier og veier eller utgjør en fare for turgåeres sikkerhet. I områder med store brukerkonflikter, spesielt i randsonen av Marka, må brukerkonfliktene dempes gjennom regulering og tilrettelegging.

Plukking av bær og sopp, nøtter og blomster

Dette har lange tradisjoner i allmennhetens bruk av utmarka og er en viktig del av vår friluftskultur. Skiforeningen må i sitt arbeid med sikring av friluftslivet sørge for at høsting av bær og sopp forblir en levende tradisjon.

Kommersialisering av friluftslivet

De siste årene har vi sett tendenser til økt kommersialisering av utmarksressursene. økt fokus på Norge som et attraktivt ferieland på bakgrunn av sin urørte natur¯ og retten til å ferdes fritt i utmarka, kan gi grunnlag for nye nisjer innenfor reiselivsnæringen. Endrede rammebetingelser innenfor primærnæringene og økt satsing på nye næringer i utmarka, kan forsterke denne utviklingen. I dag finnes det allerede en rekke personer, firmaer etc. som i næringsøyedmed driver med organiserte friluftsaktiviteter i utmarka, slik som villmarksafarier, padleturer, rideturer. Forsøk på betaling for ferdsel (Trysil) er også eksempel på en form for kommersialisering av allemannsretten.

Skiforeningen vil ikke kunne akseptere avgift for ferdsel i utmark, på løyper eller stier. Dette er i strid med Friluftslovens bærende prinsipp om retten til fri ferdsel. Skiforeningen vil følge nøye med på enhver form for næringsaktivitet i ly av allemannsretten og kommersialisering av utmarksressursene. Det kan ikke aksepteres en utvikling som svekker allemannsretten og mulighet for utøvelse av det tradisjonelle friluftslivet.

Jakt og fiske

Høstingsaktiviteter som jakt og fiske er for mange en viktig del av friluftslivet og har lange tradisjoner i vår friluftslivskultur. Gjennom Oslomarkas Fiskeadminstrasjon (OFA) har mulighetene for fiske gjennom kultiveringstiltak, fysisk tilrettelegging og informasjon til allmennheten, blitt lagt godt til rette for fritidsfiske i Marka. Jakt i Marka blir først og fremst utøvd av rettighetshaverne. I enkelte deler av Marka blir jakt leid ut til lokale jeger- og fiskeforeninger, spesielt gjelder dettte småviljakta. Skiforeningen forutsetter at jakta utøves på en human og ressursforsvarlig måte, og at jakta tilpasses friluftslivets øvrige bruk av Marka og de tettstedsnære områdene.

Skiforeningen ønsker at flere skal benytte seg av de fiskemulighetene som finnes i Marka. Spesielt ønsker vi at barn og unge i større grad skal bli bevist de verdier som fritidsfiske representerer. Fiske er derfor en høyt prioritert sommeraktivitet i Skiforeningens langtids- planlegging. Gjennom et godt samarbeid med OFA og grunneierne i Marka, vil Skiforeningen arbeide for best mulig tilrettelegging for fiske. I Skiforeningens løypearbeid, ved kryssing av elver og bekker, vil vi svære nøye med og ikke hindre fisken i sin vandring.

6. MOTORISERT FERDSEL

Skiforeningen ønsker ingen liberalisering av Motorferdselloven eller praktisering av regelverket. All lovlig kjøring må begrenses til et minimum.

Motorisert ferdsel i Marka, er i en del sammenhenger nødvendig for å få til en hensiktsmessig forvaltning og tilrettelegging i Marka. Samtidig kan motorisert ferdsel medføre ulemper som støy, for-urensning, terrengskader (spesielt på barmark) forstyrrelse av dyrelivet, og sist men ikke minst, komme i konflikt med friluftslivet.

