Markabilder

Her ser du et utvalg av de siste bildene innsendt av våre mange bidragsytere. Klikk her for å se flere bilder.

Nord for Rughaug ligger de to Svarttjerna. På en solrik dag som denne passer ikke navnet særlig bra. Bildene fra dette området viser alle begynnende høstfarger, eller er det tørkefarger?
Søndre Svarttjern
Foto: Odd Tore Saugerud , 21.08.2026
Tørrtreet i forgrunnen har illudert Rugge Stortroll, Rughaugs hersker og beskytter tidligere, men da i vinterdrakt, se f.eks. 27.01.2010. Nå tynger alderen greinene, og de faller av. I bakgrunnen Rughaug med myra og myrtjernet.
Rughaug og Rugge Stortroll
Foto: Odd Tore Saugerud , 21.08.2026
Klekkenputten ligger helt inntil skiløypa mellom Borgersetra og Vambu, og er ikke påfallende vinterstid. Sommerstid er den et pent lite myrtjern, hvor det fortsatt var multer å finne denne dagen. Tidligere var det også kalt Svarttjern, men Klekkenputten er eldre og mer korrekt.
Klekkenputten
Foto: Odd Tore Saugerud , 21.08.2026
Ved Klekkenputten havarerte et tysk Junker JU 52 transportfly 14. april 1940. Besetningen overlevde, og tok seg inn i denne hytta. Tilstanden av den er dokumentert i Markabilder 12.10.2013 og 12.09.2018. Nå har forfallet fortsatt, og ovnen er kastet ut. En søye med lam bor i skjulavdelingen, og passer i tillegg på å vokte kjentmannsposten mot kvitteringer.
Plankehytta ved Klekkenputten 2026
Foto: Odd Tore Saugerud , 21.08.2026
En runde til Klekkenputten fra Jonsetangen må gå innom speiderhytta Solbu. Derfra har jeg mange minner fra min tid som speider og kan mimre litt der. Utsikten over Nordre Tvetjern i sol er som vanlig upåklagelig.
Utsikt over Nordre Tvetjern fra Solbu
Foto: Odd Tore Saugerud , 21.08.2026
Tørrtreet i forgrunnen har illudert Rugge Stortroll, Rughaugs hersker og beskytter tidligere, men da i vinterdrakt, se f.eks. 27.01.2010. Nå tynger alderen greinene, og de faller av. I bakgrunnen Rughaug med myra og myrtjernet.
Rughaug og Rugge Stortroll
Foto: Odd Tore Saugerud , 21.08.2026
Klekkenputten ligger helt inntil skiløypa mellom Borgersetra og Vambu, og er ikke påfallende vinterstid. Sommerstid er den et pent lite myrtjern, hvor det fortsatt var multer å finne denne dagen. Tidligere var det også kalt Svarttjern, men Klekkenputten er eldre og mer korrekt.
Klekkenputten
Foto: Odd Tore Saugerud , 21.08.2026
Ved Klekkenputten havarerte et tysk Junker JU 52 transportfly 14. april 1940. Besetningen overlevde, og tok seg inn i denne hytta. Tilstanden av den er dokumentert i Markabilder 12.10.2013 og 12.09.2018. Nå har forfallet fortsatt, og ovnen er kastet ut. En søye med lam bor i skjulavdelingen, og passer i tillegg på å vokte kjentmannsposten mot kvitteringer.
Plankehytta ved Klekkenputten 2026
Foto: Odd Tore Saugerud , 21.08.2026
En runde til Klekkenputten fra Jonsetangen må gå innom speiderhytta Solbu. Derfra har jeg mange minner fra min tid som speider og kan mimre litt der. Utsikten over Nordre Tvetjern i sol er som vanlig upåklagelig.
Utsikt over Nordre Tvetjern fra Solbu
Foto: Odd Tore Saugerud , 21.08.2026
Isielva kunne krysses tørrskodd i dag, så da forlot vi brenneslene og gikk veien på østsiden tilbake. Kjaglienga er ikke bebodd lenger, men graset klippes, og noen hageblomster er fortsatt oppestående. Flaten mot syd som før var dyrket mark, vokser til.
Utsikt mot syd fra Kjaglienga
Foto: Odd Tore Saugerud , 19.08.2026
Nedre Mastekastet lå en plass på en liten flate på åsryggen ned mot Isielva. Her var i 1865 plass til to hester, fire kyr og åtte sauer. Det er flere bilder og mer informasjon i Markabilder, søk på Mastekastet.
Våningshuset på Nedre Mastekastet
Foto: Odd Tore Saugerud , 19.08.2026
På et stykke morkent tre rett før Nedre Mastekastet holder denne merkelige veksten til. Den ser ut om en klump laksrøde minifiskeegg, sammenlign med størrelsen på barnålene. Sannsynligvis en slimsopp: Tubifera Ferruginosa, Red Raspberry Slime Mold, Lachsfarbige Fischeierscleimpilz, Bringebærslimsopp. Observert 415 ganger i Norge.
