I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Vi ser Gullerudmarka i bakgrunnen. En flåte med sittegruppe er ankret opp i sivkanten.
Se på bildetKjerraten i Åsa er et vel ivaretatt kulturminne. En fredelig onsdag i august var det bare tordenen i det fjerne som lagde lyd her. Det går en grønnmerket sti langs kjerraten oppover i åsen, og ved hjulhuset står det en kjentmannspost fra innebærende periode.
Se på bildetSteinsfjorden i bakgrunnen, og det blir for grønt i dette området. Hurumkroken til høyre i bildet. Området i Steinsfjorden er en del av Steinsfjorden biotopvernområde. Det regner over Holebygda og Tyrifjorden.
Se på bildetHer ligger både DNTs friluftshus og Steinsfjorden Montessoriskole. På denne detaljerte skiltstaken ser du at bare turen til Borger er blåmerket. Men det er mye merker og skilt i dette området. Et flott sted å starte turen, og mange muligheter for å gå stier og veier på kryss og tvers.
Se på bildetTolpinrudsvingen er gamleveien rundt åsryggen. Her er det flott å sykle, og du slipper tunnelen. Veien gjennom Åsa har dessverre blitt en omkjøringsvei for hyttetrafikken, og det kjøres ofte fort her fredag ettermiddag fra Oslo, og søndager mot Sundvollen.
Se på bildetDa vi var på vei ned fra skitur til Damtjern og var kommet til bebyggelsen i Åsa, fikk vi øye på to elger. De brydde seg fint lite om oss, men godtok å bli fotografert.
Se på bildetLitt artig sivområde innerst i Åsa. Her er vi alltid bortom på skøyter, og da er gresset gult. Fra denne vinkelen ser du at Stubdal virkelig er en dal. Mange sykler rett gjennom tunnelen, men det er verd å ta turen utenom Grantopp også.
Se på bildetHer går den gamle skiløypa til Tanbergmoen fra Ringkollen til venstre. Den har jeg kjørt på scooter sammen med Svein Guldbransen på vinteren for en 8-10 år siden. Hadde vel mer enn nok med å holde følge med Svein.
Se på bildetKjerraten er under restaurering, gamle råtne stokker byttes ut. Artig at det er noe igjen å vise frem.
Se på bildetDet er mye lokal flott merking i Åsa, litt artig at skiltene til Valbekken og Djevelens punsjbolle ikke peker samme vei, da det er Valbekken som har laget punsjbollen. Men ser du på kartet, skjønner du hvorfor det er merket slik. Følg blåmerking, så slipper du å gå gjennom et par porter, og sauene holder seg på rett sted.
Se på bildetFor det som ønsker noen ekstra høydemeter og også skal innom Djevelens punsjbolle eller punsjebolle som det står på skilta, etter turen opp til Tiurtoppen, kan dette punktet anbefales. Nok et sted som kunne vært kjentmannspost. God utsikt også mot nord.
Se på bildetMange steder og navn i Åsa slutter på Bråtan/Bråten. Så også denne hytta, som trolig eies av Bjørke gård. Møtte to hyggelig damer på tur. Litt uvant når du går på disse stedene.
Se på bildetSkiløypa mellom Damtjern og Åsa har ikke vært kjørt siden 2016. Men traseen er egentlig finere å gå på beina, enn på ski, i hvertfall for oss som ikke er så gode på ski. Vi ser Steinsfjorden og Finnemarka i bakgrunnen. Det spirer bra om dagen. Bildet er tatt rett nord for Larsbråtan.
Se på bildetI området mellom Stubdalsveien og hele veien bort til og med Gullerudmarka er det et utall av små veier og stier. De fleste er ikke avmerket på vanlige kart.
Se på bildetRett på nedsiden av parkeringsplassen i svingen på Stubdalsveien går det en flott sti/vei ned til Kjerrat nr. 5. Verdt et besøk. Det er ikke lov å kjøre inn veien som heter Bakkebakken. Parkeringa er fint for de som skal ta kjentmannspost.
Se på bildetDet er litt is igjen i Åsa, og Krokskogens rygg og Finnemarka speiler seg i overvannet.
Se på bildetDet er litt lokal merking ute og går. Her ser vi varden på toppunktet, og litt ned i bakken er det en stokk på det beste utkikkspunkt. Minner litt om Buruknatten.
Se på bildetTiurtoppen er ukjent for mange, men den er merket sånn passe fra Friluftshuset i Åsa. Flott utsikt over Steinsfjorden og Holebygda. Seig bakke på slutten, det var mye pusting og pesing på de som kom opp i dag, alle veldig lokale og fra Åsa. Den er ikke avmerket på vanlige kart, men på Open Street står den.
Se på bildetPå vei opp fra Friluftshuset står dette lille sykkelhoppet, fint utført. Korrekt kyllingspor ved siden av for de som ikke vil hoppe. Tipper at du kan hoppe 3-5 meter.
Se på bildetDNT-hytta i Åsa kalles Friluftshuset og byr på ti sengeplasser samt kano- og kajakkmuligheter. Vi leide kajakkene og overnattet på en øy i Steinsfjorden. Fjorden skimtes til venstre. Herfra er det turmuligheter opp i Marka.
Se på bildetNoen av fordelene med turskøyter er at en kommer på litt andre plasser, og får sett steder fra nye vinkler. Her er sivet i Åsa, her går også høyspenten som mange kjenner igjen. Stubdal helt til høyre i bildet, på toppen. NB! Isen er alltid svak der hvor det er siv, så vær obs, og ha riktig utstyr og kompetanse.
Se på bildetTømmerstokkene som skulle fraktes fra Steinsfjorden til Damtjern, fikk festet på en kjettingbit med hake, og denne haken ble hektet inn på en endeløs kjetting, evighetskjetting, som gikk oppover på overrullene på bildet. Haken ble hektet av og på evighetskjettingen på neste kjerrat nær vannhjulet. Kjettingen returnerte deretter på underrullene til starten på Femmer'n, hvor en ny stokk ble festet.
Se på bildetElven fra Damtjern går i en kløft ved siden av fundamentet til hjulhuset, og det er vanskelig tilgjengelig nå når Femmer'n er restaurert. Da vi var der i forbindelse med Roverprøven sommeren 1960, fant vi her de eneste restene etter opprinnelig treverk fra da kjerraten var i drift i perioden 1806 - 1850.
Se på bildetInnløpet til vannhjulet kan sees i øvre høyre hjørne av bildet. Det er et nødutløp rett frem hvor vannet ledes ved driftsforstyrrelser, mens selve innløpet knekker av 90 grader, og vannet går mot en endestopp etter en åpning i renna, hvor det mister hastigheten og faller dødt ned på skovlhjulet. Siden skovlhjulet roterer mot vannstrømmen, ville vannets hastighet ikke kunne brukes til å øke effekten. Dessverre er hjulhuset nå stengt, og det var vanskelig å finne et kameraståsted som viser dette klart.
Se på bildetBildet viser at vannrenna har forholdsvis lite fall mot vannhjulet, og den forandrer retning flere ganger underveis. Bilde nr. 30250 viser at rett før innløpet til vannhjulet gjør den en 90 graders sving, slik at den taper nesten all hastighetsenergi.
Se på bildetDen rekonstruerte vannrenna starter rett nedenfor den kanskje fire meter høye fossen på bildet. Det kan virke noe merkelig at vannhjulet ikke også benyttet fallhøyden i fossen, men vannhjul kan ikke utnytte trykkhøyden i vannet, og også bare dårlig vannets hastighet. Her er det vannmengde og diameter på selve vannhjulet som bestemmer mulig effekt.
Se på bildetHit er det fint å sykle. Selve kjerratstien er merket grønn, og går fra Åsa og til Ringkollen. Denne er kjentmannspost i perioden 2018-21. Det finnes benker her, hvis du vil raste.
Se på bildetDet er fint å sykle deler av strekningen nederst mot Åsa. Små, fine bygde-/gårdsveier.
Se på bildetDet er gjenoppbygget en liten del av kjerraten her i full størrelse.
Se på bildetDette bildet er tatt fra samme sted som bilde nr. 26206 med samme navn, men i en litt forskjellig vinkel. Åsa ligger dypt under det tette tåketeppet, og nå er det Norefjell med nysnø og fritt for dis, som dominerer.
Se på bildetI dag lå den lille p-plassen i enden av Gaupeskarveien under skydekket. En forholdsvis ny flatehogst ga god utsikt over Åsa med det som antageligvis blir de fineste høstfargene der i 2016.
Se på bildetDet ser ganske idyllisk ut på Håkenrud, men på låven har allerede forfallet kommet langt. Bygningene er nok ikke i bruk, men jordet bak låven var nysådd, og det spirte godt der.
Se på bildetPå grunn av industrivirksomhet fra ca. år 1320 til ca. 1900 ble nedre del av Åsa elv kalt Møllebekken. Det er funnet hele seks forskjellige tomter for kvernhus. Møllesteinene i monumentet var i bruk i det siste kvernhuset i fossen.
Se på bildetLangs sykkelruta mellom Åsa og Kalkverket ligger Åsa Landhandleri med utsikt mot Steinsfjorden. Driften startet opp allerede i 1892, og var i alle år et landhandleri av den gamle sorten. Men det ble etter hvert tøft å ikke tilhøre en av de store matkjedene, og i 2011 måtte butikken legges ned.
Se på bildetDenne sagen på Kjerratmuseet i Åsa ble bygget opp i perioden 2004-2007. Tidligere var sagdrift en viktig aktivitet i Åsa. Spesielt viktig var den for Peder Anker, som var avhengig av den da han i sin tid bygget kjerraten. Du kan lese mer om oppgangsagen på siden http://kjerraten.no/index.php?1=oppgangsag.
Se på bildetKjerratmuseet var ikke åpent da fotografen var der i dag, vi ser i alle fall litt av hovedbygningen. Den inneholder en modell av kjerraten i målestokk 1:500.
Se på bildetDet var fint å sykle på Åsaveien i kveld i solskinnet. Bildet er tatt ved Åsakrysset, der sykkelruten opp bakkene til Damtjern starter. Nå gjelder det å ha spart litt energi, for det blir ikke mye hvile de nærmeste kilometerne.
Se på bildetVed Åsa-krysset er dette monumentet satt opp av Åsa vel. Det er til minne om seks hundre års mølledrift i området. Her starter for øvrig Kjerratstien opp til Damtjern og videre til Jonsetangen. Langs denne stien er det satt opp 36 informasjonstavler hvor man kan lese om kjerraten i Åsa. Du kan lese mer om møllemonumentet på siden http://kjerraten.no/index.php?1=monument.
Se på bildetKjerraten i Åsa ble anlagt for å trekke tømmer fra Steinsfjorden til Damtjern og Storflåtan slik at det kunne fløtes videre til sagene ved Lysakerelven. Den besto av elleve kjerrater som trakk tømmeret og en tolvte kjerrat som skulle trekke det videre til Storflåtan. Dette var et gigantisk anlegg som ble bygget i 1803-09, og deretter var i drift til 1850. I dalen langs elva er det fortsatt mange rester etter steinfundamenter til hjulhus, vannrenner og trestrukturen som utgjorde selve kjerratbanen. Bildet viser steinfundamenter der dagens rørgate krysser elva og kjerraten. Det er mye mer enn dette å se når man følger elva.
Se på bildet42 bilder vist.