I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Tilløp til måneskinn
Her i skyggen av Barlindåsen var det nesten tørrføre, og dessuten stemningsfullt lys fra en sløret måne.
Se på bildet -
Flammehimmel over Kringler
Noen enslige skispor krysset Kringler under en flammende himmel denne sene ettermiddagen.
Se på bildet -
-
Vårlig i Lillomarka
Åpne bekker både langs og på tvers av løypa blir et stadig vanligere syn, liten tvil om at varmen gir tidlige vårtegn.
Se på bildet -
En ekte topplue i eventyrskogen
Denne lua henger langs skuterløypa mellom Lilloseter og Evensetermyra. Det var nesten eventyrlig morsomt å stå ned der på ski. Bare snille bakker og nesten bare nedover på noe som føltes som silkeføre, selv om det egentlig nærmet seg skikkelig nullføre med fuktig nysnø.
Se på bildet -
Stengt løype? Neida!
Den siste biten av løypa fra Grisputten til Lilloseter står som upreparert. Med god grunn, for her ligger flere trær på tvers. Men det var ikke verre enn at fotografen klarte å åle seg under og forbi, en morsom utfordring.
Se på bildet -
Tunge off piste-forhold i Lillomarka
Mens snøen har båret godt utenfor løypene nord i Marka, viste det seg ikke å være tilfellet i Lillomarka. En avstikker her fra Tryggdalsmåsan ble kortere enn planlagt. Men den var lang nok til at snøen drønnet og søkket opptil flere ganger på flatmark.
Se på bildet -
På grensen til naturreservatet
Etter å ha gått opp fra Grisputten gikk jeg under denne flotte portalen. Da jeg snudde meg, så jeg skiltet på reservatgrensen. Det var flotte forhold med litt nysnø i skuterløypene i Lillomarka denne fredagen.
Se på bildet -
Småløypene venter
Fra Grisputten tok fotografen inn på skuterløypa mot Lilloseter. Flotte forhold.
Se på bildet -
Snøvær over Grisputten
Det er alltid hyggelig å gå forbi Grisputten i Lillomarka. Fredag formiddag snødde det litt, men det ga seg. Herfra gikk ferden ut i småløypene.
Se på bildet -
Strøkent silkeføre hjemmefra
Så fint har det ikke vært her fra Oset på Kjelsås hittil i år, utrolig hva 10-12 cm med snø kan utgjøre av forskjell!
Se på bildet -
Frisk skuterløype
En av de morsomste skuterløypene i Lillomarka går mellom Grisputten og Lilloseter, her på Tryggdalsmåsan skimtes skiltet til Lillomarka naturreservat (fra 2015) på vei ned de bratte bakkene mot Grisputten.
Se på bildet -
Kiosk i barnehagen
Barnehagen på Sinober fungerte utmerket som kiosk, og supplement til kafeen inne. Og at kiosken skulle drives av barnebarn til bestyrer Ellen, var vel nærmest selvsagt.
Se på bildet -
Langs solrike myrer
Sjeldent fine forhold i Lillomarka også om dagen, særlig når man kommer litt opp i høyden som her, på myrene før Sinober vestfra.
Se på bildet -
Ny skøytehelg på Maridalsvannet
Det var litt mindre folk på Maridalsvannet denne dagen enn forrige helg, ref. bilde nr. 36482, som har fått veldig mange treff i løpet av siste uken.
Se på bildet -
Maridalsalpene sett fra Maridalsvannet
Det er ikke helt Sunnmørsalpene, men de nærmeste alpene til Oslo sentrum.
Se på bildet -
Bare Skiforeningen lager dobbeltspor
Det er ennå bare Skiforeningen som lager dobbeltspor for Gjøvikbanen. Men dessverre bare et ganske kort stykke langs banen.
Se på bildet -
Maridalsvannet siste lørdag i januar
Det er mange år siden jeg har sett så mange ute på skøyter på Maridalsvannet.
Se på bildet -
Pølsebål-idyll ved Maridalsvannet
Det var mange som fyrte opp bål langs veien på østsiden av Maridalsvannet i dag.
Se på bildet -
Kjelsåsløpere på hjemmebane
Her, rett sør for Revlitjern, starter den kuperte og morsomme terrengløypa forbi Grisputten til Sinober. Strøkne forhold i dag.
Se på bildet -
Sol i tåka
Nede i dalen lå tåka tjukk, men oppe på Sinober var himmelen blå. Her nærmer vi oss lyset i løype 145 (Movatn - Burås - Sinober), i den siste kneika før Ormetjern forseres.
Se på bildet -
Blide Kjelsås-jenter
To blide Kjelsås-jenter ankom Sinober etter å ha forsert de bratte bakkene fra Burås, veldig fornøyde med å ha truffet på løypemaskinen.
Se på bildet -
Folk overalt!