En merkelig vekst
Foto: Odd Tore Saugerud , 19.08.2026
Blåstien fortsetter fra Isielva oppover i dalsiden av den trange Sirisdalen mot Knappnæring og Holmevann. Dalbunnen er vanskelig tilgjengelig med kratt og vindfall. Her holder en familie med tresopp til.
Sirisdalen
Foto: Odd Tore Saugerud , 19.08.2026
Brua over bekken fra Holmevann rett før Isielva var nok i utgangspunktet kraftig, men uten dekke og med sleipe bærestokker er den ikke nyttig lenger. Bekken er ikke vadbar i flom.
Brua over bekken fra Holmevann
Foto: Odd Tore Saugerud , 19.08.2026
Snaue 200 meter nord for Søndre Kjaglia har det gått et betydelig ras slik at veien nå er vesentlig smalere og kanskje også ustabil. Det som ser ut som en steinete vei nedenfor, er Isielva med liten vannføring. Høydeforskjellen dit er 12 meter.
Kjaglidalsveien raser også ut
Foto: Odd Tore Saugerud , 19.08.2026
Kjaglidalsveien på vestsiden av Isielva blir stadig mer tilgrodd etter veidelet ved brua mot øst. Her ved Søndre Kjaglia var villniset høyt og armert med brennesle. Tidligere var dette en ganske bra sykkelvei.
Kjaglidalsveien gror igjen
Foto: Odd Tore Saugerud , 19.08.2026
Oversiktsbildet over elveløpet viser at elva er grønn i partier. Dette bildet viser årsaken: slimaktig grønske over steinene. Dette gjelder området der reservoaret ovenfor demningen var, og muligens også videre nedover. Videre oppover elva observerte vi ikke slik grønske.
«Nye» Isielva: ei grønn elv?
Foto: Odd Tore Saugerud , 19.08.2026
Slik tar elveløpet ved Bjørumsaga seg ut ett år etter at demningen ble fjernet. En steinørken med nærmest en stor bekk i bunnen. Til tross for at konsesjonsbetingelsene krever plastring med duk over fillerlag og steindekke med passende steindimensjoner er intet gjort her, bare noen steinterskler lenger nedstrøms. Bruene som ble skadet, er fortsatt stengt.
«Nye» Isielva
Foto: Odd Tore Saugerud , 19.08.2026
Fra en liten kolle langs Vettaliveien er det fortsatt ganske bra utsikt mot Holmenkollbakken og Midtstubakkene, med Holmenkollen kapell som ekstra bonus. Det er interessant å sammenligne dette bildet med Erik Unnebergs bilde fra 30.04.2007 (https://markabilder.imageshop.no/1033478/Detail/Index/3559750), som viser det gamle stillaset i Holmenkollbakken.
Holmenkollen og Midtstubakkene
Foto: Odd Tore Saugerud , 16.08.2026
Bildet viser toppen av stupet mot Båntjern hvor bekken fra nord renner over. En uventet regnskur hjalp ikke på vannføringen, fortsatt bare et ubetydelig sig og et par små vanndammer. Sommeren 2026 har så langt vært svært nedbørfattig.
Toppen av fossen ved Båntjern
Foto: Odd Tore Saugerud , 16.08.2026
I klyngen av grantrær finnes en fuglekasse, som viste seg å være uten hull, men med hengsler og byttemiddel for geocachere. Hit opp blir det nok trafikk fra Båntjern. Dopplereffekten er kjent fra lydkilder i bevegelse, men har romanen noe med den å gjøre?
Fuglekasse uten fugl og hull
Foto: Odd Tore Saugerud , 16.08.2026
Erlend Loes roman «Doppler» ble utgitt i 2004, så utsikten i retning Båntjern som inspirerte ham da, har etter hvert grodd til.
Utsikt fra Erlend Loes leirplass
Foto: Odd Tore Saugerud , 16.08.2026
Erlend Loes roman «Doppler» er inspirert av denne plassen nord for Båntjern, hvor Loe selv hadde sin leirplass. Her er etterlatenskaper som gjenglemt teltduk, kasserolle med lokk og colaflaske av glass.
Inspirasjonen til Erlend Loes «Doppler»
Foto: Odd Tore Saugerud , 16.08.2026
Beskrevet rute til Sterkerud går et langt stykke på ganske ny skogsbilvei, varmt og kjedelig. Tilbake gikk vi over en åsrygg med det inspirerende navnet Steinryggen. Ingen steiner, men en mosegrodd bergrygg med spredt furuskog. Mot øst langt ned i Delingsdalen med skogsbilveien, mot vest like bratt ned i Djupdalen.
