I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Utsikten ved Heinsteinen
Rett syd for Heinsteinen er det en liten hylle over stupet mot øst som gir vid utsikt. Nå var ikke lysforholdene slik at de innbød til panoramabilder, men det var fortsatt litt sol på Smalstrømhøgda i østenden av Bjørnsjøen. Det nærmeste vannet er Østre Fyllingen, som skilles fra Bjørnsjøen av Damtangen med kraftledningene. I horisonten stikker tårnet på Varingskollen opp.
Se på bildet -
En matbit ved Heinsteinen
Solen var på vei ned, og det kom kald trekk. På tide å starte på hjemveien mot Stormyra og veien tilbake til Elveli. Vi hadde tid til å studere et kart (DNT ut.no) med ekvidistanse 1 meter på vei hit fra flyvraket, og å se enda mer detaljert på det her. Kollen ved Heinsteinen er målsatt til 572,2 moh. Om dette refererer seg til steinen eller den faste ryggen, er ikke oppgitt. Nabokollen mot vest, som det hevdes at er Heikampens høyeste punkt, er 569 moh. Toppen på Heinsteinen er i alle fall ikke mer enn tre meter høyere enn åsryggen på bilde nr. 37972, så da må denne faste ryggen være det høyeste punktet på Heikampen.
Se på bildet -
Heinsteinen sett fra syd
Sett fra syd går steinen til venstre, den vestre, nesten i ett med terrenget, dvs. at den ser ut som en naturlig fortsettelse av den mosegrodde ryggen. Selve Heinsteinen til høyre ligger litt for seg selv, men siden mot den mosegrodde ryggen ser ut som om den kunne ha passet mot denne. Så steinene er nok isens verk, men her heller dens sprengvirkning i sprekker enn som transportør av flyttblokker. Se også bilde nr. 32613 Heinsteinen sett fra nord.
Se på bildet -
Toppbrekk ved Piper Cub-vraket
Som dette bildet viser, var det svært nær at to toppbrekk havnet oppå restene av Piper Cuben. Men ellers i området var det forholdsvis få vindfall og lite toppbrekk. Det satte vi pris på da vi gikk skauleis mot Heikampen og Heinsteinen, terrenget her med tallrike koller og myrhalser er krevende nok uten ekstra hindre. Typisk elgterreng, og ferske elgspor var det overalt.
Se på bildet -
Vraket av Piper Cub LN-TVR 2021
Siden første besøk i 2015, bilde nr. 24506, har det ikke skjedd mye med selve vraket, men høyere og tettere skog har gjort det vanskeligere å finne. Selv om det har vært noe nedbør i det siste, var bekken nå bare et sig blant flere sig, og stup og skrenter er det mer enn nok av i området. Tråkkene er dyretråkk som dukker opp og forsvinner igjen. Det gikk å finne vraket etter hukommelsen, men ellers er nok GPS og helst et detaljert kart best. Turkartet er altfor grovt.
Se på bildet -
Stille morgen før soloppgang ved Bjørnsjøen
Kort tid før soloppgang er det bare en liten bris som lager mønster på vannoverflaten her, rett nedenfor Kikutstua i Nordmarka.
Se på bildet -
Morgenstemning ved Kikutstua
En halvtime før soloppgang demrer det over Kikutstua og bakenforliggende åser. Temperaturen ligger rundt nullpunktet, men antagelig litt over siden det bare er litt rim her og der, og ingen is å se.
Se på bildet -
Vinglete passering
Den er spinkel og vinglete, men vi måtte jo legge inn en tur over hengebroen over Fyllingselva på vår vei. Dette er en av flere broer som ble brukt som arbeidsvei da Holsledningen ble bygget gjennom Marka i 1947-1948. Gammel kjentmannspost og med en geocache som betegnende nok heter «Bikkjas skrekk».
Se på bildet -
Sørgelige rester
Innholdet i stemplingsboksen på Appelsinhaugen har sett sine bedre dager.
Se på bildet -
Trolsk utsikt fra Øyungskollen
Lette tåkeskyer hindret ikke den fine utsikten fra Øyungskollen. Vi ser så vidt demningen til venstre i bildet.
Se på bildet -
Oslos Bratteste er tilbake
Etter fjorårets avlysning på grunn av covid-19, var Oslos Bratteste tilbake i 2021, om enn i en nedskalert versjon når det gjaldt antall deltakere og rammene rundt arrangementet. Men Wyllerløypa var like bratt som før, og mange av løperne var nok glad for muligheten til å få påfyll av væske på toppen av Wyller før de fortsatte videre mot Tryvannstårnet.
Se på bildet -
Flott utsikt fra oppgradert løype 1608
Bymiljøetaten er i full sving med å oppgradere den eksisterende løype 1608 fra enden av Lillevannsveien til Rødkleiva, og snart er det lysløype her. I dagslys kan de som velger denne løypa, glede seg over utsynet over Sørkedalen.
Se på bildet -
Ny lysløype på gang ved Lillevann
Bymiljøetaten er i full sving med å oppgradere den eksisterende løype 1608 fra enden av Lillevannsveien til Rødkleiva. Grunnarbeidet er snart ferdig, og lysmastene kommer forhåpentligvis før snøen i høst. Når det skjer, vil Lillevann straks være et langt mer aktuelt sted å starte eller avslutte en skitur.
Se på bildet -
Utsikt fra Sakariasveien
Denne utsikten viser kanskje mer enn man tenker over i første omgang. I det fjerne synes blant annet Kikutmassivet, Hakklomiddagskollen, Østre Fyllingen og Bjørnsjøen. Snauhogsten i forgrunnen markerer i dalen grensen mot det vernede friluftslivsområdet Glåmene. Godt at flatehogsten ikke kan spre seg videre mot øst.
Se på bildet -
Smedmyra
Dette er Smedmyra sett fra syd omtrent rett nord for kollen i nordenden av myra. Mye blautmyr med putter som antydet på kartet, og noen tuer av samme sort som de som er vist på bilde nr. 24507 fra nabomyra Stormyra. På dette åpne og godt oversiktlige området var GPS-posisjonen kanskje 25 meter feil i retning øst-vest.
Se på bildet -
En putt ved Smedmyra
Dette er putten merket 475 (moh.) på Markadatabasens kart på Smedmyra ved enden av Bjørnebergveien. På det kartet og også andre kart er den tegnet som en nær eggformet putt som ligger i myra. Bildet viser at det ikke er riktig, og på turkart er det da også antydet som putter omgitt av skog. Noe av forklaringen kan være at noen kart er fotografert/synfart etter perioder med mye regn, men i dette myrområdet er det også andre uoverensstemmelser.
Se på bildet -
Glåmputten på Vinterglåmene
Pinnedyret på bilde nr. 37831 står like ved Glåmputten, og er synlig omtrent midt på dette bildet for dem som har god skjerm. Den er en av de to største puttene/kulpene på Glåmene. Her har høstfargene begynt å komme.
Se på bildet -
Et pinnedyr ved blåstien
Pinnedyr, eller vandrende pinner, finnes i mange versjoner, deriblant den største arten insekter. Det på bildet har for lengst sluttet å vandre. Pinnedyr er vegetarianere og kan holdes som kjæledyr, i motsetning til knelere (Mantis) som kan ligne og oppføre seg likt, men er grådige rovinsekter.
Se på bildet -
Furu med tyritopp på Sommerglåmene
Furu dominerer på og rundt Glåmene. Her, ved knekken mot syd på Sommerglåmene, står denne noe skrantende furua med tyritopp. I forgrunnen et av de tallrike blauthølene, dette med mosedekke.
Se på bildet -
Skilt til «Sakrishytta»
Offisielt og på kartene står det «Sakarias -», og noen kilder sier at navnet kommer fra finnen Sakarias som ryddet Finnerud. Skiforeningen og DNT bruker navnet «Sakrishytta» etter finnen Sakris. I Sør-Varanger går det en diskusjon om det samme, hvor det hevdes at «Sakris» er en lokal kortform (talemålsform) for «Sakarias». Allerede forrige generasjon DNT-skilter brukte «Sakris», se bilde nr. 17000 fra 2012, og «Sakrishytta» har også funnet veien inn i Markadatabasen.
Se på bildet -
Lunsj ved Glåmenes «sommersjel»
I 2012 fant vi ut at denne myrputten nær vestenden av Sommerglåmene var et godt uttrykk for vår oppfatning av Glåmenes «sommersjel», se bilde nr. 17001. Her er den fra en annen vinkel. Her fant vi nær blåstien en solrik lunsjplass med sittebenk i stein og god utsikt til Sommerglåmene.
Se på bildet -
Nymerket sti
Ved Fuglemyrhytta står det nå et skilt om at det er 400 meter til Skådalen, og «bratt sti». Terrenget her er generelt kronglete, og en del vil nok sette pris på merket sti.
