Markas high five

Bli med til de fem høyeste toppene i Marka. På denne turen kombinerer du sykling med gåing. Turen kan også tas på ski, når skaren lokker oss ut av de preparerte sporene.

Fantasi er halve moroa med turlivet. Å drømme over kartet, tenke ut nye turer – og gjennomføre dem. Her er resultatet av en god drøm, en dose besluttsomhet, en fin dag og fire tunge bein.

Jeg hadde lenge ønsket å nå toppene i Nordmarka. De aller høyeste, de fem over 700 meter. Jeg har vært på dem før, men ikke i løpet av én dag.

Vi har hørt om noen som tok dem på en dag på ski. Men når vinteren ikke byr på det skareføret som trengs for å gå ”off piste”, ble det sommer, sykkel og joggesko.

De praktiske detaljer - opp og ned og opp og ned

Vi kjørte til Damtjern, og derfra syklet og gikk vi til Sinnerdammen, en perle av en ubetjent DNT-hytte som byr på stillhet og eventyrskog.

Lørdag morgen trillet vi syklene nordover til Sinnerdalen, og syklet nordover forbi Tverrsjøstallen til kjerreveien nord for Sinnerseter. Herfra gikk vi på og utenfor sti (også kalt bushing) til Helgehaugen og Lamannshaugen før vi returnerte til syklene. Så bar det sørover igjen, rundt Ølja og på blåsti til Markas aller høyeste punkt og vår tredje topp, Svarttjernshøgda, 717 meter over havet. Her er et utsiktstårn som sørger for utsikt over grantoppene.

Deretter var det tid for pause: Et herlig bad i Tverrsjøen, fulgt av diverse engergigivende mat og drikke. Dette skulle være en kosetur og ingen telte verken sekunder, minutter eller timer. En julidag er skapt for å være ute.

On the road again: På vei og trillesti gjennom Bjønnputtdalen og langs Øyangen til Ringkollen, før vi tok beina fatt til topps. Her er det vidt utsyn fra et nesten like vidt topp-parti. Sikteplaten gir gode pekepinner om hva en ser i nær og fjern omegn.

Vel nede igjen flatet vi ut ved Øyangen med en etterlengtet lunsj og et nytt bad, før vi satte kurs mot femte og siste topp: Oppkuven. I ettertid er jeg glad turfølget ikke sa høyt det hun tenkte i Skottakrysset, nemlig at hun lengtet tilbake til bilen. Femtoppsplanen kunne fort ha blitt en firetoppstur der og da. Men slike kjetterske tanker kom altså aldri på banen, så det ble Steinbutjern, Storflåtan, Skotta og Skamrek – og så opp en svææært seig bakke fra Gagnumsetra. Langt oppi lia og vest for Lille Oppkuvvann fikk syklene hvile, mens vi trasket noen seige kilometre på blåsti i Markas vakre indre. Ned igjen tok vi den korte og bratte blåstien som ender mellom Store og Lille Oppkuvvann, og derfra kunne vi (nesten) bare trille ned og tilbake til utgangspunktet ved Damtjern.

Tips

Har du velvillig bakkemannskap kan du knipe inn noen kilometer ved å bli kjørt til Sinnersetra og hentet ved Damtjern eller i Sørkedalen. En solovariant uten overnatting kan være å sette en bil i Sørkedalen dagen før, ta sykkelbussen til Ringkollen og begynne turen derfra. Eller droppe det med bilen, ta sykkelbussen og så sykle helt hjem. Valgmulighetene er mange, se på kartet og lag din egen variant.

Slik var toppene

  • Mest utfordrende: Helgehaugen og Lamannshaugen, her er få stier i terrenget og enda færre av dem på kartet. Det var nok lurt å starte med disse, for bushingen fra Helgehaugen til Lamannshaugen er drøy, full av stikkepinneskog og rotete hogstfelt.
  • Brattest: Stien fra Ølja mot Svarttjernshøgda. 180 høydemeter. Trøsten får være at skiltets 1,7 km nok var nærmere gps-ens 1,2.
  • Lettest: Til Ringkollen, bare rundt 100 høydemeter, dessuten kom solen. Penest toppunkt, med åpen skog, svaberg og storslått utsikt.
  • Tøffest: Oppkuven, siste topp. Vi var tunge i beina, og jeg er glad for at turfølget ikke sa høyt det hun tenkte om å ta av rett til Damtjern da vi passerte skiltet dit…

Turens harde fakta

Turen varte i 10 timer og 49 minutter (inkl. tre bad). Gps-en viste at vi syklet og gikk 73 kilometer. Medbragt pulsklokke viste at artikkelforfatterens kaloriforbruk var 3282 kcal.

The hard facts of Marka's high five

  • Svarttjernshøgda 716,6 moh
  • Lamannshaugen 705,5
  • Helgehaugen 704,5
  • Oppkuven 703,6
  • Ringkollen 701,4

(topphøydene er hentet fra http://www.oslomarka.info/)

Visste du at…

  • Oslomarka har fem topper over 700 meter?
  • det er 99 topper (eller åser) over 600 meter i Oslomarka?
  • Oslos nærmeste 1000-meterstopp er Høgfjell (1010 moh) sør for Vikerfjell?

Litt av hvert om fem på topp

Svarttjernshøgda: Nordmarkas høyeste topp, 716,6 moh. Ligger i Jevnaker kommune i Oppland. På toppen står et utsiktstårn som gjør at besøkende ser ut over granskogen på det flate toppartiet. Tårnet er satt opp av Jevnaker allmenning. På samme ås ligger Puttmyrene, som er Akerselvas kilde. Svarttjernshøgda er en klassiker blant kjentmannspostene, her var sist post i perioden 1998 til 2000. Du finner også en geocache her (sjekk www.geocaching.com). Det går blåmerket sti fra Ølja i øst, og en sti fra Tverrsjøstallen i sør.

Lamannshaugen: Var tidligere vardeplass, en del av et varslingssystem basert på lyssignaler. Har trig.punkt, 705,5 moh. Ligger i Jevnaker kommune i Oppland. Hadde kjentmannspost 1994-1996 og har ny post nå i perioden 2010-1012. Geocachested. Til toppen går det både merkede og umerkede stier fra sør, nord, øst og vest.

Helgehaugen på 705 moh er en utdødd vulkan i Oslofeltet. Ligger i Jevnaker kommune i Oppland. Kalles også Helgjehaugen og Helgjehøgda, på gamle kart het den Elgekollen. Går du over Mylla fra øst mot vest er det Helgehaugen som dominerer i enden av vannet. På toppen ser du ikke utsikten for bare trær, men beveger du deg litt ned og rundt får du glimt av både Mylla og Jotunheimen. Det går flere kjerreveier i området rundt, som forlenges med sti mot toppen (nordvestfra, sørvestfra, østfra). Helgehaugen har vært kjentmannspost, men toppen har (ennå) ingen geocache.

Oppkuven – kremtoppen! Dårlig med utsikt fra toppunktet 704 moh, men et tårn reist i 1993 hever deg over grantoppene og byr på vid utsikt til alle kanter. Naturreservat med mye gammelskog. Den siste bjørnen som ble skutt i Marka falt i Kuvelia nord for Oppkuven. Ligger i Ringerike kommune i Buskerud og er Krokskogens høyeste topp. Navnet kommer fra gammelnorsk ”kufr”, rundaktig topp. Hit går det sti fra flere kanter og den er også fin å besøke på ski. Pga heftige nedkjøringer bør skituren tas når det er mye snø (hvilket sjelden er noe problem i dette området). Skiløypa langs sørsiden av Oppkuvvannet byr på føre til juni. Oppkuven har hatt kjentmannspost flere ganger og du kan også finne en geocache her.

Ringkollen er den laveste, men kanskje den mest kjente av de fem 700-meterstoppene, pga sin nærhet til skiløyper, skibuss, sykkelbuss og hyttefelt. Ligger i Ringerike kommune i Buskerud. Toppen rager vel 701 moh, og her trengs ikke noe tårn for å nyte utsikten! Her står en sikteplate som hjelper deg å peke ut koller og åser i det fjerne. Blant de mest kjente er Norefjell, Blefjell og Gaustatoppen. På vei mot toppen kan du sette deg på en strategisk plassert benk. Ringkollen har hatt kjentmannspost flere ganger, sist i perioden 2000-2002, og det er også flere geocacher å lete opp på åsen. Hit går både sti og skiløype fra flere kanter.

Om artikkelforfatteren

Nina Didriksen er som alle andre født uten ski på beina, men har kompensert og besitter nå fjorten par som brukes så mye som mulig. Har også sykkel. Går tur i alle marker og på steder over tregrensen. Samler på kjentmannsposter, geocacher, 2000-meterstopper og Mikadovarianter. Elsker utsikt og utemiddager.


Edit

Flere bilder

Ut på tur - eldre nyheter

01 Apr 2012

Vellykket vårtur til Hurdal 25. mars 2012

Av Steinar Kjærnsrød | Ut på tur

Skiforeningens vårtur til Hurdal søndag 25.mars ble svært vellykket for de ca 30 deltagerne som deltok. Været var veldig bra og skiføret holdt bra på Minneåsen der turen gikk, ikke minst takket være god preparering av de lokale løypekjørerne.

02 Mar 2012

Nittedal på langs

Av Nina Didriksen | Ut på tur

To flate mil gjennom kulturlandskapet. I den ene enden har du bussen (og Lillomarka) og i den andre enden toget (og Nordmarka).

10 Jan 2012

Prosessene bak Skiforeningens føremelding

Av Redaksjonen | Ut på tur

Føremeldingen leses daglig av 15-20.000 mennesker og mange er interessert i enda mer presis og tidligere informasjon om hvilke løyper som skal preppes og er preppet. I denne artikkelen forklares prosessene som ligger til grunn for føremeldingen og hva slags informasjon Skiforeningen formidler knyttet til føremeldingen.