På tangen som stikker ut i enden av Dausjøberga er det en solid fortøyningsbolt i fjellet. Skipsfart har det aldri vært på Dausjøen, men i Skarselva ble det fløtet tømmer. Bolten er sannsynligvis et feste for en tømmergrime, som skulle holde tømmeret på plass. Dausjøelva ble også kalt Sagstuelva, fordi det lå et sagbruk ved Sa(u)gstua, ca. 150 m syd for der Berntsberg senere ble bygget.
TweetPå plassene Nordby og Vårnhus viser rimet at vinteren er i anmarsj, mens Dausjøberga på østsiden fortsatt varmes av gylden kveldssol. Og i midten er Dausjøen i ferd med å legge seg. H. O. Christophersen mener forresten at Dausjøen har fått navnet fordi den med sine bratte kanter stort sett ligger i ly for sterke vinder.
Kjentmannsmerkehåndboka nevner brua ved Berntsberg. Men også ved utoset er det mulig å krysse elva. Her er brufundamentene grovt overdimensjonert, og det er en mengde bolter med rester av treverk i fundamentene. Ingen skikkelig sti fortsetter på østbredden. Så er da dette også restene av en demning, bygget i 1910, som regulerte Dausjøen med omtrent to meter.
Ved utoset fra Dausjøen går en trapp ned den bratte skråningen. Starten er vasket vekk, resten mosegrodd. Ikke lett å ta seg ned, ikke mye trafikk, men den leder til en gammel, men fortsatt bra bru.