Se på bildet -
Bare å komme seg ut
Ved Fuglemyrhytta var det rigget til for Friluftslivets uke Kom deg ut-dagen. Søndag formiddag var det nok litt tidlig, for de eneste fotografen så ute, var en gjeng i gapahuken. Fotografen selv trenger ikke noe spesielt arrangement for å komme seg ut.
Se på bildet -
Grønnere utsikt
Vegetasjonen rundt utsiktsstedet på Vettakollen blir stadig høyere og tettere. Utsikten rett øst, som her, og rett vest er like mye grønn som vid.
Se på bildet -
Kveldstur til byfjellet
Litt skarp luft og også litt høstskarpt septemberlys på Vettakollen lørdag kveld. Tre hengekøyer hang klar for Friluftslivets ukes #nattinaturen, men ellers var det ikke så mange folk her såpass sent på dagen. Utsikten sørover er som alltid storslått her fra «byfjellet».
Se på bildet -
Jegersborgdammen
Det kom noen regnbyger denne uken, så de ble bare en liten tur til Jegersborgdammen. Regnvær har også sin sjarm etter en fin og varm sommer.
Se på bildet -
Vann og strøm
Vannet fra Bjørnsjøen kaster seg ned i elva. I svingen skimtes mastene til Holslinja, og bak svingen venter Helvete.
Se på bildet -
Turen gikk kanskje ikke som planlagt
Denne gamle skien lå slengt ved blåstien over Vindernhøgda, og vitner om at noe en gang har skjedd på en skitur. Dette er et stykke fra rødmerket løype. Det er fotografen som har arrangert motivet.
Se på bildet -
Over den flotte Vindernhøgda
Denne åsen er en av perlene i Nordmarka. I dag var det overskyet og hverken mygg eller klegg, utrolig nok, for de siste dagene har det vært plagsomt. Turen gikk på sti og ute i terrenget til ymse turorienteringsposter. Vi ser at stien er noe mer tydelig nå, sammenlignet med dette ni år gamle bilde nr. 17059 , og antar det skyldes at stisykling er blitt populært, det var mange sykkelspor i gjørmepartiene på stien opp nordfra. Det er sikkert en morsom tur videre nedover i bildets utsikt.
Se på bildet -
Villniss i Styggedalen
Noen har plassert en stolpejaktstolpe oppe i den gamle hoppbakken i Styggedalen øst for Bogstadvannet. Etter tråkket i gresset å dømme, er det mange som har registrert et funn her. Vi fortsatte nordover på ymse stier mens vi spiste markjordbær og observerte fugler, blant annet en trekryper.
Se på bildet -
Sommerdag på Glåmene
Ikke minus 18 grader og iskaldt på Glåmene en sommerdag, men behagelige 20 grader og deilig i sola. Og ingen trengsel – her ligger myrene våte og bløte, og det er best å holde seg til blåstien.
Se på bildet -
Noe skjer ved Lille Tryvann
Det ser ut som om brygga ved vannet skal fornyes. I bakgrunnen skimtes Tryvannstårnet. Fotografen var på tur til noen Stifinner-poster før jobb denne formiddagen, og møtte veldig få andre på turen. 3. juni er forøvrig også Verdens sykkeldag.
Se på bildet -
Bading og hopping i Midtstubakkene
Noen tok seg et bad i dammen ved Midtstubakkene denne varme junikvelden. Strømvirvlene som sees i vannet, skyldes nok at det tas vann som sprøytes på plasten i hoppbakkene, der det foregikk trening.
Se på bildet -
Ekstra mye besøk ved Brallebu
Det kommer til å være mye trafikk av folk forbi speiderhytta i sommer. Det ligger nemlig en turorienteringspost rett bak hytta.
Se på bildet -
Viser vei ved Brallebu
Ingen tvil om hvor fasilitetene er ved speiderhytta. Stifinnerposten var også lett å finne.
Se på bildet -
Grei retur fra post
Det ligger en stifinnerpost bak speiderhytta Brallebu. Av HMS-hensyn valgte fotografen stien rundt knausen.
Se på bildet -
Siste tur fra Ullevålseter
Stedvis var det helt greit skiføre i Frognerseteråsen i dag, men det ble nok årets siste i Nordmarka sør.
Se på bildet -
En gruve ved østenden av Båntjern
Ved østenden av Båntjern finnes denne gruvegangen. En eldre dame kunne fortelle at her gjemte hjemmefrontsfolk på flukt seg under krigen. Atie prøvde, men fant inngangshullet trangt. Beboeren der, en stor padde, likte dårlig å få besøk. Det var også åpning under steinen og rota i forgrunnen, så inngangen hadde nok delvis blitt fylt igjen.