Skiløperne måtte ta i bruk både vei og løype mot Lilloseter i dag - og likevel var det trangt om plassen.
Se på bildet -
I fint driv mot Sinober
Nå er det til dels fine forhold i mange av løypene i Lillomarka, men det er litt slitt enkelte steder. I dag var det stor utfart og til dels køgåing i de mest brukte løypene, men her oppe mellom Sørskogen og Sinober var det litt mindre folk.
Se på bildet -
Linjer og spor
Etter flere dager med kulde, er det nå strøkne spor også i terrenget i Lillomarka mange steder. Bildet er tatt nordvest for Sørskogen.
Se på bildet -
Bra med folk på Lilloseter
Masse folk i Lillomarka i dag! Til tross for litt krevende føre og slingrete spor, kom mange seg opp alle bakkene til Lilloseter.
Se på bildet -
Her går det egentlig en skiløype
I løypa fra Sinober til Burås (retning Movatn) var det ikke lett å ta seg fram i dag. Her har løypemannskapene en formidabel jobb foran seg!
Se på bildet -
-
To glade skiforeningsmedlemmer
Disse fornøyde skiløperne hadde vært ute siden skumringen i 9-tida, og var strålende fornøyd med de vinterlige forholdene her oppe i Lillomarka.
Se på bildet -
Lillomarka i eventyrdrakt
Det var trolsk stemning i høyden i Lillomarka i dag. Bildet er tatt vest for Sinober.
Se på bildet -
Utfordrende nedkjøring
Vakkert, men teknisk krevende i løypa over Grisputten til Sørskogen - det syns tydelig at for-vinteren har vært mild. Likevel imponerende at Bymiljøetaten har klart å kjøre her. Bildet er tatt nord for Grisputten.
Se på bildet -
Endelig skiføre i Lillomarka
Bymiljøetaten var raskt på pletten etter nattens snøfall, det var til og med satt spor. Vi var mange som satte pris på en tur i nærmarka denne første hverdagen i romjula.
Se på bildet -
Her lå hovedskansen
Skansene ved Lahaugmoen kan fremdeles sees i form av steinhauger i terrenget. De er godt skiltet fra hovedstien på Oldtidsveien over Gjelleråsen. Skiltene er satt opp av lokale historielag i samarbeid med gamle Skedsmo kommune. Her var det en kjentmannspost i 1992-perioden.
Se på bildet -
300 år gamle forsvarsverker
Skansene på Gjelleråsen er godt merket og fremdeles synlige i terrenget. Vel verdt en avstikker fra Oldtidsveien. Kjentmannspost i perioden 1992-1994.
Se på bildet -
Hvitt på Svarttjern på Gjelleråsen
Lille Svarttjern er et populært badested om sommeren, der det ligger et slapt badehåndklekast fra bebyggelsen på Holum skog på Gjelleråsen. I dag snødde det friskt, men ingen hadde (heldigvis) gått ut på den tynne isen. Her i sørende av tjernet begynner turterrenget i den ganske lille Gjelleråsmarka, som er vel verdt et besøk eller flere.
Se på bildet -
Lunsj på Sørskogen
Det var kuldegrader lufta, men i sola på Sørskogen var det tendenser til at rimet smeltet, og behagelig for lunsj i det fri. Praktisk at det var satt opp krakker så høyt oppe at de gylne solstrålene fortsatt kom til, for nede ved husene kom skyggen allerede krypende. Selv om det var 1. juledag, var det ganske bra trafikk inn til Sørskogen.
Se på bildet -
Utsikt mot Øyeren og brede bygder
Litt syd for selve toppen på Brennberget er det en åpning i skogen med utsikt mot sydøst til brede bygder med Øyeren omtrent midt i bildet. Her peker skiltet med «Opptur» nedover, siden toppen er passert på opptur, og nå går stien videre nedover til Sørskogen.
Se på bildet -
Toppsignalet på Brennberget
Toppsignalet på Brennberget er et populært motiv i Markadatabasen, men treet det sto i, har til nå ikke blitt presentert i sin fulle høyde. Treet har nok vokst mye siden signalet sto i toppen av det, og under veksten har både stangen brukket og ståltrådene som holdt det på plass, løsnet fra sine fester, og/eller rustet og blitt dratt av. Nå markere det toppen på DNT-toppturen Sagtomta – Brennberget – Sørskogen – Sagtomta.
Se på bildet -
Kontroll av urtidsposten på Brennberget
Brennberget var post allerede i 1978 i første generasjon av Kjentmannsmerket. Atie kontrollerer at boksen med stempelputen fortsatt er på plass.