Åsryggen Steinryggen
Foto: Odd Tore Saugerud , 15.08.2026
Vanligvis tar jeg bilder av hytter i forskjellige stadier av forfall, også speiderhytter. Det var derfor gledelig å se den velholdte hytta på Sterkerud. Honnør til dugnadsgjengen!
En meget velholdt speiderhytte
Foto: Odd Tore Saugerud , 15.08.2026
På Sterkerud var det innsats av speidereledere/foreldre på dugnad. På programmet sto flaggstangpuss, takrens, tilleggsisolering og vedhugst. Som gammel speider var det artig å ha en prat med andre gamle, men yngre speiderledere i et miljø hvor speiding fortsatt er «in».
Dugnad på speiderhytta Sterkerud
Foto: Odd Tore Saugerud , 15.08.2026
Årets begivenhet, den delvise solformørkelsen, holdt seg bak skydekket. Dette bildet tatt kl. 20.03 fra Løkenhavna, Kolsås, viser det som var mest synlig der nær maksimum formørkning kl. 19.57. Det lille man kan se av solen, viser ingen måneskygge, men lysstyrken er merkbart redusert, og lyset har et sterkt rødlig skjær.
Solformørkelse over Høgbrennåsen
Foto: Odd Tore Saugerud , 12.08.2026
Denne benken nær Varingskollen stasjon viser vei til de ulike stiene. De fleste er også merket eller skiltet.
Multifunksjon
Foto: Nina Didriksen, 06.08.2026
Ved bekken til Setervannet starter underholdningen med å klore seg oppover den bratte åssiden med skrenter og urer. Terrenget frem til denne plastbåten er god oppvarming. I dette området er GPS-dekningen svært dårlig, og GPS-sporet viser blant annet at jeg tok et par turer ut på Setervannet underveis.
Plastbåt ved bekken til Setervannet
Foto: Odd Tore Saugerud , 04.08.2026
Frem til Setervannet er det traktorvei, derfra til bekken nedenfor Kringlefjellet og Milorg-celle sti av varierende kvalitet. Hit kommer også stien fra nord. Vi mener at alternativet fra syd er både kortere og mer interessant. Parkeringsmuligheter ved Selvik. Stien derfra er blokkert.
Bekkeutløpet i Setervannet
Foto: Odd Tore Saugerud , 04.08.2026
Det som er merket som sti på turkartet, er i virkeligheten en eldre tømmervei for traktorer. Etter Korsgården ville Bjørnebærstien vært et passende navn, senere ble det stort sett bra opparbeidet tømmervei. Bildet viser typisk bredde og kvalitet på den vanskeligste strekningen underveis.
Stien mot Setervannet
Foto: Odd Tore Saugerud , 04.08.2026
Fra Grimsrudveien (Fv2684) over Nordre Rørvik til sydenden av Setervannet er det merket sti på turkartet. Ca. 2 km én vei, ca. 175 høydemeter, for det meste gjennom skog. Underveis passerer den Korsgården, jakthytte med utlagt reveåte.
Forbi Korsgården mot Setervannet
Foto: Odd Tore Saugerud , 04.08.2026
Det er ingen gamle hus på Stinaløkka, men et par ansamlinger av store steiner inne i små treklynger. Dette er ganske typisk indikator for fundamentrester av bygninger.
Fundamentrester på Stinaløkka
Foto: Odd Tore Saugerud , 03.08.2026
Stinaløkka var en husmannsplass i Asker kommune under Dikemark. Plassen har navn etter Stina Persdatter fra Värmland, som bodde der i 1875. Vollen er/var beitemark, men ingen dyr var å se denne dagen. Den var også arena for store og mindre orienteringsløp, og jeg har startet her flere ganger.
Vollen på Stinaløkka
Foto: Odd Tore Saugerud , 03.08.2026
På Slåttebråtan nord for Brennåsen er alt i orden, tak, beising, vinterved og solcellepanel fra ca. 1985. Vollen er slått eller ganske fin blomstereng, men utsikten til Oslofjorden derfra er snart historie.
Slåttebråtan i god hevd
Foto: Odd Tore Saugerud , 03.08.2026
Med sine 360,7 meter over havet er Brennåsen det høyeste punktet i Kjekstadmarka. Nå er det dekket av høy skog, men et trigonometrisk fastmerke og festepunkter for et fotsignal viser at her har det tidligere vært fri sikt.
Post 6 Brennåsen
Foto: Odd Tore Saugerud , 03.08.2026
På denne store myra i Kjekstadmarka er den på noen kart merket med Verkensmåsan på den vestlige delen og Breimåsan på den østlige. Bildet viser i så fall Verkensmåsan. For søk i Markabilder anbefales Verkensmåsan, for Breimåsan finnes i mange marker.
Verkensmåsan eller Breimåsan?
Foto: Odd Tore Saugerud , 03.08.2026
På flata vest for Verkensmåsan er det tilrettelagt rasteplass med stokker som benker, og også bålplass for våtere tider enn nå. Stort stidele og kasse for besøksprotokoll, dog uten protokoll.
Utsikt mot vest fra Verkensmåsan
Foto: Odd Tore Saugerud , 03.08.2026
Busopphula i Eineåsen ligger rett ovenfor driftsveien til Solfjellstua, men er ikke lett og risikofritt tilgjengelig med bratt sti og ur fra veiviseren. Bildet viser hulen i øvre venstre hjørne og postplasseringen rett over midten av bildet. Bare rammekanten synes, og tekstsiden vender mot hulen. Et snillere alternativ kan være en jordsti som tar av ca. 30 meter videre langs veien.
Post 16 Busopphula
Foto: Odd Tore Saugerud , 02.08.2026
Haugsekra var en gammel plass høyt oppe i lia øst for Burudvann. Følg stien fra hyttene mot vest til en (uttørket) vannfylt grop, ta av mot venstre der på et svakt tråkk i tett granskog til posten. Bruk GPS! Stien fra gropa fortsetter ned lia. Den siste delen er den fullstendig ødelagt av skogsmaskiner. Lønn for strev er utsikten over Burudvann fra hytta over stupet.
Plassen Haugsekra
Foto: Odd Tore Saugerud , 01.08.2026
Kjentmannsheftet beskriver veien videre som sti i gamle traktorspor, til posten ytterst på en kolle med utsikt til fjorden. Bildet viser posten sett fra kollen/åsryggen. Den ligger på en liten hylle i lia syd for åsryggen, og utsikten er begrenset. Ikke synlig fra stien, og mange andre koller med utsikt langs stien før den. Dårlig kart, GPS er nødvendig.
Post 17 Krokskogstupene
Foto: Odd Tore Saugerud , 31.07.2026
Traktorveien fortsetter etter vadet under en høy, nær loddrett fjellvegg. Videre nedover til elva er det nesten like bratt. Atie litt nedenfor midten av bildet antyder dimensjonene. For flere bilder av elva, dalen og området videre mot vest, søk på Sønsterud.
Traktorvei under høyt stup
Foto: Odd Tore Saugerud , 31.07.2026
Traktorveien fra Nesseterveien krysser Sønsterudelva på et av de få flatere partiene. Oppstrøms er dalen trang, nedstrøms er det et ganske høyt fossefall. Denne dagen var elva en liten bekk, men i flom er den noe ganske annet.
Traktorvad over Sønsterudelva
Foto: Odd Tore Saugerud , 31.07.2026
Kjentmannsheftet beskriver start til post 17 Krokskogstupene på en traktorvei forbi en garasje. Halvparten av den er en stor skipscontainer, den andre halvparten nærmest en carport som fungerer som lagerplass. Det mest spesielle er påbygget bak containeren. Det inneholder en campingvogn. Ved siden av den avpillede knokler av et lam.
Garasje med noggo attom
Foto: Odd Tore Saugerud , 31.07.2026
Vollen er fortsatt åpen, men bare en stubb av store tørrtreet står igjen. På vollen ligger det et par falne tørrgraner, og rundt vollen har det blitt mange flere. Stien ned til Asdøla og parkeringsplassen går stedvis gjennnom løv- og graskratt, og inneholder flått.
Askenbergsetra fra vest
Foto: Odd Tore Saugerud , 29.07.2026
I det første kjentmannsmerkeheftet fra 1990 het setra fortsatt Aschenbergsetra, men nå er navnet fornorsket. Her er inngangen til setervollen fra Asdøltjern. Også stien derfra er bratt, men greiere enn den fra Sylling.
Askenbergsetra fra øst
Foto: Odd Tore Saugerud , 29.07.2026
Før det siste trange partiet før demningen i Asdøltjern går det en svært bratt sti i jordbakke med småskrenter opp fra juvet. Her hadde vi fått nok av elva og krabbet opp denne til skogsbilveien. Akkurat dette stikrysset er tegnet korrekt i Asdøljuvet, men karttegneren til Norgeskart har ellers tegnet inn stien på grunnlag av falske rykter.
Opp fra Asdøljuvet
Foto: Odd Tore Saugerud , 29.07.2026
I et trangt parti et stykke ovenfor Storfossen i Asdøla er det på nordsiden gasslommer. En av disse danner en portal, se bilde fra 18.07.2014, søk dato eller Asdøl. Under flommene har en rotvelte kilt seg fast i den og laget et hinder. Nyt synet av blåklokkene før du forserer hinderet!