Skiforeningen ønsker ingen liberalisering av Lov om Motorisert ferdsel og heller ikke bruken eller praktiseringen av regelverket. All lovlig kjøring må begrenses til et minimum. Det gjelder også Skiforeningens egen kjøring i forbindelse med løyper og annen aktivitet i foreningens regi. Kjøring med løypemaskiner og scootere må kun foregå i forbindelse med nødvendig preparering av løyper. Skiforeningen stiller seg positiv til hundekjøring som transport, der hvor dette lar seg praktisk gjennomføre. Bruk av Marka til rallykjøring o.l. må ikke tillates.

Biltrafikk på veier i Marka må utøves aktsomt av hensyn til turgåere og begrenses til nødvendig nyttekjøring. Buss- og biltransport av turistgrupper til serveringstedene i Marka er ofte nødvendig for å sikre økonomien og driften av markastuene. Kravet til inntjening på Markastuene må likevel ikke bli så stort at det øker behovet for transport i vesentlig grad. Skiforeningen bør arbeide for at slik ferdsel i økende grad bør kunne foregå til fots, på sykkel eller på ski. Dette er både for å begrense kjøringen i Marka, men også for å stimulere til at turen i seg selv kan være en del av det totale serveringstilbudet på Markastuene.

7. KULTURMILJØER OG KULTURMINNER I MARKA

å oppleve deler av Markas historie gjennom å kunne lese spor i landskapet beriker friluftslivet. Skiforeningen vil arbeide for at kulturminnene i Marka blir mer «synlige» gjennom å øke turfolkets bevisthet og kunnskap om disse verdiene og en bedre sikring av selve kulturminnene. I den grad det er realistisk ønsker Skiforeningen at gamle kulturmiljøer i Marka reetableres til glede for friluftslivet og som eksempler på tidligere bruk av Marka. Sikring av kulturminner og - miljøer vil være en viktig del i Skiforeningens arbeid med Markavernet.

Med kulturminner mener vi spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, dvs. lokaliteter det knytter seg historiske hendinger, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø mener vi områder hvor kulturminner, historie og landskap inngår i en større helhet. Med hjemmel i Kulturminneloven er alle kulturminner fra før 1537 automatisk fredet.

Mye spennende historie om bruken av Marka knytter seg til nyere tid, det vil si etter 1537. De fleste spor etter tidligere bruk enten det er tekniske innretninger, kulturpreget vegetasjon eller bygninger er følgelig ikke juridisk sikret mot ødeleggelser. Det er derfor viktig at det gjennom den daglige forvaltningen av Marka, så langt som mulig sørger for at representative kulturminner og -miljøer fra Marka's historie ikke går tapt. Det bør nevnes at Marka har en ikke så ubetydelig miltær- og krigshistorie.

Kulturmiljøer og kulturlandskap

Markas historie er lang og relativt ukjent for de fleste av oss når det gjelder bosetning og tidligere bruk av Marka. Det gamle kulturmiljøet som turgåere fortsatt kan fornemme, slik som gamle Markaplasser, har gjennomgått store forandringer, spesielt etter at effektiviseringen av jord- og skogbruk skjøt fart på 60-tallet. Karakteristisk for Markaplassene var at de ble drevet som små gårdsbruk i tillegg til arbeid i skogen. En aktivt slått- og beitedrift ga et helt spesielt plante- og dyresamfunn i sterk kontrast til skogen. I dag er det fortsatt fastboende på noen av disse plassene, enkelte blir brukt som serveringssteder, andre som private helårsboliger, mens andre brukes kun som private feriesteder. På de fleste plassene er den gamle innmarka, delvis eller helt grodd igjen og noen steder tilplantet med skog.

I nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Norge (1994) er ca. 100 områder prioritert spesielt med tanke på sikring av nasjonale historiske landskaps- og kulturmiljøer. Blankvannsområdet i Marka er blant de utvalgte områdene. Her er det meningen at det gjennom en aktiv skjøtsel og vedlikehold skal kunne gjennskape noe av det som var karakteristisk for dette området.