Se på bildet -
Liabakken og Sherpatrappen
Fra Liastua var det ganske greit å følge Sherpatrappen opp Liabratta nå når bakken var snødekket. Fra myra og putten i dumpa går den opp overgangen til den tar av mot venstre inn mellom trærne. Der slynger den seg videre oppover, og er bare delvis synlig til den kommer ut igjen i unnarennet der to personer står. Så går den i venstre skogkant og kommer ut igjen der fundamentrestene for stillaset starter, og følger deretter disse til topps. Da vi gikk oppover tre timer tidligere, var det stor trafikk der, de fleste gikk, noen løp, den sprekeste tok to turer opp på den tiden vi brukte opp.
Se på bildet -
Bekk og glatt i Kongedalen
Under denne dagens føreforhold ble turen ned Kongedalen ingen stor opplevelse. Det rant bekk ned hele veien, og all toppmasse var vasket vekk, slik at det bare var en blanding av stein i forskjellige størrelser igjen i veien. De små var løse, de store var sleipe.
Se på bildet -
Øvre Klokketårn
Det var flere som hadde tatt turen bort til klokketårnet før oss. Nå var det vanskelig å varsle at noen skulle nedover, for man måtte ha med hammer eller lignende selv for å lage lyd, da pendelen mangler.
Se på bildet -
Hvitt og vått på Gjelleråsen
Dette partiet fra Oldtidsveien ovenfor det øvre klokketårnet er typisk for forholdene på Gjelleråsen nå: et lag med tung snø på trærne og bakken, men kliss vått og uten tele i jorda. Men i 2011 var det verre, den 29. desember da var skogen helt grønn og bakken var bar eller dekket av et ganske tynt islag. Bilde nr. 15450 ble tatt på omtrent samme sted.
Se på bildet -
Utsikt fra Gubbero
Fra Gubbero er det ganske fri utsikt mot Oslo-gryta og indre del av Oslofjorden. Været er typisk for desember 2020, mørkt skydekke og en blanding av dis og tåke. Men dette var tross alt en av de bedre dagene, med bare lett nedbør og uten tykk tåke. Kikkerten på bilde nr. 35900 var likevel til liten nytte.
Se på bildet -
Bålkos på Gubbero
Fra toppen av Sherpatrappene er det ca. 200 meter sti til gapahuken Gubbero. Her var det bål med fyrbøter og etter hvert bra med turgjengere, faktisk så mange at de stort sett dekket for bålet.
Se på bildet -
Toppen av Sherpatrappene
Her er vi oppe mellom restene av fundamentet til stillaset på Liabakken der Sherpatrappene ender. I lysningen der Liabakken var, er Liastua godt synlig, og foran denne er starten på Sherpatrappene som går ned fra stua og til myra i bunnen av dumpa. Nedenfor oss, omtrent der hoppet var, er to personer fra neste pulje synlige.
Se på bildet -
Bålkos i blåtimen ved Trollvann
Terrenget på østsiden av Grefsenåsen er bratt med flere stup, og stiene er mange. Dette er knapt nok orienteringsterreng, så til og med orienteringskartet er ganske summarisk og detaljfattig. Det var derfor godt inn i blåtimen da vi kom til nordenden av Trollvann. Her var det fortsatt folk på ferde. Noen løp, noen gikk, noen bare satt og noen hadde laget bål og hadde et lite varmt måltid. På Grefsenkollen hadde tåka blitt noe lettere, og skogen var ikke lenger hvit.
Se på bildet -
Ruiner på Grefsenåsens østside
På en liten flate i lia et godt stykke nedenfor hytta til Harald eneboer er det merket av to ruiner. Det viste seg å være minst fem tufter etter bygninger der, alle tørrmurt av lokal stein, som det ikke er mangel på. Bildet viser den største, og bak den, delvis gjemt bak granene, en mye mindre ruin. Foreløpig vet vi ikke noe om bruken av disse bygningene. I den største var det rester etter en jernkonstruksjon, og det så også ut til å være oppmurt gulv i et hjørne for et ildsted. Kanskje er det mer å finne der sommerstid. Nå så vi både rådyr og hare i lia der.
Se på bildet -
Interiør i Harald eneboers hytte
Hytta til Harald eneboer hadde ett rom, og var spartansk innredet. Lys, vann og varme manglet, dvs. en ovn var båret opp dit, men aldri installert. Kjøkkenet var i friluft. Det må ha vært enormt krevende å bo her vinterstid, og samtidig arbeide på Akers mekaniske verksted og dertil gå til og fra jobben. Gjesteboken viser at det nå for tiden ikke er mangel på besøkende der.
Se på bildet -
På vei til Harald eneboers hytte
Harald Grande, bedre kjent som Harald eneboer, hadde både lang og spennende vei til sin godt skjulte hytte. På slutten gikk stien dit under dette overhenget. Ganske praktisk denne dagen, da mildværet i høyden gjorde at det regnet store drypp under alle trær. Men vinterstid med avvekslende våt nedbør og streng kulde måtte dette stykket ha vært mer enn spennende med istapper og issvuller, særlig i mørke.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Sammenhengende skiføre til Sørsetra 11.04.2021 12:54
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen