Et aktivt ansvar for tilrettelegging, bruk og vern av Oslomarka, er sentralt i foreningens drift. Skiforeningen driver fire store og flere mindre stuer/serveringssteder i Marka. Foreningen eier og driver Skimuseet i Holmenkollen, og drifter Holmenkollen Kultur- og Turistanlegg, som er et av Norges best besøkte turistdestinasjoner.

Her kan du få en presentasjon av våre virksomhet på film: 

 

Skiforeningens allsidige virke from Skiforeningen on Vimeo.

Skiforeningen har som sagt formål å inspirere til ski-idrett og friluftsliv, samt arrangere Holmenkollrennene. Organisasjonen arrangere alt fra toppidrettsarrangement for verdenseliten gjennom World Cup i Holmenkollen, til skileik for 10.000 barn. Året rundt har vi en rekke aktiviteter for topp og bredde. Skiforeningen legger tilrette for gode markaopplevelser gjennom å merke og preparere skispor og rydde sykkelstier. Se en presentasjon av våre aktiviteter her.

Foreningen arbeider for sitt formål gjennom bl.a. å:

1. Anlegge og vedlikeholde løyper, sykkelstier, bakker og andre friluftsanlegg
2. Utvikle barns og voksnes skiferdighet og kjennskap til natur og friluftsliv
3. Drive informasjon og opplysningsvirksomhet om friluftsliv
4. Organisere og arrangere friluftsaktiviteter
5. Utdanne ledere/instruktører for virksomheten
6. Drive Skimuseet
7. Drive turmål som sportsstuer og serveringsteder
8. Medvirke til sikring og planlegging av friluftsområder
9. Samarbeid med myndighetene og andre organisasjoner for tiltak som fremmer friluftslivets utvikling

Historie
Ved stiftelsen i 1883 var skiløping en relativ ny konkurranseidrett, og foreningens mål var å spre budskapet om bruk av ski til mer enn et praktisk transportmiddel, drive opplæring av teknikker og å være sentral i å skape en arena for sammenkomst i vennlig kappestrid. Siden 1895 har Skiforeningen delt ut Holmenkollmedaljen, regnet som den høyeste utmerkelsen innen norsk skisport.

Allerede fra slutten av 1880-årene startet Skiforeningen med rydding og merking av skiløyper i Holmenkollåsen, Vettakollen og Tryvannsåsen. Dette var områder hvor Skiforeningen tidlig hadde egne løyperyddere. Det ble også fortalt om skimulighetene i Østmarka, Grefsenmarka, Vestmarka og Krokskogen. Årboken 1896/1897 viser til at det myldrer av skiløpere i Nordmarka. Heldigvis, ble det fortalt, var Kristiania omegn så stor at fremdeles fantes trakter hvor det var mulig å gå alene, men man måtte da selv være forberedt på å gå opp spor. Tog og buss åpnet for skiturer f.eks fra Nittedal, Harestua og Vestmarka og faste løyperyddere ble benyttet også her.

Utvikling i løypeprepareringen
I 1962 skjedde det en «revolusjon» i løypearbeidet. Da ble den tunge stålspaden skiftet ut med aluminiumsspade noe som gjorde arbeidet mye lettere for løypemannskapene. På 1970-tallet ble snøscooteren tatt i bruk til løypepreparering og tidlig på 1980-tallet ble prepareringsmaskinene tatt i bruk. Overgangen til bruk av maskinelt utstyr til preparering har medført en reduksjon i antall løypekilometer Marka sett under ett. En årsak til dette er at fremkommeligheten for scootere og løypemaskiner er begrenset i forhold til tidligere tiders manuelle sporsetting. Den maskinelle utviklingen har gitt et bedre grunnlag for å kunne gi gode spor på varierende snøkvalitet større deler av året.

Skiforeningens virke
Skiforeningens første stue, Skjennungsstua, ble vedtatt bygget i 1910 og frem til i dag har stuer og serveringssteder vært et viktig tilskudd til løypetilbudet.
Vinteren 1901/1902 ble det vedtatt å arrangere lengre «lange» skiturer for skolegutter. Fra 1948 har Skiforeningen hatt barneskiskole, i dag med ca 10 000 deltakere hvert år.

Markaengasjement
Planene for høyspentmaster gjennom Marka førte til at vern og sikring ble et sentralt tema for Skiforeningen. Kraftledningen var hovedsak på generalforsamlingene i 1946 og 1947. Høsten 1946 deltok 30–40 000 mennesker i demonstrasjonstog i Oslo mot mastene. Mastene ble riktig nok bygget, men motstanden mot mastene viste hvilket engasjement som var knyttet til Marka også den gangen. Fra 1950-tallet engasjerte Skiforeningen seg i planene for veibygging, vannforsyning og planer om ny trasé for Bergensbanen. Fra 1970-tallet var sentrale temaer egen lov for Oslomarka. Forslaget omhandlet blant annet bosetting, boligbygging og hyttebygging. Ny trasé for Bergensbanen gjennom Marka var igjen aktuell på 1990-tallet. Tunneler og masseuttak ville fått store konsekvenser for friluftslivet; Skiforeningen engasjerte seg derfor sterkt i dette arbeidet.

Positive til Markalov
Skiforeningen var hele tiden for markaloven som ble vedtatt i 2009. Vesentlig for Skiforeningen var likevel at det ikke måtte bli vanskeligere å tilrettelegge for skiturer - og friluftsliv med den nye loven. Skiforeningen fikk langt på vei gjennomslag for sine synspunkter under den politiske behandlingen av loven.

Hele året
I dag driver foreningen et allsidig og bredt aktivitetstilbud hele året, med ski-og sykkelaktiviteter i Marka, sommercamp for barn, Barnas Holmenkolldag, Holmenkollen Skimaraton, Holmenkollen rulleskirenn og ski- og rulleskikurs for over 10.000 deltagere årlig.  Foreningens løypearbeid i Marka er finansiert ved hjelp av medlemmene, øvrig virksomhet ved hjelp av sponsorer og driften av Holmenkollen Kultur- og turistanlegg.