å gå på tur gjennom skogen, på stier og løyper for så å komme til gamle lysåpne Markaplasser med mulighet for servering, er en be-rikende del av turen som Skiforeningen ønsker å legge til rette for. å åpne landskapet rundt gamle Markaplasser eller gjenskape noe av kulturmiljøet som preget disse plassene fra gammelt av, som Sandungen og Gullsmeden, vil gi større variasjon i dyre- og plantelivet, gi triveligere miljø og rikere turopplevelse for de som ferdes i Marka.

Dersom enkelte av de gamle Markaplassene igjen skal kunne fungere som levende kulturmiljøer, forutsetter dette i stor grad fast bosetning og aktiv skjøtsel og vedlikehold av både bygninger og landskap. I enkelte tilfeller har Skiforeningen erfart at dette kan komme i konflikt med allmennhetens ferdsel, spesielt gjennom tun. I slike situasjoner bør det søkes løsninger som både gir turfolket en opplevelse av selve Markaplassen og samtidig tar hensyn til de fastboendes behov. Skiforeningen ønsker primært fastboende på Markastuene og mener at en slik politikk vil fremme et aktivt og levende kulturmiljø, men at de fastboendes behov også må sees i forhold til Marka som et friluftsområde. Skiforeningen vil arbeide for at myndigheter i samarbeid med grunneier følger opp sikring av Blankvannsområdet som et verdifullt natur- og kulturmiljø, til glede for friluftslivet og som et historisk eksempel på tidligere bruk av Marka.

I randsonen av Marka finnes det fortsatt store områder med aktivt jordbruk. Disse områdene danner en vakker overgang mellom tettstedsområder og skogen. Jordbrukets kulturlandskap oppfattes ikke lenger kun som en arena for produksjon av mat. Men også som viktig leverandør av en rekke verdier som estetiske verdier, kulturelle og historiske verdier, viktige leveområder for dyr og planter. Det gir pedagogiske verdier og sist, men ikke minst gir det oss identitet og tilhørighet. Kulturlandskapet i Maridalen er et godt eksempel på dette. Skiforeningen ser derfor viktigheten av at disse områdene opprettholder sitt særpreg og at dette sees i sammenheng med Skiforeningens øvrige arbeid med sikring av Marka.

Kulturminner

Kulturminnene i tradisjonell forstand er ofte ikke så synlige i Markabildet. Dette kan være tufter etter gammel bosetning, kølabonner (plasser hvor man brant kull i gamle dager), gruver hvor man tok ut mineraler, fløtningsinnretninger, gamle ferdselsårer, dyregraver, finnegraver osv. Kulturminnene i Marka forteller om en tildels intens utnytting av Markas naturressurser og en endret bruk av Marka over tid, ettersom teknologi, kunnskap og folks behov har endret seg. Imidlertid kan aktiviteter i skogbruket slik som skogsveibygging, grøfting, markberedning, hogst og fremdrift av virke, skade kulturminnene dersom en ikke er oppmerksom nok.

Et viktig skritt i arbeidet med å sikre kulturminnene i Marka og gjøre de mer ®synlige¯ for allmennheten, vil være å gjennomføre systematisk registrering av både gamle og nyere tids kulturminner i Marka. Skiforeningen vil derfor arbeide for at vernemyndighetene gjennomfører en systematisk registrering av kulturminnene i Marka. Videre vil det for Skiforeningen være en stor utfordring å formidle kunnskap og oppmerksomhet rundt Markas historie til sitt publikum, og at dette sees i sammenheng med Skiforeningens arbeid med Markavern og et rikere friluftsliv for brukerne.

Det er ikke bare spor etter tidligere tiders bruk av Marka som er viktig å ta vare på, men også spor etter vår tids bruk av Marka. Kulturen knyttet til trivelige serveringssteder, gamle og nye løypenett, variasjon i løypetilbudet, turrenn og gleden av å se større mesterskap på ski i Marka. Slik Holmennkollrennene er eksempler på vår tids bruk og opplevelse av Marka. Dette er kvaliteter ved Marka som vi vil at neste generasjon skal oppleve og som Skiforeningen har en spesiell oppgave for å sikre og videreføre.