Se på bildet -
Båntjern isfritt, men knapt nok løvsprett omkring
På østsiden av Vettakollen var det stort sett bart, Båntjern var isfritt, og bekken ned stupet på nordsiden var nesten tørr. Solrike, men kalde dager har begrenset løvsprett til enkelte bjørker i området.
Se på bildet -
Vårlig radonee i Wyllerløypa
Skiheisen i Wyller har tatt sommerferie, og radoneefolket er alene om å bruke løypa til skiaktiviteter. Det går greit, så lenge de holder seg innenfor den hvite stripa med kunstsnø - i terrenget utenfor er det bart.
Se på bildet -
Mange måter å komme opp Wyllerløypa på
Skiheisen i Wyller tok sommerferie etter forrige helg, og i det vestvendte terrenget er det ikke mye igjen av villsnøen. Men kunstsnøen ligger fortsatt igjen som en hvit stripe, som radoneefolket gjerne bruker til å forlenge sesongen. En syklist har også startet sesongen, mens fotografen gikk til fots.
Se på bildet -
Faste forhold på Bjørnebergveien
Selv om det er på dagen fire måneder siden julaften, er det fortsatt skiføre på Bjørnebergveien. Det er nok en stund siden siste gang løypa på veien ble preparert, men kjølige netter og god pakking gjennom vinteren gjør at snøen fortsatt er fast og fin.
Se på bildet -
Fremdeles greit føre ved Marimyr
Selv i andre halvdel av april er det fortsatt brukbare forhold ved Marimyr. Løypa mellom Tryvannsstua og Skjennungen er fortsatt intakt, bortsett fra de bare partiene ved Lille Tryvann og Skjennungen som alltid dukker opp på slutten av sesongen.
Se på bildet -
Sundet mellom øya og vestbredden
Mellom øya og vestbredden av Store Åklungen ligger et myrområde på om lag samme nivå som dagens vannstand. Siden vannet er demt opp i underkant av to meter, kan øya opprinnelig ha vært landfast. På orienteringskartet fra 2010 er det en interessant detalj her: Nedenfor stupet på bildet er det avmerket en rektangulær bygning. Vi tenkte oss at det kanskje kunne være en milorghytte med stupet som bakvegg, men det var sannsynligvis bare et feiltrykk.
Se på bildet -
Utsikt mot syd fra øyas sydspiss
Fra øyas sydspiss er det fin utsikt over mesteparten av Store Åklungen og omgivelsene i syd. På bildet er Lynhytta synlig mot høyre bildekant.
Se på bildet -
Til den største øya i Store Åklungen
Langs vestsiden av Store Åklungen ligger det en ganske stor og lang øy som rager om lag 30 meter over normal vannstand. Over det smale sundet mellom denne og vannets vestbredd er det laget en steinfylling for adkomst. Den har nå sunket under vann, og oppå er det lagt diverse trestammer og annet rot som man kan balansere over på. Her var forsiktighet påkrevet, for det var blank is stedvis mellom stammene.
Se på bildet -
«Lille Lynbakken» ved Lynhytta
I den bratte lia rett nord for Lynhytta dukket denne steinmuren opp. Den viste seg å være en del av en steinfylling for å jevne ut unnarennet til en hoppbakke sideveis, likt som i bremsebakken på hoppbakken ved Dølerud, se bilde nr. 35933. Atie står rett nedenfor starten på kulen. En steinrøys på en flate litt høyere markerte der hoppet var. Ovarennet ser ut til å være naturlig, ganske flatt, men med muligheter for stor høydeforskjell og fart. Det skal ha vært tre hoppbakker ved hytta, denne ble kalt «Lille Lynbakken». Lyn overtok hytta i 1918, og bakkene er nok bygget etter da. Ingen bakker er synlige på Anders Wilses bilder fra 1920. «Store Lynbakken» lå ved Lorttjern/Svarttjern.
Se på bildet -
Vårtegn på Midtstuen
Først kom svarttrosten, så var det hestehov, og i dag lyste disse hvitveisene opp i veikanten ved Midtstuen utfartsparkering.
Se på bildet -
Vinter i april
Tørrføre og snø på trærne ga skikkelig vinterfølelse denne aprilettermiddagen.
Se på bildet -
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Pipesteinen i høstsol 17.10.2021 14:00
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen