Marka kan brukes til så mangt ..

Markadatabasens redaksjon har mottatt en turbeskrivelse av en litt spesiell tur fra Arne Petter Omholt, såkalt "fastpacking". Vi lar forfatteren fortelle selv:

Dette er en beskrivelse av en tur av type «fastpacking», dvs. en langtur med overnatting, der alt man trenger skal bæres på ryggen. Jeg har løpt to fastpacking-turer tidligere - en på 62 km i Nordmarka og en på 86 km i Sauherad/Skrimfjella. Begge disse turene var dog sammen med en kamerat, mens dette var første turen alene. Det var en spesiell følelse av å skulle overnatte alene i ukjent terreng.

Planen var å løpe en kveld og en dag, med en overnatting.

Dag 1

Starten gikk midt på Majorstua fredag 16/06-17 kl. 18:00. Deretter gikk turen via Vinderen, Slemdal og Midtstuen til Tryvannstua. Dette ble en brutal start, med mange høydemetre de første to timene. Men utrolig fascinerende med kontrastene fra bylivet på Majorstua til skogen rundt Tryvannstua, selv om det fortsatt er mye folk rundt Tryvannstua.

Videre gikk turen til Nordmarkskapellet, Blankvannsbråten, trillestien til Kobberhaugshytta, og bilveien i retning Kikut. Jeg følte meg pigg fram til Nordmarkskapellet, men blir alltid sliten av å løpe på sti med sekk, så det var deilig å komme seg ut på veien til Kikut. Nå var det godt utpå fredagskvelden og folketomt. Det var fint løpevær, oppholdsvær og rundt 18 grader.

Det var mye stigning langs Sakariasveien, og nå begynte jeg å kjenne det. Ved Fyllingen var det imidlertid en fantastisk kveldsstemning som fikk humøret til å stige.

Fram til nå hadde jeg løpt i kjent terreng, men nå begynte det ukjente. Fra Fyllingen tok jeg til venstre, på Knappaveien oppover mot Langlimyra. Her er det mye stigning, men koselig terreng. Nå kom villmarksfølelsen - ingen folk å se.

Fra Langlimyra fulgte jeg trillestien ned til Langlia. Nå begynte jeg å bli sliten, jeg hadde løpt rundt 27 km, og klokka nærmet seg 21:30. Planen var å overnatte ved Langlia, men her var det utrolig mye mygg. Jeg valgte derfor å løpe videre til Kringla og overnatte der.

Jeg passet imidlertid på å holde meg over 50 meter fra vannet. Første dagen endte med 30km på 3:42 i effektiv tid.

Det kom en liten regnskur fredag kveld, men ellers hadde jeg en fin kveld og natt. Teltet, soveposen og liggeunderlaget fungerte utrolig bra - se bilde nr. 27209.

Dag 2

Lørdag morgen startet jeg rundt kl. 07:00. Jeg var tung i beina i begynnelsen, men det løsnet da jeg ble varm. På vei opp langs Oppkuvens nordrygg måtte jeg selvsagt stoppe og titte på Svartengrana.

Videre gikk turen forbi Svarten, Bleiksjøen og til Storflåtan. Et fantastisk fint terreng, og nesten ingen folk. Storflåtan i sommersol er utrolig vakkert -se bilde nr. 27208.

Videre gikk turen fra Storflåtan til Sæterroa, og videre over Høgåsen til Langtjern. Det er alltid koselig med sauer når man er ute om sommeren - se bilde nr. 27210.

Fra Langtjern gikk turen langs trillestien til Damtjern. Her greide jeg å tryne på en stein, og blødde fra kneet og armen. Heldigvis kunne jeg bare løpe videre, uten å gjøre noe mer.

Fram Damtjern gikk turen til Løvlia. Bakkene fra Damtjern til Løvlia er brutale, ikke minst når sekken ligger på rundt 7 kg. Været, omgivelsene og sauene reddet heldigvis humøret.

På Løvlia var planen å ta en kanelbolle. Den kanelbollen hadde jeg tenkt på et par timer. Folkene på Løvlia er som alltid kjempehyggelige, og kanelbollen fortreffelig. Se bilde nr. 27213.

Nå hadde jeg løpt ca 22 km, og kommet til stien jeg grudde meg til, nemlig stien fra Løvlia til Skamræk. Den er teknisk krevende og tungløpt. Jeg kom meg igjennom den, og ble overrasket av en fantastisk utsikt mot Heggelivann. Se bilde nr. 27212.

Langs Nordre og Søndre Heggelivann er det kupert, og det hadde jeg glemt. Nå begynte jeg å bli skikkelig sliten, hadde løpt over 30 km, og følte at bakkene aldri tok slutt. Den ene bakken ble avløst av den andre.

Endelig kom jeg ned til demningen i enden av Søndre Heggelivann, og begynte å løpe nedover. Nå var jeg så sliten at jeg slet med å komme under 6 min/km, selv i de bratteste nedoverbakkene. Trøsten var imidlertid at jeg skulle ned rundt 250-300 høydemetre de neste 10 km.

Jeg "rullet" ned alle bakkene, og slet meg bortover slettene mot Skansebakken. Utslitt kom jeg til Skansebakken etter 41 km løping på 5:23 effektiv tid.

Totalt ble det 71 km over to dager. Det gikk ikke fort, men skal farten opp må vekten på sekken ned. Det var en utrolig fin tur, med en sprekk på slutten. Skulle jeg unngått sprekken, eller løpt lenger, måtte jeg tatt en skikkelig matpause på ca. 1 time ved Søndre Heggelivann.

Utstyr

  • Sekk: Osprey Talon 44
  • Telt: Hilleberg Enan
  • Sovepose: Marmot Helium
  • Liggeunderlag: Thermarest NeoAir Xlite Regular
  • Kokeapparat: JetBoil Minimo
  • Løpesko: La Sportiva Ultra Raptor GTX
  • Skalljakke: Rab Flashpoint

Utstyret fungerte perfekt uten problemer av noe slag. Vekten kunne vært lavere, men jeg prioriterte varme og komfort.

Jeg gleder meg til neste gang!


Edit

Flere bilder

Markahistorier - eldre nyheter

18 Jan 2016

Lykken var bedre enn forstanden - eller var det skiegenskapene?

Av Steinar Kjærnsrød | Markahistorier

Noen ganger har man flaks og tilmed dobbeltflaks, og på steder man ikke vanligvis er opptatt av flaks eller uflaks - nemlig i skisporet.

05 Jun 2014

To reservater, tordenvær og en jungel av brukne grantrær

Av Nina Didriksen | Markahistorier

En uke på loffen i Oslomarka fra Romeriksåsene til Krokskogen. Loffen fra baker’n var fraværende, men fenomenet «å loffe» var definitivt tilstede. Planen var å gå en ukes tid i Marka uten en fastspikret rute på forhånd.

20 Des 2013

En romjulstur på isen 1995

Av Odd Tore Saugerud | Markahistorier

Dårlig skiføre i romjulen er ikke noe nytt fenomen. Slik har det vært tidligere også. For eksempel i 1995, da det etter mine noteringer var dårlig med snø helt til starten av februar. Her er en beretning om inntrykkene fra en tur på isen på Bogstadvannet og Sørkedalselva tredje juledag 1995. Tekst og bilder er fra den gang. Det er føyet til et kort kapittel med utsikter for romjulen 2013, med nye bilder som viser noen av forandringene som har skjedd i løpet av 18 år. Om mildvær og regn skulle finne på å slå om til kulde, kunne kanskje denne historien inspirere til en tur på isen om skiføret fortsatt lar vente på seg.