8. SKOG OG SKOGBRUK

Skiforeningen er opptatt av at skogen i dag og i fram-tiden forvaltes slik at leveområder for dyr og planter ikke forringes, men tvert imot sikres og gis gode livsbetingelser. Ny kunnskap om biologisk mangfold i skog og hensynet til friluftslivet, skal ligge til grunn for regelverket og i driftsplanleggingen for skogen. Skiforeningen vil følge nøye med om forskriftene for Marka og flerbruksplaner (retningslinjer for skog- og fritidsbruk) blir fulgt og at nødvendige tiltak blir iverksatt for at formålet med forskriften, og flerbruksplanene nås.

Marka omfatter skogarealer i 19 kommuner og 5 fylker og består av ca. 2.000 eiendommer. De største er Løvenskiold-Vækerø, Oslo Kommune og Losby Bruk. Markas produktive skogareal er ca. 1.300 km2, og utgjør 2% av landets totale produktive skogareal. Produksjonsevnen er bedre enn gjennomsnittet for landet og utgjør 3% av den samlede produksjonsevnen i landets skoger.

Skogen i Marka har over tid gjennomgått store endringer. Før skogbrukets tid var det først og fremst skogsbrannene og vindfelling som påvirket skogens struktur. Dette ga en skog i ulike stadier av suksesjon, sammensetning av vegetasjon og brent trevirke. I fuktige og nedbørsrike områder var branner mindre hyppig, og det var her man fant skog med lang kontinuitet.

Fra 1500-tallet og fram til vår tid var det skogbruket som først og fremst påvirket skogens struktur og livsvilkår for dyr og planter. I jern- og bergverkstiden (1650-1870) ble skogen kraftig utnyttet for å tilfredsstille industriens behov for energi, og i denne perioden ble store områder med ®urskog¯ uthogget. Deretter vokste treforedlingsindustrien fram og skogen ble ytterligere utnyttet.

Med innføring av bestandsskogbruket (flatehogst) på 1950-tallet, skulle skogen drives etter forstvitenskaplige prinsipper, hvor blant annet avvirkning ikke skulle være større en tilveksten. Derimot var skogens betydning for det biologiske mangfoldet tildels fraværende. I dag er det fortsatt flatehogst som preger driften av skog i Marka, men kunnskap om skogens sunnhetstilstand og dens funksjon for planter og dyr, har ført til økt press i retning av et mer økologisk tilpasset skogbruk.

I dagens skogbruk tas det større hensyn til skogen som leveområde for et variert dyre- og planteliv. I Marka blir dette gjort blant annet ved at større sammenhengene områder blir helt unntatt fra hogst slik som områder vernet etter Naturvernloven som f.eks. Spålen/Katnosa og østmarka naturreservat. I tillegg er sikring av nøkkelbiotoper, begrensning av størrelsen på hogstflater og gjensetting av gamle trær, viktig.

Skogområdene langs elver og bekker i Marka er viktige biotoper og de fyller flere funksjoner. På grunn av fuktig og næringsrikt jordsmonn finner man her et variert vegetasjonsbilde og dyreliv. Disse vegetasjonssonene er viktige leveområder og spredningskorridorer for ville dyr og planter, de fungerer også som buffersoner mot avrenning av næringsstoffer etter hogst.

I dag er skogsdrift underlagt Skogbruksloven. Lovens formål er å fremme skogproduksjon, skogreising og skogvern. Samtidig skal det legges vekt på skogens betydning som rekreasjonskilde for befolkningen, som en viktig del av landskapsbilde, som livsmiljø for planter og dyr og som områder for jakt og fiske. I loven er det i henhold til õ17 b, hjemmel for å innføre forskrift som legger spesielle restriksjoner på skogdrift av hensyn til naturvern og friluftsliv.

Marka har på grunn av sin nære beliggenhet til Oslo stor betydning som frilufts- og rekreasjonsområde, sammenliknet med andre skogområder i landet. Egen forskrift for Marka ble derfor innført i 1983 og revidert i 1993. Forskriften regulerer blant annet størrelsen på hogstflater, bygging av skogsbilveier og forbud mot bruk av kjemikalier i skogsdriften. Det er videre innført meldeplikt for hogst. I Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger 1995-2005, er hensynet til skogen som leveområder for dyr og planter tillagt betydelig vekt på basis av ny kunnskap og omfattende registreringer av dyre- og plantelivet i Marka. Samtidig er skogen som en kunnskap- og opplevelesressurs for allmennheten godt innarbeidet i planen. En flerbruksplan er en frivillig plan og ikke juridisk bindene slik som f.eks. Markaforskriften. Planen bidrar til en mer helhetlig og tilpasset forvaltning av et bestemt område både i forhold til naturgrunn-laget og i forhold til ulike brukerinteresser.

I tillegg til offentlige reguleringer og flerbruksplaner, blir hensynet til biologisk mangfold og skogens betydning som turområde for allmennheten også innarbeidet i skogeiernes egen driftsplanlegging. Stadig flere skogeiere tar nå del i kurs og planlegging for å tilpasse skogsdriften til nye miljøkrav. I dette perspektivet er det viktig for Skiforeningen å holde god dialog og et godt samarbeid med skogeierne, for på denne måten gjensidig formidle kunnskap, behov og interesser knyttet til bruken av Marka.

Opplevelsesaspektet

For folk som ferdes på tur i Marka, er landskapets karakter, på en eller annen måte, med på å påvirke den enkeltes turopplevelse. Friluftsutøverene er en svært sammensatt gruppe av enkeltindivider med ulike oppfatning om hvilke kvaliteter ved skogen som gir gode opplevelser og som skaper identitet. Dette vil bl.a. være avhengig av den enkeltes bakgrunn, interesse og behov. Det er derfor ingen entydig sammenheng mellom skogens egenskaper, graden av tilrettelegging, forholdet til andre utøvere og hva den enkelte utøver ser på som en optimal friluftslivopplevelse.

Det er likevel grunnlag for å si at et variert skoglandskap og mulighet for gjenkjennelse og gjennopplevelse er viktige faktorer ved skogen i forhold til gode turopplevelser og følelsen av tilhørighet og identitet. I en undersøkelse foretatt av NINA (1994) om friluftsliv i bynære skogområder, deriblant Marka, påvises klare sammenhenger mellom enkelte effekter av skogbruket og friluftsutøverens turopplevelse. Forhold som sølete hjulspor, hogstmaskiner, store hogstflater, kvist og hogstavfall på skogbunnen, blir oppfattet entydig negativt. Derimot reagerer turfolk relativt positivt på terrengtilpassede skogsveier. Undersøkelsen viser også en positiv sammenheng mellom variasjon i vegetasjon og gode opplevelser.

Selv om det ikke er entydige sammenhenger mellom kvaliteten på friluftslivet og graden av urørt natur, mener Skiforeningen at mest mulig variasjon i både dyre- og planteliv og skogsbilde generelt, vil gi et rikere friluftsliv. Det er derfor viktig også ut fra et friluftsperspektiv, at skogen rommer mulighet til å oppleve skiftende stemninger gjennom variasjon i treslag, alder, størrelse og i skifte mellom tette, vidstrakte gammelskoger, ungskog og åpne områder. For å styrke markabrukerenes opplevelse av tilhørighet til Marka, er det viktig at Marka gjennom skogsdrift ikke utsettes for gjennomgripende endringer i skoglandskapet. Her er det viktig at ikke bare de indre områder av Marka sikres, men også nærområdene. Forhold som direkte oppleves negativt av friluftsutøvere, slik som kvist og hogstavfall i stier og løyper og dype hjulspor etter hogst, skal ikke forekomme. På sikt ønsker Skiforeningen en utvikling hvor hogstflatene i Marka blir mindre både i areal og antall, at andre og mer stedstilpassede lukkede hogster blir mer utbredt, spesielt i nærområdene, og at bygging av nye skogsbilveier er redusert til et absolutt minimum.