Steinportal med rotvelte
Foto: Odd Tore Saugerud , 29.07.2026
De fleste bildene på Markabilder viser Storfossen i Asdøla med stor vannføring. Fossen er også dekorativ ved liten vannføring. Videre er det vaier til å holde seg i et stykke der stien er vasket bort. Turistene snudde der.
Storfossen
Foto: Odd Tore Saugerud , 29.07.2026
I den store elvesvingen i Asdøljuvet før Storfossen gikk stien helt nede ved elvebredden. Her stien vasket helt bort. Bildet viser starten og slutten av bortvaskingen. I den bratte jordbakken videre var stien intakt, men uttørket med små, løse rullesteiner. Ikke turistvennlig.
Bortvasket sti
Foto: Odd Tore Saugerud , 29.07.2026
Asdøljuvet bærer sterkt preg av storflommene som har vært de siste årene. Allerede der blåstien går ned til elva fra parkeringsplassen, er det drivstokker på kryss og tvers og utvasking av stien. Litt høyere opp ligger disse stammene på tvers, med tilhørende vase av drivved.
Stammer på tvers
Foto: Odd Tore Saugerud , 29.07.2026
Sommeren 2008 var det kyr med kalver på beite på vollen på Askenbergsetra. De var ganske innpåslitne. Det må ha vært litt av en jobb å få dem opp hit, om de da ikke kom fra øst. Det var et høyt tørrtre rett ved siden av veiviserstolpen, da tettvokst med kjuker. Bildet ble tatt 24.07.2008 kl. 14:08.
Kyr på Askenbergsetra
Foto: Odd Tore Saugerud , 29.07.2026
Fotografen sov ute på Krokskogens kant og våknet halv fire. Da åpenbarte dette synet seg: fullmånen over Finnemarka.
Fullmåneutsikt midt på natta
Foto: Nina Didriksen, 29.07.2026
Småbruket lå i en flatere del av terrenget, men nær kanten på en trang dal med stup og bekk i bunnen. Ned dit var det opparbeidet sti for henting av drikkevann. En alternativ rundtur til Skogen er fra Røyken vgs. på sti mot Herstadheia rundt Høgåsen til hytta og retur delvis på skogsveien Jakslandsåsen. Vesentlig mindre stigning og mer skogsti.
Drikkevannskilden til Skauenhytta
Foto: Odd Tore Saugerud , 28.07.2026
Siden dette opprinnelig var et våningshus, er det rimelig at det hadde en ovn, og at taket var dekket med vanlig murstein. Huset kunne også stått på pilarer som de regelmessige, utkilte steinene, eller de kan ha vært deler av en grunnmur.
Ovn i Skauenhytta
Foto: Odd Tore Saugerud , 28.07.2026
Skauenhytta var ikke en skjult, primitiv hytte som de motstandsbevegelsen vanligvis bygget, men en del av småbruket Skogen nordøst for Hyggen. Den var våningshuset der, nå brukt som hytte og utleid til Osvaldgruppa, brent ned av tyskerne. Den utgravde ruinen foret med steinmur var kjelleren i huset.
Skauenhytta i Kjekstadmarka
Foto: Odd Tore Saugerud , 28.07.2026
Oppegårdgårdene ligger fritt og fint på moreneryggen syd for tjernet. Ryddet i vikingetiden, lett og fin jord som ga tidlig avling av poteter og grønnsaker. Nå begynner allerede kornet å få høstfarge.
Oppegårdgårdene
Foto: Odd Tore Saugerud , 20.07.2026
I skiløypetraseen sør for Bønnerudtjern er det lyng og bregner som dominerer nå midt i juli. Litt fuktig etter lørdagens regnvær, men den forrige uka med opp mot tretti varmegrader har tørket ut mye.
Grønt i Grenadertraseen
Foto: Nina Didriksen, 20.07.2026
På vår tur rundt Oppegårdstjernet hadde vi akkurat passert badeplassene Jenteberget og Gutteberget, og kom deretter til denne lille øya som også var en badeplass. Men nå var den erobret at gjess og måker, og med all deres avføring var den ikke særlig egnet for bading eller soling.
Liten øy og badeplass i Oppegårdstjernet
Foto: Odd Tore Saugerud , 20.07.2026
Vika mot nord går over i myrer, og i vika er det gode forhold for både gule og hvite vannliljer. Her er også gamle, falne trestammer som alle skogsvann må smykke seg med.
Nordvika i Oppegårdstjern
Foto: Odd Tore Saugerud , 20.07.2026
Under krigen lå Oppegårdstjernet langt til skogs, så dette var et sted hvor det var ganske trygt for motstandsbevegelsen å ha et møtested. Hytta ble innviet 9. oktober 1943 som festhytte for bygda.
Nubba ved Oppegårdstjernet
Foto: Odd Tore Saugerud , 20.07.2026
I nordenden av Oppegårdstjernet er det passe fuktige områder hvor urten kattehale trives. Her er den i tidlig blomstring. I tillegg til et tiltrekkende utseende var den også nyttig ved garving og som blodstillende middel.
Kattehale ved Oppegårdstjernet
Foto: Odd Tore Saugerud , 20.07.2026
Bildet viser ullvarefabrikkens fabrikkbygning sett fra sørøst. Bygningen har imponerende dimensjoner og strekker seg nesten 140 meter i lengde. I bakgrunnen vokser kraftige cumulusskyer raskt til og varsler styrtregn og tordenvær i områdene vest for Tyrifjorden.
Fabrikkbygningen ved Kistefossdammen
Foto: Odd Tore Saugerud , 17.07.2026
Bildet viser den ca. 520 meter lange Kistefossdammen sett fra nord. Bygningen på høyre side er fabrikkbygningen, som ble kjøpt av De Forenede Uldvarefabrikker i 1921. Demningen og kraftstasjonen fulgte med på kjøpet, og det hele var i drift til ullvarefabrikken ble lagt ned i 1958.
Kistefossdammen i Heggedal
Foto: Odd Tore Saugerud , 17.07.2026
Kistefossen var opprinnelig et smalt og relativt beskjedent fossefall. Med byggingen av demningen i 1911 og en påbygging i 1918 ble den tilgjengelige fallhøyden økt til om lag 10 meter. Kraftverket fikk installert to turbiner med en samlet ytelse på 158 kW. Ruinene og plasseringen av turbinene, omtrent midt i fallhøyden, tyder på at det var Francisturbiner. Denne turbintypen kan utnytte både vanntrykket over turbinen og deler av fallhøyden nedenfor den, noe som gir høy virkningsgrad.
Kistefossen i Heggedal
Foto: Odd Tore Saugerud , 17.07.2026
Rundt århundreskiftet 1900 utviklet Heggedal seg til et viktig industristed. Kistefossdammen og kraftverket i Grodalselva ble bygget av Viking Gummivarefabrik i 1911 og var i drift fram til 1958, da ullvarefabrikken, som hadde overtatt anlegget i 1921, ble nedlagt.
Kraftverksruin ved Kistefossen i Heggedal
Foto: Odd Tore Saugerud , 17.07.2026
Da Holslinja ble anlagt på midten av 1900-tallet, ble arbeiderne fraktet over Vestre Fyllingen i en kabelbane. En rest av denne står ved bredden
Rester av kabelbane
Foto: Nina Didriksen, 10.07.2026
Knappaveien må være den lengste rette strekningen i Marka. Gøy å sykle på. I det fjerne troner åsen Knappa.
På KnappaveienPå Knappaveien
Foto: Nina Didriksen, 10.07.2026
Det er frodig langs Nitelva nå, og elven flyter rolig mot Lillestrøm og Øyeren.
Doven flyt
Foto: Erik Unneberg, 06.07.2026
Hogsten nord for Store Sandungen i Vestmarka har åpnet opp landskapet, og nedover fra Haveråsen hadde vi i ettermiddag fin utsikt mot vannet.
Ned mot Sandungen
Foto: Erik Unneberg, 05.07.2026
En ettermiddag og kveld med mørke skyer over Vestre Bærum og torden i nord, men ubetydelig regn. Så klarnet det opp til kvelds, og regnet høljet ned over åsene bak Rykkinn. Men både torden og regn kom tilbake og underholdt oss til over klokken 2 om natten.
Gyllen sol og kraftig regn
Foto: Odd Tore Saugerud , 01.07.2026
I ettermiddag var det 28 grader i skyggen ved Østernvannsvingen, men klokken halv ni viste termometeret mer behagelige 25 pluss. Det satte nok disse hestene pris på, der de fraktet sine ryttere innover i retning Østernvann.
Innover mot Østernvann
Foto: Erik Unneberg, 28.06.2026
Selv et godt stykke inn i kvelden var det mange som badet i Østernvann i dag. Vannet holdt 24 grader!
Bading til langt på kveld
Foto: Erik Unneberg, 28.06.2026
Det var en varm dag ved Østernvann, og selv på kvelden var temperaturen høy. Det var fint å sitte og se utover vannet, der det fortsatt var folk som badet. Benkene på bildet er laget ved Østerås skole i oppdrag fra Lions, som har satt dem opp på fine pausesteder.
Kveldsutsikt over Østernvann
Foto: Erik Unneberg, 28.06.2026
Vi er inne i årets lyseste uke, og ved Engervannet er det svært frodig nå.
Midtsommer ved Engervannet
Foto: Erik Unneberg, 23.06.2026
Årets lengste dag var solrik og varm, og en noe sterk vind la ingen demper på gleden ved å ferdes på kyststien ved Høvikodden i kveld.
Frodig langs kyststien
Foto: Erik Unneberg, 21.06.2026
Skal du padle fra Gåslungen til Øyungen, må du nok regne med å gå ut og dytte. Det var stort sett høy vannstand på vår tur gjennom Nordmarka, men ikke nok her til å gli over tømmerstokkene som ligger i overgangen mellom disse to vannene.
Ut og skyve kano
Foto: Nina Didriksen, 21.06.2026
Det er spennende å padle fra Gåslungen til Øyungen. Om overgangen er enkel eller ei avhenger av vannstanden. Dette var de to siste vannene på vårt tredagers kanoeventyr gjennom Nordmarka.
Mot overgangen fra Gåslungen til Øyungen
Foto: Nina Didriksen, 21.06.2026
Langs skiløypa fra Døleløkkene videre langs Petersbekken er det store, åpne arealer som ser ganske tiltrekkende ut på avstand. Dessverre har tunge maskiner ødelagt torvlagets bæreevne. Gårsdagens styrtregn, som stoppet oss før Rumpemyra da, sørget for gjørmestrekk i dag.
Åpent og grønt langs skiløypa
Foto: Odd Tore Saugerud , 21.06.2026
Døleløkkene er kjentmannspost denne perioden med strekket Burudvann p-plass – Rumpemyra tur/retur som anbefalt adkomstvei. Blåsti opp og skiløypa ned er en god anbefaling, men noen strekninger er overgrodde med kratt. Skiløypa følger Petersbekken, som delvis renner i en lang foss, men hogst og vindfall dekker det meste av den. Bildet viser det mest åpne partiet.
Foss i Petersbekken
Foto: Odd Tore Saugerud , 21.06.2026
På «Tidemands Ø», en liten holme i Bjørnsjøen, anla to kamerater hage med blant annet steinmurer, som vi fremdeles kan se restene av. Det sies at hagen ble skylt bort i forbindelse med tømmerfløtingen hver vår, da vannet steg, og at de fortsatte å ro ut med jord for å holde anlegget fint.
På «Tidemands Ø»
Foto: Nina Didriksen, 21.06.2026
Det var et fint lys fra kveldssolen dSiste dag på kanotur gjennom Nordmarka padlet vi blant annet på Bjørnsjøen. Da gikk vi i land på den lille øya som ble kalt Øen. For noen tiår siden var det to menn som hadde sitt lille paradis her, hvor de blant annet anla hage.er skiløypa mot Kikutstua tar av fra veien et par kilometer øst for hytta.
Ilandstigning på «Øen» i Bjørnsjøen
Foto: Nina Didriksen, 21.06.2026
Det var et fint lys fra kveldssolen der skiløypa mot Kikutstua tar av fra veien et par kilometer øst for hytta.
Sene stolstråler i skiløypa
Foto: Nina Didriksen, 20.06.2026
Lørdag kveld kom det horder av knott der vi satt ute ved Hakkloa. En god løsning var å gå seg en kveldstur. Her står vi på Kutangen ved Bjørnsjøen og ser solen gå ned bak Middagskollen.
Solnedgang bak Middagskollen
Foto: Nina Didriksen, 20.06.2026
Da regnbygene hadde gitt seg, åpenbarte en flott regnbue seg i sørenden av Hakkloa..
Etter regn kommer sol
Foto: Nina Didriksen, 20.06.2026
Det kom en voldsom regnbyge med torden over oss da vi hadde slått leir ved Hakkloas bredd lørdag kveld. Etterpå hadde vi utsikt mot været, som fortsatt romsterte nord i Marka.
Utsikt mot uvær
Foto: Nina Didriksen, 20.06.2026
Kjentmannsposten med tema flystyrt i Leirvika i Store Sandungen har allerede fått rykte om vrien adkomst på grunn av et hogstfelt, og derfor passet det bra å gjøre strandhugg fra kano. Samtidig fikk regn og torden passere. Her padler vi videre på vår fine tredagerstur.
Kjentmannspost fra kano
Foto: Nina Didriksen, 20.06.2026
Kanoturgjengen slo leir på en øy i Katnosa første kveld. På kartet er øya navnløs, men markatraver Leif Grenager Koch skriver i en kommentar på Facebook at den ble kalt Kjerringholmen i hans omgangskrets.
Leir på øy i Katnosa
Foto: Nina Didriksen, 19.06.2026
Fra øya nær Sandvikshytta ser vi over mot serveringsstedet og Katnosa gård. Foranledningen er kanotur gjennom Nordmarka.
Sommerstengt på Sandvikshytta
Foto: Nina Didriksen, 19.06.2026
Denne hytta ved Aklangens bredd har ikke noe navn på kartet. Bygningen bak er kanskje en gammel stall. Vi var på kanotur, et tre dagers eventyr gjennom Nordmarka.
Hytte ved Aklangen
Foto: Nina Didriksen, 19.06.2026
Der elva fra Finntjern renner ut i Aklangen, skimtes en steinvegg eller skåvegg, i det grønne til venstre for vannet.
Steinvegg ved Aklangen
Foto: Nina Didriksen, 19.06.2026
Stien mellom Finntjern og Aklangen er den mest kronglete når du skal bære kano og utstyr. Vi sto han av, som det heter, og her er vi straks klare for videre padling.
Klare for Aklangen
Foto: Nina Didriksen, 19.06.2026
Overgangen mellom Buvann og Pershusvann, med selveste Pershusfjell tronende bak, er et av de vakreste stedene i Nordmarka og kan med rette kalles en indrefilet. Vi er på en tredagers kanotur.
I Nordmarkas indrefilet
Foto: Nina Didriksen, 19.06.2026
Vi skal padle kano gjennom Nordmarka, og her gjøres de siste forberedelsene før avgang på Tverrsjøen.
Klare ved Tverrsjøen
Foto: Nina Didriksen, 19.06.2026
Vi tok en alternativ sti tilbake langs stupkanten. Bildet viser et nær loddrett stup, til dels med overheng ned i forkastningskløften hvor bebyggelsen ligger. Bergarten er typisk lagdelt kalkstein. Veivalget endte i en terrengsykkelløype hvor risikomomenter må ha vært målsettingen. Ikke anbefalt for fotgjengere.
Bøsnipas østvegg: loddrett stup
Foto: Odd Tore Saugerud , 18.06.2026
Bøsnipa er kjent lokalt som et utmerket utsiktssted, og her er utsiktspunktet, ca. 115 meter nordøst for toppunktet. Furuens vekst viser at det er værhardt på stupkanten.
Bøsnipas beste utsiktpunkt
Foto: Odd Tore Saugerud , 18.06.2026
Når et toppunkt er markert på kartet, må det undersøkes – blant annet for utsikt. Her var utsikten fraværende, men bergarten var tydelig: lagdelt kalkstein. Allerede på flaten på vestsiden hadde vi sett store flyttblokker av kalkstein med kalkknoller, men de virket noe feilplasserte der.
Bøsnipas høyeste punkt
Foto: Odd Tore Saugerud , 18.06.2026
Rett før oldtidsveien flater ut på åsen Bøsnipa, går den gjennom et parti som er en typisk hulvei. Her hadde en stor gran veltet, slik at det ikke var mulig å fotografere starten nedenfor svingen.
Oldtidsveien Røyken: ekte hulvei
Foto: Odd Tore Saugerud , 18.06.2026
Et område med høy løvskog og brun skogbunn, nesten uten grønn vegetasjon. Orkidéen fuglerede, som snylter på røttene til løvtrær og mangler klorofyll, trives godt i skyggen og er den vanligste planten her. Den står i full blomst, med fem blomsterblader som danner en hjelm, og et sjette som en nedovervendt, splittet leppe med en liten nektardråpe.
Oldtidsveien Røyken: voksested for orkidéen fuglerede
Foto: Odd Tore Saugerud , 18.06.2026
Om starten på oldtidsveien syntes trang og smal, skiftet den raskt karakter. Den er karakterisert som en hulvei opp på åsen Bøsnipa, men for det meste var den mer som en dårlig kjerrevei. Rundt svingen var det en overraskelse.
Oldtidsveien Røyken: bred hulvei
Foto: Odd Tore Saugerud , 18.06.2026
Dette er oldtidsveiens fortsettelse fra Slemmestad ungdomsskole, gjennom tidligere Røyken kommune til Gullaug. Frodig og til dels trangt terreng gjør at en veiviser underveis er nyttig.
Oldtidsveien gjennom Røyken
Foto: Odd Tore Saugerud , 18.06.2026
Blomster i veikanten er et mangfoldig og interessant tema, men denne bestanden er vel av de uvanlige: Her blomstrer ramsløken for fullt, og det kan man nærmest lukte seg frem til. Advarsel til eventuelle sankere: Den kommer til å knase i tennene, for her er det grusvei med både støv og sølesprut.
Blomster i veikanten
Foto: Odd Tore Saugerud , 15.06.2026
Rønningen gård er et gammelt gårdsbruk fra 1887, og tilbyr gjester bonderomantikk og andre opplevelser. Også her er jordene uten beitende dyr, men gårdbrukeren på Persbråtan sier at de kommer snart.
Gjestegården Rønningen under Ramsåsen
Foto: Odd Tore Saugerud , 15.06.2026
Her renner bekken fra området nord for Jordbru ut ved jordet til Persbråtan. Det er slutt med husdyrholdet på gården, men det vil komme en ny bruker med dyr ganske snart.
Gulblomstret jorde uten beitende dyr
Foto: Odd Tore Saugerud , 15.06.2026