Denne turbeskrivelsen er laget av Øystein Ingvaldsen, lokalkjent i området.

Sikkert er det at runden om Haug, den såkalte Haugrunden, er blitt svært populær. Løypa går i et familievennlig terreng og er passe lang både for gammel og ung.

Haugrunden starter for de fleste ved Blivgodt/Lier, men den kan også starte ved Haug gård hvis det passer bedre å parkere der. Den bør etter de flestes mening gås mot klokken slik at en raskt kommer ut på den store myra som heter Rødgardsmyra.

Det mange ikke vet, er at gården her oppe på høyden ikke heter Blivgodt. Gården heter egentlig Lier, men ligger på en topp som på folkemunne kalles Blivgodt. Sola har fri bane hele veien rundt, og slik sett er dette et sted hvor det er godt å bli en stund.

Like etter start, nede i den første hellinga, passerer du et lite bruk som heter Vallislåtten. Det har stått tomt de senere årene, men nå er bruket restaurert og nye folk har tatt over. Ole Hellum frikjøpte stedet fra Haug gård i 1907.

Sjølv husker jeg plassen godt fra daglige skiturer i området. Rett føre jul ble grisen tatt på Vallislåtten. Jeg hørte skuddet ute fra myra. I det jeg kom gjennom leet, så jeg grisen henge etter bena opp mot uthusveggen. Det dampet av kokende vann og varme innvoller. Et par karer og ei dame med skaut hadde det travelt der oppe ved uthuset.

Rødgardsmyra strekker seg kilometeren framover. I enden av myra tar Haugrunden krapt av til venstre. Her er det gradestokk, og de fleste tar en kikk på den.

Etter en snau kilometer til, kommer du ut på hovedveien fra Vardal kirke over til Nordenga ("Enga" på kartet) og lenger framme ned i Snertingdalen. I det du krysser veien, passerer du Hørstadstua (stuggua på dialekt). Den ligger like opp til venstre etter veien, og eides og ble drevet av fysioterapeut Tore Wig som i mange år hadde sin praksis i Handelsbygningen i Gjøvik. Den samme Wig var kjent som en fargerik person. Mange fikk på en ganske hardhendt måte vridde skakkjørte knokler på plass.

Rett bak Wig, litt lenger nede på jordet, ligger Hørstadstua (vest). Et lite grønnmalt hus sees lett fra skiløypa i det du kjører gjennom Hørstadskogen. Jeg husker godt en måneskinnstur i februar. Jeg kom ned de små bakkene fra hovedveien. Jeg kikker opp mot Hørstadstua. Da står elgen inne på jordet. Den har kurs mot ei lita gran ved jordekanten. Senere ble jeg inspirert til å ta fram maleskrinet. Bildet ble nok litt romantisert, og husene stemmer ikke helt.

På godt føre blir det bra fart ned de små bakkene, og du kjører nesten rett inn på gårdsplassen til neste bruk. Et gulmalt hus med garasje og diverse uthus liger rett til høyre for løypa. Stedet heter Lauvli. Våningshuset er oppført i 1904, og også det har stått tomt en del år.

Skrått over på andre siden av en smal gårdsvei, ligger Tømmerhol. Husene er fra 1915, og ble restaurert i 1954. Husene står tomme, og Trygve Tømmerhol, anerkjent bygdesnekker, bor nå nede ved Vardal kirke.

Like før du tar de siste kjøringene ned mot hovedveien, passerer du ei lita hytte på venstre hånd. På sommertid beiter sauene rundt hytteveggen. Stedet kalles Vårheim (50-tallet). Nede ved veien ligger en slags garasje. Dette var opprinnelig smia til den betydelige gården (Haug) som ligger rett nedenfor. Smia ble alltid lagt et stykke fra gården på grunn av brannfaren. Gården er fra Vikingtida og har tre gravhauger på eiendommen. Per Gillerhaugen driver gården.

Nå kommer den tyngste delen av Haugrunden. Jordene opp fra veien er lange, og en del korte bein har nok protestert oppe i hellinga. På toppen går løypa rett forbi en høy, rød låve. Gården her heter Ringås, og er opprinnelig ei stue under Haug, Haugstuen øst. Litt ut fra løypa, men lenger opp, ligger nok et nedlagt bruk. Dette er Haugstuen vest. Rett bak stua lå Haug ILs idrettsplass. Her var det aktivitet helt til slutten av 50-tallet.

Nå er vi oppe på flata, og vi øyner Blivgodt ikke langt unna. Løypa krysser veien, og gården Øvre Vallien ligger rett til venstre for sporet.

Gamlestua ute på jordet er fra 1700-tallet, men er ikke blitt tatt vare på og er moden for å rives. Vi tar oss gjennom et lite skausnar, og dermed ser du Blivgodt like der framme. Men, først passerer du en gård langs veien som heter Øvergård. På høyre side av veien, rett i svingen, ligger gården Sveen.

Så står du igjen oppe på toppen ved Blivgodt. Appelsinen skrelles og nistepakka hentes fram. Endelig blir det pause og noe godt for minstemann. Her er det godt å være. Det passer godt at stedet kalles "Blivgodt".

God tur - hilsen Øystein Ingvaldsen!