Skiforeningen vil også se til at de områdene i Marka som er fredet etter Naturvernloven på grunn av skogens spesielle kvaliteter, blir forvaltet i overensstemmelse med verneforskriften og at formålet med vernet ivaretas.

9. VANN OG VASSDRAG

Vann og vassdrag i Marka er av stor betydning for friluftslivet og spiller en sentral rolle i Marka som økosystem og landskapsbilde. Skiforeningen vil arbeide aktivt for at hovedstadsområdets behov for drikkevann ikke skal føre til at Markavassdragene får redusert sin verdi som natur- og rekreasjonsområde, og for at de Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag blir fulgt.

Vann og vassdrag har en viktig funksjon som vannkilde for byens befolkning, de er viktige biotoper for dyr, planter og for friluftslivet.

Vassdragene i Marka er vernet mot inngrep. I de Rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag framgår det at vassdrag vernet i medhold av Vassdragsloven skal sikres mot inngrep både i og langs med vassdraget. Her skal hensynet til verdier som natur, friluftsliv, vilt og fisk, kulturminner og -landskap veie tungt og spesielt i områder nær befolkningskonsentrasjoner.

En rekke Marka-vassdrag er regulert og nyttes i dag til vannforsyning. Dette er en bruksform som lett kan forringe kvalitene i og langs vassdragene. Veksten i hovedstadsregionen medfører økt vannforbruk og større press på vannressursene. I regnfattige år vil dette i kombinasjon med økt vannforbruk føre til et ytterligere press på vassdragene. I enkelte år har vannspeilet i Marka vært langt under normalen. En rekke dammer er allerede ødelagt ved at vannspeilet er drastisk senket og noen helt tørrlagt. Flere av dammene i Marka ble laget for flere hundre år siden og er i tilegg til å være viktige biotoper også verdifulle kulturminner.

Situasjonen for vassdragene i Marka er kritisk i forhold til vassdragenes funksjon for dyr og planter. For friluftslivet vil dette være negativt da opplevelsesverdien blir redusert og fiskemulighetene dårligere. Skiforeningen mener at denne utviklingen er i strid med det vedtatte vern og de Rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag. Skiforeningen vil presse på for at hovedstadsområdet på sikt får en hovedvannkilde utenfor Marka og på den måten reduserer presset på Marka- vassdragene. En slik hovedvannkilde må ved behov kunne ledes direkte til ledningsnettet og ikke via Marka-vassdragene. Dette er viktig for å unngå overføring av smitte og uønskede organismer. I tillegg må byens vannledninger rustes opp for å hindre unødig tapping av Marka-vassdragene og at det må kreves at reglene om minstevannstand og minstevannføring ikke fravikes.

10. TILRETTELEGGING

Skiforeningen har lange tradisjoner i sitt tilretteleggingsarbeid. Vårt mål for framtiden er å få til en tilrettelegging som kan møte det økte presset på nærområdene som rekreasjonsområde og samtidig forhindre slitasje på naturen. Som en strategi for sitt tilrettelegingsarbeid vil Skiforeningen arbeide for en differensiert tilrettelegging. Det betyr at tilretteleggingsgraden skal avta med avstanden fra nærområdene.

Befolkningsvekst i byene og rundt Marka og økt press på Markas randsoneområder vil øke behovet for en godt planlagt og styrt tilrettelegging av hensyn til de ulike behovene for friluftsaktivteter og naturen i disse områdene. Det er et viktig mål for Skiforeningen at både stier og løyper så langt som mulig, skal være tilgjengelig fra folks bomiljø, uten bruk av bil. Dette krever god tilrettelegging i nærmiljøene kombinert med sikring av grøntarealer/ korridorer mellom Marka og bomiljøene.

Et variert løypenett er Skiforeningens viktigste tilbud til medlemmene. Variasjon i løypenettet innebærer ulike grad av preparering, topografi, tetthet og geografisk beliggenhet i Marka. Antall fritidsbrukere av Marka avtar med avstanden fra byer og tettsteder. Behovet for tilrettelegging av stier og løyper vil derfor variere sterkt i de ulike delene av Marka.

Som en strategi i sitt tilretteleggingsarbeid vil Skiforeningen arbeide for en differensiert tilrettelegging av Marka. Som en modell for dette arbeidet kan det være hensiktsmessig å dele Marka inn i soner: En nærsone, en midtre sone og en fjernsone. En slik sonering må likevel ta hensyn til lokale interesser og behov.

I nærsonen, områder nær bebyggelsen, hvor behovet for tilrette-legging er størst, vil Skiforeningen prioritere å legge forholdene til rette for et bredere spekter av friluftsaktiviteter noe som vil kreve en mer omfattende tilrettelegging enn lengre inn i Marka. En tilrettelegging som kan imøtekomme behovet for lysløyper, turstier, sykkeltraseer, ridetraseer, alpinanlegg osv. Selv om nærsonen vil være de tyngst tilrettelagte vil Skiforeningen arbeide for at det også i disse områdene skal være inngrepsfrie soner hvor ro, stillhet og opp-levelsen av «urørt» natur kan oppleves. Det blir en stor utfordring for Skiforeningen å få til en så god balanse som mulig mellom disse to målene/behovene.

I den midtre sonen vil omfanget og typer av tilrettelgging avta i forhold til nærsonen. Her skal det i hovedsak være tilrettelagt for det tradisjonelle friluftslivet, men det vil være behov for gjennomgående velpreparerte løyper for å kanalisere hovedtrafikken. Ut fra hovedløypene vil en legge til rette for et nettverk av mindre tilrettelagte løyper, hvor det kun prepareres med scooter i større og mindre grad.

I den fjerne sonen, som vil være de indre områdene av Marka, bør all tilrettelegging være så begrenset, enkel og skånsom som mulig. Enkle stier og scoterpreparerte løyper må være hovedtilbudet til brukerne. Kun enkelte gjennomgangstraseer, nord-syd/øst-vest må tillates preparert med større maskiner.

Skiforeningen vil arbeide for at det blir utarbeidet en løypeplan for Marka. En slik plan skal ha som mål å trekke opp klare prinsipper og retningslinjer for tilretteleggingsarbeidet i Marka.

11. NATURVERN

Skiforeningen mener at Markanaturen som helhet best kan sikres gjennom en fornuftig bruk og forvaltning. Alle områder i Marka som er foreslått vernet etter Naturvernloven må gjennomføres. For områder som allerede er vernet vil Skiforeningen følge nøye med på at vernebestemmelsene blir fulgt og at formålet med vernet sikres.

Naturvern i tradisjonell forstand har ofte vært forbundet med en total båndlegging av områder. Over tid har det skjedd en endring i bruken av begrepet naturvern og hvordan naturverdier skal sikres. Det er relativt begrensede områder som kan vernes med hjemmel i Naturvernloven. I Marka er kun få områder vedtatt vernet som naturreservater. Disse utgjør en svært liten del av Markas totale naturområde. Det er derfor viktig at Markas naturverdier sikres gjennom en tilpasset bruk og gjennom den daglige forvaltningen av Marka. Dette innebærer at både nærings- og friluftsaktiviteter til enhver tid må tilpasses ressursgrunnlaget slik at Markas leveområder for dyr og planter ikke svekkes, men tvert i mot styrkes.

I store og viktige konfliktsituasjoner mellom friluftsliv og naturvern, må friluftslivet utøves på naturvernets premisser. Disse premissene og interessene vil variere. I noen områder vil tilretteleggingstiltak for ferdsel kunne tjene naturvernet ved at for eksempel preparerte løyper kanaliserer trafikken slik at områdene totalt sett blir utsatt for minimal slitasje og forstyrrelser. I andre områder vil verneverdiene være av en slik karakter at ferdsel ikke er forenlig med verneformålet og at det derfor ikke vil være riktig å tilrettelegge for friluftsliv og ferdsel. Etter Skiforeningens syn vil det også være riktig at det finnes naturområder i Marka helt eller delvis fritatt for tilrettelegging.

Skiforeningen forutsetter at det for områder vernet etter Naturvernloven blir etablert forvaltnings- og skjøtselsplaner. Skiforeningen vil følge nøye med på at vernebestemmelsene blir overholdt, men samtidig passe på at eksisterende skiløyper som ikke truer verneverdiene i verneområdet opprettholdes.

Skiforeningen vil i sin tilrettelegging i Marka ta hensyn til viltets beite- og hekkeområder. I spesielle områder hvor viltet har sine hvile- og skjuleområder om vinteren, vil Skiforeningen ta hensyn til det i sitt løypearbeide.

Som et langsiktig mål vil Skiforeningen arbeide for at Marka som helhet blir sikret som et verdifullt natur- og friluftsområde. Dette vil kunne styrke Marka framtid som friluftsområde, minske presset på Marka til utbygging og andre inngrep, og gjøre forvaltningen mer enhetlig og samordnet.

12. SAMARBEID OG FORHOLDET TIL ANDRE AKTØRER

Myndigheter

Det er viktig at Skiforeningen har et godt forhold til kommunene som grenser inn til Marka. Uten nært samarbeid om bruk og tilrettelegging av Marka og økonomisk støtte til prepareringsarbeidet, vil Skiforeningen ha vanskeligheter med å gjennomføre sine oppgaver og Markarelaterte virksomhet. Like viktig er det å sikre løpende dialog med offentlige myndigheter og politikere, for slik å påvirke utviklingen i Marka i den retning vi ønsker. I planer etter Plan- og bygningsloven, hogstplaner og søknader om bygging av nye skogsbilveier eller andre planer som innebærer inngrep i Marka er Skiforeningen en viktig høringsinstans. Gjennom slike arbeidsmåter er Skiforeningen med på å påvirke og legge premissene for bruk og forvaltning av Marka.

Grunneiere

Det er i alt ca. 2.000 eiendommer i Marka. Eierne av disse er alle viktige samarbeidspartnere. Skiforeningen er avhengig av deres velvilje og forståelse for sitt tilretteleggingsarbeid. Det er viktig at begge parter viser gjensidig respekt for hverandre. Skiforeningen har i dag et praktisk og nært samarbeid med utmarkslagene og administrasjonen hos skogeierene. Skiforeningen vil i sitt arbeid holde nær og god kontakt og informere grunneiersiden om sine planer og sitt arbeid. Samarbeidet må ikke gå på tvers av våre mål og prinsipper.

Andre organisasjoner

Det finnes en rekke organisasjoner som representerer ulike bruker- og verneinteresser i Marka. Det er viktig å ha et godt forhold og god kommunikasjon med disse, slik at vi så langt som mulig kan samarbeide om felles mål; sikring av Marka som natur- og rekreasjonsområde.

Markabrukerne

Fornuftig bruk av Marka er vern av Marka. Dette betinger at brukerne får den nødvendige informasjon og kunnskap om hva som ligger i en hensynsfull bruk av Marka og hvilke verdier Marka representerer. Skiforeningen spiller en viktig rolle i formidlingen av et slikt budskap, og vil gjennom sine informasjonskanaler og sin virkemåte, arbeide for at så mange som mulig av brukerne får den informasjon og kunnskap som er nødvendig i langsiktig arbeid for vern og sikring av Marka.